Barn som kommenterer andre!?!

[AnonymBruker]

Det kommer helt klart ann på hva som sies. Har en sønn på 5 år med autisme. Det hender at når vi skal gå inn til barnehagen, og han ser et barn, at han sier høyt "du er ikke bestevenn med meg mer." 😅 Da svarer jeg med at det var jo ikke hyggelig sagt. Og prøver å få han til å reflektere litt.

Jeg er veldig nøye på høflighet,  at man skal være snill mot andre:)  men barn sier jo mye rart. Og de er jo ikke alltid istand i den alderen å tenke at det ikke var noe fint sagt.

Men hadde jeg vært henne moren i den situasjonen,  hadde jeg sagt tilbake "hun har et kjempe fint hode, alle hoder er forskjellig."

Ikke lett å vite hva barn mener i forskjellige settinger. Som regel så mener de ikke stygt,  men som ande her skriver at de sier det de observerer. De er i en læreprosess:)

Anonymkode: 9b92e...892

[VARM MELK]

IKC skrev (1 time siden):

En liten digresjon. 

Hvis det hadde vært mitt barn som hadde påpekt at en person hadde stort hode og jeg hadde sagt at det ikke var lov å si, fordi personen kan bli lei seg. Ville ikke jeg da lært opp barnet mitt til at det å ha stort hode er noe å være lei seg for? Fra barnet side er det jo bare en objektiv observasjon, om jeg slår ned på dette tilfører jeg denne observasjonen en verdi. Jeg lærer barnet at stort hode = noe negativt. 

Hadde tenkt å skrive akkurat det samme.  Blir jo som å si når ungen din sier «hun der hadde jammen en blå kjole» - hysj vennen, sånt sier man ikke???

Barn legger ikke verdi i sånne utsagn, før vi lærer dem det.

 

[AnonymBruker]

Barn kommenterer det de ser. De mener ikke vondt. 
jeg ble selv opplært til å ikke peke og ikke prate om fremmende når vi er ute, om jeg hadde spørsmål så kunne vi ta det når vi kom hjem. Jeg mente ingenting vondt allikevel så klarte jeg å spytte ut (og altfor høyt sånn at kvinnen hørte meg) i en alder av 5 år «mamma, kan vi prate om hun der når vi kommer hjem?». Jeg mente ingenting vondt jeg bare lurte på hvorfor hun så ut som hun gjorde. Mamma var selvfølgelig så flau så hun ville bare synke ned i bakken der hun stod men hun var aldri sur på meg, jeg hadde jo ikke gjort feil. Fikk bare pent en tilsiende om at sånne saker kan jeg viske til henne så hun skjønner hvem jeg har spørsmål om. 
barnet mente nok ingenting vondt men jeg skjønner at du ble lei deg, og selvom det kom fra et barn så er det gjerne sånn som sitter med en.

Anonymkode: 7a60f...401

[lillevill]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og hva om hun er det da? Hva om hun sliter med komplekser. Hvorfor er det så vanskelig for foreldre å si til barnet sitt som er 4-5 år, at man ikke skal kommentere andre sitt utseende?

Anonymkode: dc2ed...ade

Det kommenterte jeg fordi man må jobbe med seg selv om man er så sårbar. Det må man fordi man ikke kan kontrollere at foreldre oppdrar barna sine på en måte som passer deg.  Men jeg er så klart enig i at man skal si ifra til sine barn. Det gjør jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2022 den 3.26):

I går på butikken opplevde jeg at en mor kom gående med sin 4-5 år gamle datter hvorpå de stopper opp og datteren ser en stund på meg før hun sier høyt og tydelig "Oi, hun der hadde stort hode mamma" Jeg har opplevd lignende en gang tidligere fra et barn, men da gikk det mer på kroppen min. Denne moren valgte å flytte fokus ved å si(om meg) "men se så fint munnbind hun har på seg". Jeg må si jeg tuslet videre nedover i butikklokalet og ble faktisk litt lei meg, selvom dette var noe som kom fra barnemunn. Hva gjør dere som foreldre i slike situasjoner? Jeg delte forøvrig dette i en gruppe på facebook også. Der fikk jeg mye kjeft fordi de mente jeg forsøkte å være "mammapolitiet" osv. Noen sa også at det var helt innafor at barn kommenterer andres utseende da de tross alt bare sier sannheten. Den er vel litt tynn eller? Andre mente at om jeg tok meg nær av barn slengte kommentarer om kroppen min så burde jeg gjøre noe med det. Det endte rett og slett opp med at jeg var problemet. Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? Men uansett så lurer jeg på hva dere foreldre der ut gjør, og hva dere tror det kommer av at noen barn kommenterer slikt. Selv var jeg en unge som ikke tenkte over forskjellen på utseende til mennesker. Jeg kommenterte dog at nesa til farmoren min så ut som et jordbær. Men aldri ute blant fremmede. Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år gammel at de tankene eksisterte ikke hos meg.

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

ikke noe og bry seg om, hun var jo lita + at barn sier ting rett ut,mente det nok ikke

Anonymkode: d651e...702

[AnonymBruker]

For det første, så mener ikke barn det noe vondt. De utforsker verden og forskjeller og like heter, spesielt i den alderen. 

Og tro meg, når du først har en unge som kommenterer i hytt og pine. Så er det nesten umulig å stoppe dem. Så jeg ble veldig takknemlig når de mitt barn kommenterte, svarte gode svar tilbake. Som feks i ditt tilfelle, så hadde jeg satt veldig stor pris på om du satte deg ned på nivået til barnet og sagt, at det kan hende du syntes jeg har stort hode, men det er ikke så fint å si det høyt, siden noen kan bli lei seg. 

Min løsning ble noen ganger å gå unna de hun prøvde å komtetere, siden det var meg hun ville fortelle det til.... 

Anonymkode: 8162b...101

[AnonymBruker]

Legge til. Jeg syntes mora håndterte det bra, iht oppdrager perspektiv 

Anonymkode: 8162b...101

[AnonymBruker]

Men kjære vene. Er ikke det bare å le av da? Jeg leverte noen (mange) vinflasker i en resirkuleringsstasjon og et barn ropte: Mamma, se, hun der er vel en fyllik?

Synes det var praktfullt.  Hvordan tenker du at barn skal lære seg å ikke kommentere andres utseende og handlinger  hvis de aldri opplever situasjoner som din da? Noterer meg foresten  at barnet gikk fra å være 4-5 til å være i skolealder i løpet av tråden.

Anonymkode: aa6f4...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2022 den 16.28):

Men kjære vene. Er ikke det bare å le av da? Jeg leverte noen (mange) vinflasker i en resirkuleringsstasjon og et barn ropte: Mamma, se, hun der er vel en fyllik?

Synes det var praktfullt.  Hvordan tenker du at barn skal lære seg å ikke kommentere andres utseende og handlinger  hvis de aldri opplever situasjoner som din da? Noterer meg foresten  at barnet gikk fra å være 4-5 til å være i skolealder i løpet av tråden.

Anonymkode: aa6f4...25b

Jeg kommenterte vel ikke at det var skolealder, men selv var jeg 5 år gammel da jeg begynte i 1.klasse. Jeg fyller i slutten av november. Så dette kan fint ha vært et skolebarn. 

Anonymkode: a49df...7fe