Brudd og sorg

[AnonymBruker]

Hei

Min kjæreste gjorde det slutt lille julaften. Forholdet begynte å bli mer og mer seriøst. Han strever med en del problemer mentalt og føler han ikke klarer å være en god kjæreste for meg nå. Jeg må jo bare akseptere hans ønske. 

Jeg har strevd med dating lenge. Nå fant jeg endelig en person det klaffet med og vi er veldig glad i hverandre. Samtidig klarer han ikke forpliktelsen akkurat nå - det blir for mye. Han føler seg deprimert, har en angstlidelse, er utmattet og har null energi. 

Jeg er så lei meg for at det nå er slutt. Jeg vet det viktigste nå er at han blir frisk og finner tilbake til seg selv. Samtidig er jeg knust over å ikke få være sammen med han og bygge videre på det vi startet. 

Jeg er 36 og har innsett at dette trolig var siste håpet mitt ifht å få familie😢 Om jeg velger å starte forfra med noen nye vil det ta så lang tid at en familie er helt urealistisk. 

Jeg begynte virkelig å tro på at denne mannen var fremtiden og at vi skulle bygge videre på forholdet og realisere de tingene vi snakket om😢 Nå må jeg stake ut kursen alene uten han. Jeg orker ikke å gå ut å lete etter noen ny. Jeg har så sterke følelser for han at det gjør vondt å tenke på en hverdag uten han. Nå står jeg igjen helt alene og vil bare krype under dynen og bli der😭 Klarer ikke å stoppe tårene😭

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært denne mannen, og det er helt utrolig sårt. En ønsker dama mer enn det en kan tilby selv, og håper hun finner noen son kan gi henne dette. Han er nok på samme kjipe sted som du er. 

Anonymkode: 0023e...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg kunne vært denne mannen, og det er helt utrolig sårt. En ønsker dama mer enn det en kan tilby selv, og håper hun finner noen son kan gi henne dette. Han er nok på samme kjipe sted som du er. 

Anonymkode: 0023e...6d2

Tusen takk for svar.

Veldig leit å høre at du kjenner deg igjen i situasjonen😢 Jeg har forstått at denne situasjonen må være utrolig sårt for han og jeg håper virkelig han gjør det han sier og får hjelp. Da vil han på sikt forhåpentligvis få det bedre. 

Jeg tror du har rett i at han har det like vondt som meg... Han spurte om vi kunne være venner parallelt med at han tar tak i problemene sine. Det sa jeg ja til. Jeg er jo glad i han og ønsker ikke å bare stikke fra en person som ikke har gjort meg noe galt. Han har vært dønn ærlig med meg om at dette ikke har noe med hva han føler for meg og at det er kun meg han vil være sammen med. Det stikker langt inn i hjertet å høre dette når dette er alt jeg ønsker også😭

'Utfordringen' nå er at han tar kontakt og skriver på samme måte som om vi enda er sammen😭 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

Jeg er 50 år. Ventet til jeg var 37 år med å få barn. Det ble brudd med barnefar nå. Jeg er utrolig glad for barna. Var jeg deg ville jeg tenkt sæd donor/kunstig befruktning/adopsjon El.l. Jeg lover deg, du trenger ingen mann for å lage din familie. Så møter du muligens den perfekte mannen underveis, som tar i mot deg og det som da er ditt barn, med åpne armer.

Anonymkode: 0d38b...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 50 år. Ventet til jeg var 37 år med å få barn. Det ble brudd med barnefar nå. Jeg er utrolig glad for barna. Var jeg deg ville jeg tenkt sæd donor/kunstig befruktning/adopsjon El.l. Jeg lover deg, du trenger ingen mann for å lage din familie. Så møter du muligens den perfekte mannen underveis, som tar i mot deg og det som da er ditt barn, med åpne armer.

Anonymkode: 0d38b...32d

Tusen takk for svar.

Trist å høre at du også gjennomgår brudd, håper det går greit med deg i prosessen. 

Takk for rådet vedr bruk av donor e.l. Det fungerer nok godt for mange. Ønsket mitt har alltid vært å finne noen å tilbringe livet med og så skape en familie med den personen. Det ønsker jeg enda😢 Så må det jo klaffe og føles rett for begge og det er ting som kan og vil ta tid. Derfor føler jeg at muligheten nå går fra meg. I tillegg er jeg altfor glad i han jeg var sammen med nå til å orke å starte å møte noen igjen ila 1 mnd eller 2. Det vil jeg ikke klare😭 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 50 år. Ventet til jeg var 37 år med å få barn. Det ble brudd med barnefar nå. Jeg er utrolig glad for barna. Var jeg deg ville jeg tenkt sæd donor/kunstig befruktning/adopsjon El.l. Jeg lover deg, du trenger ingen mann for å lage din familie. Så møter du muligens den perfekte mannen underveis, som tar i mot deg og det som da er ditt barn, med åpne armer.

Anonymkode: 0d38b...32d

Dette var fint å lese og jeg støtter tankegangen. Jeg er i slutten av 30 årene og gikk gjennom et brudd for ikke så lenge siden. Da kjente jeg på samme følelser og tanker som TS angående familie og den biologiske klokka som tikket nådeløst mot 40. Jeg er i gang med en prosess nå med assistert befruktning på egenhånd. Jeg vil ikke la sjansen til å få barn gå fra meg. Kjærligheten og en ny mann kan alltids komme senere❤️

Sender deg en klem, TS - og kanskje dette alternativet er noe du får mer lyst til å vurdere senere? Det skjer jo også at en kvinne treffer riktig mann i slutten av 30 årene, så har det gått raskt og blitt barn også. Så det kan også fortsatt skje. Selv om jeg forstår at du ikke er motivert til å starte forfra med noen nå. Den følelsen har jeg også kjent på. Men alt håp er ikke ute, og det blir bedre ❤️

Anonymkode: 44101...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kunne vært denne mannen, og det er helt utrolig sårt. En ønsker dama mer enn det en kan tilby selv, og håper hun finner noen son kan gi henne dette. Han er nok på samme kjipe sted som du er. 

Anonymkode: 0023e...6d2

Dersom mannen ønsker dama, men føler han ikke kan tilby, så er det vel best å snakke med henne om hva hun tenker. Jeg ble selv avvist med det argumentet, men ble ikke spurt. Jeg var faktisk fornøyd med han. 

Anonymkode: 7007a...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette var fint å lese og jeg støtter tankegangen. Jeg er i slutten av 30 årene og gikk gjennom et brudd for ikke så lenge siden. Da kjente jeg på samme følelser og tanker som TS angående familie og den biologiske klokka som tikket nådeløst mot 40. Jeg er i gang med en prosess nå med assistert befruktning på egenhånd. Jeg vil ikke la sjansen til å få barn gå fra meg. Kjærligheten og en ny mann kan alltids komme senere❤️

Sender deg en klem, TS - og kanskje dette alternativet er noe du får mer lyst til å vurdere senere? Det skjer jo også at en kvinne treffer riktig mann i slutten av 30 årene, så har det gått raskt og blitt barn også. Så det kan også fortsatt skje. Selv om jeg forstår at du ikke er motivert til å starte forfra med noen nå. Den følelsen har jeg også kjent på. Men alt håp er ikke ute, og det blir bedre ❤️

Anonymkode: 44101...854

Tusen takk for svar

Jeg forstår veldig godt at andre tenker ulikt og ønsker å få barn uavhengig av om man har en mann i livet eller ikke. Jeg har stor beundring for valget du har tatt og ønsker virkelig at du får ønsket ditt om barn oppfylt❤ Som du sier så kjenner jeg nå på at tiden går veldig fort. Dette forholdet jeg nå må legge bak meg trodde jeg virkelig kunne bli en trygg og god fremtid for oss begge. 

Akkurat nå er jeg ikke motivert til å ta fatt på dating igjen. Samtidig vet jeg at om man bare treffer den rette, kjemien er der og begge er på samme sted i livet så kan ting gå fort. 'Utfordringen' min er bare de sterke følelsene for eksen. Jeg kjenner meg selv og når jeg først blir glad i noen så blir jeg skikkelige glad i dem. Da er det så ufattelig vondt når han da, av grunner som er helt forståelige, ikke klarer å ha en forpliktelse akkurat nå. 

Takk for støttende ord❤ Jeg håper jo det blir bedre og at denne totale mørkheten jeg nå føler på gir slipp etterhvert😢

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Dersom mannen ønsker dama, men føler han ikke kan tilby, så er det vel best å snakke med henne om hva hun tenker. Jeg ble selv avvist med det argumentet, men ble ikke spurt. Jeg var faktisk fornøyd med han. 

Anonymkode: 7007a...515

Tusen takk for svar.

Min eks og jeg har hatt mange samtaler om dette. Vi har snakket åpent og jeg har fått svarene jeg har hatt behov for. For hans del handler det om følelsen av å ikke strekke til, ha 0 energi, føler ikke han er en god kjæreste og det mentale. Jeg skulle naturligvis ønske jeg fikk muligheten til å støtte han gjennom dette som mer enn en venn. Men, for han ble det for mye med forventningene til en kjæreste og hvordan han har det mentalt. Han strever for mye med alt som foregår i hodet hans. 

Vi er begge åpne for å finne tilbake til hverandre men jeg kan jo ikke sitte å vente.

- TS

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

Trenger bare å lufte tanker.

Savner eksen så mye at det er vondt. Jeg hadde håpet at savnet etter hvert ville gi mer og mer slipp og at jeg skulle klare å se fremover. Men savnet blir bare større og større for hver dag. Hver dag uten han er bare vond. Hver gang jeg får en melding håper jeg det er fra han. Jeg har lyttet til råd om å ikke være den som tar kontakt. Sist vi snakket sammen sa han at han savner meg. Samtidig så har han ikke kommet særlig mye lenger i å jobbe med sine utfordringer. 

Hjelpes så mye jeg savner han😢 Etter jeg er ferdig på jobb om dagene vil jeg helst bare ligge i sengen under dynen og gråte😢 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

^ ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[Gjest Bullabu]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2021 den 1.46):

Hei

Min kjæreste gjorde det slutt lille julaften. Forholdet begynte å bli mer og mer seriøst. Han strever med en del problemer mentalt og føler han ikke klarer å være en god kjæreste for meg nå. Jeg må jo bare akseptere hans ønske. 

Jeg har strevd med dating lenge. Nå fant jeg endelig en person det klaffet med og vi er veldig glad i hverandre. Samtidig klarer han ikke forpliktelsen akkurat nå - det blir for mye. Han føler seg deprimert, har en angstlidelse, er utmattet og har null energi. 

Jeg er så lei meg for at det nå er slutt. Jeg vet det viktigste nå er at han blir frisk og finner tilbake til seg selv. Samtidig er jeg knust over å ikke få være sammen med han og bygge videre på det vi startet. 

Jeg er 36 og har innsett at dette trolig var siste håpet mitt ifht å få familie😢 Om jeg velger å starte forfra med noen nye vil det ta så lang tid at en familie er helt urealistisk. 

Jeg begynte virkelig å tro på at denne mannen var fremtiden og at vi skulle bygge videre på forholdet og realisere de tingene vi snakket om😢 Nå må jeg stake ut kursen alene uten han. Jeg orker ikke å gå ut å lete etter noen ny. Jeg har så sterke følelser for han at det gjør vondt å tenke på en hverdag uten han. Nå står jeg igjen helt alene og vil bare krype under dynen og bli der😭 Klarer ikke å stoppe tårene😭

Anonymkode: 4f5b9...a45

Nei nei, dette har jeg vært igjennom selv hør her, det du må gjøre, er å snu tankene! Du må begynne å tro på noe, tro på at universet ville ikke du skulle ha dette livet....men et bedre, ha TRO, da løser det seg.....klem 

[AnonymBruker]

On 12/26/2021 at 11:32 AM, AnonymBruker said:

Jeg er 50 år. Ventet til jeg var 37 år med å få barn. Det ble brudd med barnefar nå. Jeg er utrolig glad for barna. Var jeg deg ville jeg tenkt sæd donor/kunstig befruktning/adopsjon El.l. Jeg lover deg, du trenger ingen mann for å lage din familie. Så møter du muligens den perfekte mannen underveis, som tar i mot deg og det som da er ditt barn, med åpne armer.

Anonymkode: 0d38b...32d

Dette er er elendig råd. Barn er enormt mye arbeid (i hvertfall om en skal klare å følge dem opp på tilfredsstillende vis), så det bør en være to om. Kanskje trenger hun ikke en mann for å starte familie, men barna trenger en far. Spør hvem som helst som jobber i skole og barnehage om hvor man finner de fleste adferdsproblemer og emosjonelle sår, så er det hos de som ikke har en tilstedeværende og deltagende far.

Og nei, hun kommer ikke til å møte den perfekte mann som tar henne imot med åpne armer. De aller fleste menn ønsker ikke å involvere seg i andres barn med mindre de må ta til takke med det i mangel på bedre alternativer. Datingmarkedet er ekstremt vanskelig for alenemødre hvis de ønsker seg noe mer enn bare tilfeldig sex.

Anonymkode: 7075b...add

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (50 minutter siden):

Nei nei, dette har jeg vært igjennom selv hør her, det du må gjøre, er å snu tankene! Du må begynne å tro på noe, tro på at universet ville ikke du skulle ha dette livet....men et bedre, ha TRO, da løser det seg.....klem 

Takk for råd❤

Jeg har virkelig prøvd å ha troen men opplever at savnet bare vokser og vokser. Klarte ikke å overse disse følelsene lenger. Jeg gjør ingenting med det og tar ikke kontakt. Men har det veldig vondt😢 

Vet jeg må prøve å ta meg sammen...

Ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette er er elendig råd. Barn er enormt mye arbeid (i hvertfall om en skal klare å følge dem opp på tilfredsstillende vis), så det bør en være to om. Kanskje trenger hun ikke en mann for å starte familie, men barna trenger en far. Spør hvem som helst som jobber i skole og barnehage om hvor man finner de fleste adferdsproblemer og emosjonelle sår, så er det hos de som ikke har en tilstedeværende og deltagende far.

Og nei, hun kommer ikke til å møte den perfekte mann som tar henne imot med åpne armer. De aller fleste menn ønsker ikke å involvere seg i andres barn med mindre de må ta til takke med det i mangel på bedre alternativer. Datingmarkedet er ekstremt vanskelig for alenemødre hvis de ønsker seg noe mer enn bare tilfeldig sex.

Anonymkode: 7075b...add

Takk for råd❤

Det er ikke aktuelt for meg å få barn via donor. Skal jeg ha barn så skal det være i et forhold. Om ikke jeg finner en mann som ønsker det så blir det ikke barn på meg... Desverre... Jeg har full respekterer for kvinner som tar saken i egne hender når man ønsker barn. Desverre er ikke det en løsning som vil fungere for meg - såpass godt kjenner jeg meg selv.

Ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[Gjest Bullabu]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for råd❤

Jeg har virkelig prøvd å ha troen men opplever at savnet bare vokser og vokser. Klarte ikke å overse disse følelsene lenger. Jeg gjør ingenting med det og tar ikke kontakt. Men har det veldig vondt😢 

Vet jeg må prøve å ta meg sammen...

Ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45

Det at du har det vondt, tyder bare på at du er et menneske som har vært glad i noen, som er veldig bra. Det er ikke farlig, sorgen er over på en stund, du må tro på at dette var i k k e ment for deg...

[AnonymBruker]

Bullabu skrev (22 timer siden):

Det at du har det vondt, tyder bare på at du er et menneske som har vært glad i noen, som er veldig bra. Det er ikke farlig, sorgen er over på en stund, du må tro på at dette var i k k e ment for deg...

Takk❤ 

Jeg hadde håpet at sorgen allerede ville ha lettet litt til nå. Føler som sagt det går andre vei - at savnet bare øker. Jeg må vel bare ta en dag av gangen og håpe at dette snur😢 

Ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[ryzorwarlock]

I sånne tilfeller så er det et rop om hjelp fra mannen.

Prøv igjen, snakk med han igjen.. Prøv å kom inn i dype samtaler med han og se hva som skjer

[AnonymBruker]

ryzorwarlock skrev (10 minutter siden):

I sånne tilfeller så er det et rop om hjelp fra mannen.

Prøv igjen, snakk med han igjen.. Prøv å kom inn i dype samtaler med han og se hva som skjer

I tilfeller der man ønsker å avslutte relasjonen? Kan hende han bare syntes det ble for mye. TS har ikke skrevet hvor lenge forholdet varte... For meg virker det som maks et halvår. 

Anonymkode: 69707...670

[ryzorwarlock]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I tilfeller der man ønsker å avslutte relasjonen? Kan hende han bare syntes det ble for mye. TS har ikke skrevet hvor lenge forholdet varte... For meg virker det som maks et halvår. 

Anonymkode: 69707...670

Kan hende at han følte at det ble mye bry for henne og valgte å slå opp. Man vet aldri.

Skader ikke å spørre han