Brudd og sorg

[AnonymBruker]

ryzorwarlock skrev (3 minutter siden):

Kan hende at han følte at det ble mye bry for henne og valgte å slå opp. Man vet aldri.

Skader ikke å spørre han

Om han har bedt om avstand, så kan det skade. Om han er interessert så hadde han nok tatt kontakt selv i løpet av nesten fire mnd. 

Anonymkode: 69707...670

[AnonymBruker]

Tror ikke du vil ha barn med en som sliter psykisk heller. Psykiske lidelser er veldig ofte veldig arvelig. Snakker av  erfaring. 

Å oppdra barn/ungdom med psykiske vansker er fryktelig tungt.

Anonymkode: 7e698...096

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette ts ❤️ Ble også alene igjen i desember, etter at vi hadde hatt en lengre pause for at min ex skulle finne ut av en del ting han strevde med. Etter pausen var han fortsatt ikke sikker på noe, og løsningen for han var å gjøre det slutt og flytte langt vekk. Nå er ikke barn og en A4 familie noe jeg har ønsket meg, men jeg følte jeg hadde truffet en drømmemann for meg, og at verden raste fullstendig da han gjorde det endelig slutt. Vi har ikke kontakt etter mitt ønske, hadde det vært opp til han så hadde vi vært venner. Jeg har ikke klart å blokkere han fra mine kanaler da jeg ikke bærer på andre vanskelige følelser enn sorg og savn. Og jeg savner han fortsatt. Det har vært noen meningsløse måneder uten han, og ekte glede kjennes ganske langt unna fortsatt. Aner ikke hvor lenge dette kommer til å sitte, eller om jeg noen gang klarer å gi slipp på han. Jeg kommer ikke til å sitte på gjerdet og vente på han resten av livet, men jeg er redd for at en del av meg kommer til å fortsette å håpe ganske lenge at han kommer tilbake til meg. Kan bare forestille meg hvordan det er å ha det sånn på toppen av et sterkt ønske om egne barn og en familie sammen med han ❤️ Jeg er realistisk nok til å ikke være for romantisk av meg, men jeg har også levd lenge nok til å vite at jeg ikke kommer til å møte veldig mange mennesker jeg går så godt overens med. Den sorgen er veldig vond å bære.

Anonymkode: 0a9b5...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3/24/2022 den 0.15):

Kjenner meg veldig igjen i dette ts ❤️ Ble også alene igjen i desember, etter at vi hadde hatt en lengre pause for at min ex skulle finne ut av en del ting han strevde med. Etter pausen var han fortsatt ikke sikker på noe, og løsningen for han var å gjøre det slutt og flytte langt vekk. Nå er ikke barn og en A4 familie noe jeg har ønsket meg, men jeg følte jeg hadde truffet en drømmemann for meg, og at verden raste fullstendig da han gjorde det endelig slutt. Vi har ikke kontakt etter mitt ønske, hadde det vært opp til han så hadde vi vært venner. Jeg har ikke klart å blokkere han fra mine kanaler da jeg ikke bærer på andre vanskelige følelser enn sorg og savn. Og jeg savner han fortsatt. Det har vært noen meningsløse måneder uten han, og ekte glede kjennes ganske langt unna fortsatt. Aner ikke hvor lenge dette kommer til å sitte, eller om jeg noen gang klarer å gi slipp på han. Jeg kommer ikke til å sitte på gjerdet og vente på han resten av livet, men jeg er redd for at en del av meg kommer til å fortsette å håpe ganske lenge at han kommer tilbake til meg. Kan bare forestille meg hvordan det er å ha det sånn på toppen av et sterkt ønske om egne barn og en familie sammen med han ❤️ Jeg er realistisk nok til å ikke være for romantisk av meg, men jeg har også levd lenge nok til å vite at jeg ikke kommer til å møte veldig mange mennesker jeg går så godt overens med. Den sorgen er veldig vond å bære.

Anonymkode: 0a9b5...4fd

Takk for at du delte❤️ 

Kjenner meg igjen i din historie, er flere likheter. Det du føler på ifht sorg og savn er slik jeg også føler det. Savnet blir bare større og større. Andre menn blir bare mindre og mindre interessante. Jeg prøver å gå videre men det blir bare mer og mer vanskelig. Det meste føles helt meningsløst nå.

Som andre har sagt her så prøver jeg å si til meg selv hver dag at noe nytt og en ny person vil forhåpentligvis på et tidspunkt komme inn i livet mitt og gjøre meg lykkelig. 

Akkurat nå har jeg bare lyst å legge meg ned å gråte😢 

Anonymkode: 4f5b9...a45

[Dame32]

Hei ts!❤️

Jeg er på akkuratt samme sted som deg,bare at her er bruddet mye "ferskere". Han ville gjøre det slutt,fordi han trengte og få orden på seg selv og sitt. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen og han er den jeg såg for meg en fremtid med. Nå har alt gått i grus og han vil heller ikke ha noe kontakt😔 

Send meg gjerne en pm ts,om du vil ha noen og prate med som er i samme situasjon. Det kan være til hjelp også😊

[AnonymBruker]

ryzorwarlock skrev (På 21.3.2022 den 18.18):

Kan hende at han følte at det ble mye bry for henne og valgte å slå opp. Man vet aldri.

Skader ikke å spørre han

Veldig ofte når det er psykisk sykdom inne i bildet klarer ikke den som er syk å gi noen kjærlighet, heller ikke føle noen. De har mer en nok bare med seg selv. Følelser kan komme å gå i løpet av dager, de er ustabile og ikke egnet for forhold. Dette innser mange selv, og derfor gjør de det slutt. Da er det bare å la de være i fred, som partner kan man bare ikke fikse dette for de uansett. Har selv opplevd det og jeg ønsket ikke videre kontakt, til det var jeg for glad i vedkommende og det å bare være venner var ikke noe jeg kunne klare å stå i. Sørget og gikk videre, og kommer aldri til å innlede et forhold til noen som sliter psykisk noen gang mer.

Anonymkode: 84cee...a7a

[AnonymBruker]

Dame32 skrev (På 3/30/2022 den 9.42):

Hei ts!❤️

Jeg er på akkuratt samme sted som deg,bare at her er bruddet mye "ferskere". Han ville gjøre det slutt,fordi han trengte og få orden på seg selv og sitt. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen og han er den jeg såg for meg en fremtid med. Nå har alt gått i grus og han vil heller ikke ha noe kontakt😔 

Send meg gjerne en pm ts,om du vil ha noen og prate med som er i samme situasjon. Det kan være til hjelp også😊

Takk for for svar og tilbudet om å ta en prat❤️

Veldig trist å lese at du er i samme situasjon. Jeg vet hvor veldig vondt det er og føler veldig med deg. Jeg tar kontakt via pm.

Ts

Anonymkode: 4f5b9...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Veldig ofte når det er psykisk sykdom inne i bildet klarer ikke den som er syk å gi noen kjærlighet, heller ikke føle noen. De har mer en nok bare med seg selv. Følelser kan komme å gå i løpet av dager, de er ustabile og ikke egnet for forhold. Dette innser mange selv, og derfor gjør de det slutt. Da er det bare å la de være i fred, som partner kan man bare ikke fikse dette for de uansett. Har selv opplevd det og jeg ønsket ikke videre kontakt, til det var jeg for glad i vedkommende og det å bare være venner var ikke noe jeg kunne klare å stå i. Sørget og gikk videre, og kommer aldri til å innlede et forhold til noen som sliter psykisk noen gang mer.

Anonymkode: 84cee...a7a

Takk for gode og konstruktive svar begge to❤️

Det er rett oppfattet at det er psykisk sykdom i bildet her. Det du skriver om at den syke har nok med seg selv, at man er ustabil og ustabile følelser er veldig gjenkjennelig. Jeg så også at han ikke klarte å håndtere seg selv på en god måte og strevde med mye annet, blant annet en stabil relasjon til meg. Det var brutalt for begge å avslutte, men det var det beste slik situasjonen var - og fremdeles er. Som du sier; han hadde, og har enda, nok med å håndtere seg selv. Jeg har også hørt at psykisk syke ofte kan bli oppfattet som egoistiske, uten at det er meningen å være det. Det skyldes det mentale. 

I min situasjon har han bedt om å få holde kontakten. Han ønsker å bli bedre, men det krever mye jobb over tid. Jeg sitter ikke å venter og er heller ikke den som tar kontakt. Kun vennskap var aldri det jeg ønsket og det er smertefullt å ikke være noe mer. Men, jeg lar han være i fred. Jeg vet at det blir ikke raskere bedre om jeg tar mye kontakt. Det tror jeg vil slå feil ut.

Ts 

Anonymkode: 4f5b9...a45