Banner dere foran barna?

[AnonymBruker]

Jeg prøver veldig besvisst å ikke banne foran min 3-åring. Min samboer, derimot, banner uhemmet både rundt og til barnet. Slår jeg meg, kan det selvfølgelig glippe ut et banneord med uhell, mens min samboer kan liksom tullesynge med banneord osv. Han har ingen filter der. Så jeg lurer på hva som er vanlig? Har flere ganger prøvd å si fra til han om at jeg vil at han prøver å tenke over språket sitt foran barnet (barnet gjentar han noen ganger), men det går ikke inn. Er det jeg som overdriver? 

Anonymkode: d3fdc...125

[Ulrikke]

Jeg var litt som deg. Har aldri bannet noe særlig. Min samboer derimot slenger ut av seg det ene og det andre.

Han har fire barn i alderen 26-16, og ingen av dem banner som ham (jeg har kjent ham i 20 år, yngste barnet er vårt felles). Erfaringen min er ihvertfall at det ikke spiller noen rolle med den banningen når det kommer til ungene.... Så får man jo vurdere selv om man orker å høre på. Jeg legger ikke merke til det som regel nå.... 😆

[AnonymBruker]

Jeg bannet ikke fremfor barna når de var små, men nå gjør jeg det av og til. Banningen kommer fra skolen, de lærer det. Litt banning gjør ingenting. Mine barn er i storskolen og ungdomskolen. 

Anonymkode: 6314d...075

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (2 minutter siden):

Jeg var litt som deg. Har aldri bannet noe særlig. Min samboer derimot slenger ut av seg det ene og det andre.

Han har fire barn i alderen 26-16, og ingen av dem banner som ham (jeg har kjent ham i 20 år, yngste barnet er vårt felles). Erfaringen min er ihvertfall at det ikke spiller noen rolle med den banningen når det kommer til ungene.... Så får man jo vurdere selv om man orker å høre på. Jeg legger ikke merke til det som regel nå.... 😆

Men når min 3-åring plutselig kommer med stygge banneord i barnehagen, i selskap osv? 😳 det har heldigvis enda ikke skjedd, jeg bare ser for meg situasjonen og hvor usjarmerende det er med et barn som banner.. 😂 

Ts

Anonymkode: d3fdc...125

[AnonymBruker]

Av og til. Absolutt ikke uhemmet. Det gjør jeg for så vidt ikke i noen kontekst.

Anonymkode: 94950...ca9

[Smuti]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bannet ikke fremfor barna når de var små, men nå gjør jeg det av og til. Banningen kommer fra skolen, de lærer det. Litt banning gjør ingenting. Mine barn er i storskolen og ungdomskolen. 

Anonymkode: 6314d...075

Samme her.

Endret 12. desember 2021 av Smuti

[AnonymBruker]

Ja, det hender

Anonymkode: 36d00...623

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg prøver veldig besvisst å ikke banne foran min 3-åring. Min samboer, derimot, banner uhemmet både rundt og til barnet. Slår jeg meg, kan det selvfølgelig glippe ut et banneord med uhell, mens min samboer kan liksom tullesynge med banneord osv. Han har ingen filter der. Så jeg lurer på hva som er vanlig? Har flere ganger prøvd å si fra til han om at jeg vil at han prøver å tenke over språket sitt foran barnet (barnet gjentar han noen ganger), men det går ikke inn. Er det jeg som overdriver? 

Anonymkode: d3fdc...125

Nei..har aldri bannet foran barna..helt unødvendig å legitimere lavpannet snakking

[AnonymBruker]

Smuti skrev (Akkurat nå):

Tenker det er forskjell på en 3-åring og en 15-åring. Vil nok ikke bry meg stort når han blir større..

Ts

Far bannet fremfor barna da de var små, de tok ikke etter han heldigvis. Da minstemann gikk i bhg kom det noen banneord, lært av større søsken.

Anonymkode: 6314d...075

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men når min 3-åring plutselig kommer med stygge banneord i barnehagen, i selskap osv? 😳 det har heldigvis enda ikke skjedd, jeg bare ser for meg situasjonen og hvor usjarmerende det er med et barn som banner.. 😂 

Ts

Anonymkode: d3fdc...125

MIn erfaring privat, OG som ansatt i barnehage, er at de som regel tar etter andre (større) barn, og ikke så mye etter foreldrene når det gjelder dette.... Men det betyr jo ikke at din sønn ikke slenger ut noen gloser etter hvert.... 

Jeg orket ikke gå og irritere meg/korrigere samboer hver gang han slang ut noe.... Snakket med ungene om at han bannet da, og innimellom under oppussing eller fiksing av bil feks, så kunne vi fleipe med at nå kom vi sikkert til å lære noen nye banneord Ungene rettet på ham innimellom... Men som sagt, ingen av dem bannet da de var små, og gjør det fortsatt minimalt.... Kanskje de har hørt hvor lite nødvendig det er? Hva vet jeg?

[AnonymBruker]

Det har nok skjedd at jeg har gjort det, ikke at jeg banner så mye men det skjer jo fra tid til annen at det har kommet et ord som en ikke burde ha sagt.

Anonymkode: bd87b...628

[AnonymBruker]

Ja. Ingen ord er «gode» eller «dårlige». Ord er nettopp bare ord. 

Anonymkode: ada03...b65

[AnonymBruker]

Ja jeg banner. Jeg er halvt britisk og er oppvokst med en far som banner over en lav sko. Det har kanskje litt med kultur å gjøre. Jeg gikk mange år av barndommen min og trodde at asshole betydde esel 🤪

 

Det skal sies at eldste er 11 og vet at han ikke får lov. Ikke gjør han det foran meg heller og ikke på skolen.

 

Men ja, jeg kunne helt sikkert vært flinkere til å ikke banne.

Anonymkode: 22552...8ba

[AnonymBruker]

Ja. Vi må, som samfunn, venne oss av med dette «banne»-tøvet. Om alle banner, banner ingen. 

Anonymkode: 5d134...c0a

[AnonymBruker]

I min familie har vi en regel om at hjemme kan man banne så mye man vil og ha politisk ukorrekt humor. Men vi har etablert at dette ikke egner seg eksempelvis på skolen, når man er hjemme hos venner osv. Fordi folk har ulike syn på banning, noen er religiøse osv.

Barna får også se serier med ganske grovt språk og humor (eksempelvis South Park). De er 8 og 12 år da. Da de var mindre justerte vi oss mer. Synes banneord kan komme litt senere i språkutviklingen når barna har en bedre forståelse av at ulikt språk passer i ulike sammenhenger. Det har nok ikke en på 3 år.

Anonymkode: f8c61...261

[Gjest WhisperingWind]

La oss si at ungen noen ganger sier "HOLY SHIT", "SATAN", "FAEN" 🤭🤫😜😅

Noen ganger når han gjør noe galt roper han(gjerne på åpen gate) "ÅHHHH, ANDERS. NEI, SÅNN GJØR VI IKKE!" Greit når ungen kjefter på seg selv 🤣

 

[AnonymBruker]

Om barna ikke plukker det opp hjemmefra, lærer de det andre steder. 

Selv banner jeg aldri, har aldri hatt behov for det, men har andre i familien som kan banne om de blir sinte for gode grunner som å slå seg, miste noe, brenne seg på ovnen, er stressa. 

Anonymkode: 0f390...d28

[AnonymBruker]

Ja, dessverre er det slik jeg får utløp for følelser som sinne og stress. Fireåringen har sagt stygge ord hun også, men jeg forklarer at mamma bruker dem fordi jeg blir sint og jeg øver på å finne en god måte å uttrykke meg selv på. Jeg lærte aldri det, og vet ikke bedre. Så jeg reagerer ikke når hun bruker dem, men jeg indirekte korrigerer ordvalget.. Når hun sier maten er dlitvalm (dritvarm), sier jeg var maten veldig varm? Da må du vente litt 😊 

 

Anonymkode: 1712a...723

[AnonymBruker]

Ok, så jeg skal ikke bry meg så mye om det med andre ord? Hvertfall ikke korrigere? Når jeg tenker meg om, kan jo dette bare gi banningen enda mer oppmerksomhet.

Synes bare å svare TIL barnet med et banneord i setningen, er så lite gjennomtenkt og unødvendig. Jeg sier jo ikke til barnet «den var så jævlig varm» om jeg for eksempel sa «au» da jeg tok et tygg av pizzastykket og barnet lurer på hva det var. Men er kanskje bare jeg som synes dette er upassende. Er selv vokst opp der hvor vi ikke banner foran små barn. Ikke fordi jeg tror det forhindrer banning for resten av livet, men for å være gode rollemodeller, i tillegg til at jeg ikke vil at barnet skal ta etter (hjemmefra hvertfall) i veldig ung alder. 

Ts

Anonymkode: d3fdc...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, så jeg skal ikke bry meg så mye om det med andre ord? Hvertfall ikke korrigere? Når jeg tenker meg om, kan jo dette bare gi banningen enda mer oppmerksomhet.

Synes bare å svare TIL barnet med et banneord i setningen, er så lite gjennomtenkt og unødvendig. Jeg sier jo ikke til barnet «den var så jævlig varm» om jeg for eksempel sa «au» da jeg tok et tygg av pizzastykket og barnet lurer på hva det var. Men er kanskje bare jeg som synes dette er upassende. Er selv vokst opp der hvor vi ikke banner foran små barn. Ikke fordi jeg tror det forhindrer banning for resten av livet, men for å være gode rollemodeller, i tillegg til at jeg ikke vil at barnet skal ta etter (hjemmefra hvertfall) i veldig ung alder. 

Ts

Anonymkode: d3fdc...125

Man trenger jo ikke banne i en samtale med barnet, det er jo unødvendig i seg selv. Vi vil jo helst oppføre oss og snakke slik som vi vil at barna våre skal gjøre, men en gang i blant glipper det litt og man skyter ut et par gloser. Og det er helt ok. Da forklarer man at noen ganger sier voksne stygge ord. Det er ikke pent. 

Sier barnet ditt det derimot, trenger du ikke reagere, det er helt ok å indirekte korrigere. Blir det mye og intens banning, så kan du kanskje prøve å erstatte noen gloser med helt uskyldige ord istedet? Veit ikke om det er pedagogisk riktig, men det kan fungere. 

Anonymkode: 1712a...723