Større barn i barnehage

[smil]

Dere som er hjemme fødselspermisjon, og som har andre barn i førskolealder: Går disse barna i barnehage, eller er de hjemme med dere?

Jeg har ei jente på fire år som har deltidsplass i barnehage. De dagene hun er hjemme, kjeder hun seg veldig, selv om jeg prøver å finne på ting sammen med henne. Vurderer å dra i åpen barnehage av og til.

[Elodi]

Jeg tror det bare er sunt for din 4 åring og ha "sitt eget lille fristed"i barnehagen siden hun er vant til å være der. Av egen erfaring har jeg sett at storebror syntes det var deilig å gå i barnehage et par dager i uka da lillesøster ble født.

[smil]

Jenta mi er fire dager i barnehagen og en dag hjemme. Hun elsker å være i barnehagen. Trives kjempegodt der, men av og til får jeg litt dårlig samvittighet for jeg er jo "bare" hjemme...

[Elodi]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet om jenta trives!! Se det litt an du, det er vanskelig å vite hvordan en fireåring reagere før babyen kommer.

Og om hun vil ha en ekstra fridag innimellom så gi henne det. Synes uansett at det viktigste er at jenta trives og da skal ikke du ha dårlig samvittighet selv om du er hjemme!

[smil]

Babyen har kommet , og jenta ønsker seg ikke ekstra fridag nei. Tror heller hun ønsker seg en ekstra barnehagedag Kan jo hende det blir annerledes når babyen blir litt større og mor orker å finne på ting utenfor hjemmet også...

[Gjest MrsL]

Det er mange som har sine større barn i barnehagen selv om de har fødselspermisjon. Dere kan jo benytte denne tiden til å ha litt kortere dager i stedet?

[smil]

Ja, det kan vi jo

[Gjest Leola]

Jeg hadde eldstemann hjemme mens jeg hadde svangerskapspermisjon. To av venninnene mine bodde i nabolaget og vi koste oss hjemme med ungene - både voksne og barn hadde det fint. Tenker tilbake på denne tiden med glede

[miss idaho]

Jeg har bare ett barn, men om vi er så heldige å få en til kommer nok han til å beholde sin fulle plass i barnehagen selv om jeg går hjemme og heller ha litt kortere dager der.

[Nala]

Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg definitivt hatt full plass til Storesøster (3 år) i barnehage nå mens jeg har hatt fødselspermisjon. Dessverre fikk vi ikke barnehageplass til henne da dagmammaen slutta, så de siste fire månedene har hun vært hjemme sammen med meg og Lillesøster som nå er 9 måneder. Den siste måneden har Storesøster i det minste hatt halv barnehageplass. Det hjelper noe, men er ikke nok.

At Storesøster går hjemme har ikke vært positivt for verken henne eller meg. Hun trenger de utfordringene en barnehage gir, og kjeder seg fort hjemme. Og jeg, jeg føler at permisjonen min har blitt veldig annerledes enn det jeg så for meg. Mye av kosen har blitt borte. De første månedene, da Storesøster fremdeles hadde dagmamma, var jeg ofte på besøk hos venninner som også er hjemme i fødselspermisjon, jeg var på barseltreff, gikk på kafé, og nøt de rolige dagene. Nå er det et helt annet tempo. Jeg må rett som det er takke nei til invitasjoner, fordi det er ting jeg umulig kan ta Storesøster med på. Og ikke minst, jeg egner meg ikke som hjemmeværende med to barn. Så nå bare gleder jeg meg til permisjonen er over, sånn at jeg kommer bort fra hverdagen hjemme. Og det er trist, syns jeg, at jeg skal føle det sånn.

Gjør det du føler er rett for deg og ditt barn. Mange har null fortståelse for at jeg føler som jeg gjør. Men det gir jeg blanke i. Og heldigvis har jeg mange som forstår også. For ingen av mine venninner har valgt å ha eldstebarnet hjemme når de har vært i fødselspermisjon. For både egen del og barnets del har de valgt å ha barnet i barnehage.

Endret 13. oktober 2005 av Nala

[Klips]

Skjønner deg godt, Nala.

Er sjeleglad for at storesøster går i barnehage.

En toogethalvtåring og en nyfødt har vidt forskjellige behov.

Tenk å være to og et halvt og vant til å leke høyt og lavt med jevnaldrene hver dag, og så skal du plutselig sitte å se på lillebror bli ammet 8 ganger i døgnet i stedet

[Malama]

Jeg skjønner forsvidt godt at mange har eldre barn i barnehage selv om de går hjemme med ny baby. Får jo nyte freden og roen med den lille mye bedre da enn med en eldre unge som krever oppmerksomhet i tillegg.

Men av og til lurer jeg på hvordan det ble menneske av meg da, som aldri har gått en dag i en barnehage i hele mitt liv, siden så mange barn TRENGER barnehagen, og ikke har det godt å hjemme hos mor. Min mor fikk jo min bror før jeg var to år gammel, og selvsagt var allt fokus på ham da han kom hjem fra sykehuset, skulle ammes annenhver time døgnet rundt (prematur) mens jeg også var der med mine behov. Likevel, som barn syntes jeg alltid at jeg var heldig, som hadde mamma hjemme. Så jeg led nok aldri noen nød av å ikke gå i banrhage heller.

[smil]

Så jeg er ikke alene da. Takk, Nala Jenta mi er over fire år, og jeg tror hun har det bedre i barnehagen enn hjemme hos meg og babyen. Jeg prøver å gjøre fridagen hennes til en kosedag, men det blir aldri sånn. Det ender bare med at vi nesten går hverandre på nervene (satt litt på spissen).

[gladidag]

Hei. Har et barn på 2,5 som er full tid i barnehagen, er veldig glad i barnehagen sin heldigvis. ER selv hjemme m baby på to måneder. Nyter tiden m litt ekstra soving og trilleturer. Har og overskudd til å bake og lage ordentlig mat når storebror er i barnehagen. Når storebror er hjemme er det full fart hvert minutt, han er litt overivrig på å kose m lillebror og raider kjøkkenskapene så snart eg finner frem puppen til lillebror...

[Nala]

Men av og til lurer jeg på hvordan det ble menneske av meg da, som aldri har gått en dag i en barnehage i hele mitt liv, siden så mange barn TRENGER barnehagen, og ikke har det godt å hjemme hos mor. Min mor fikk jo min bror før jeg var to år gammel, og selvsagt var allt fokus på ham da han kom hjem fra sykehuset, skulle ammes annenhver time døgnet rundt (prematur) mens jeg også var der med mine behov. Likevel, som barn syntes jeg alltid at jeg var heldig, som hadde mamma hjemme. Så jeg led nok aldri noen nød av å ikke gå i banrhage heller.

←

Folk er forskjellige, vet du. Noen barn trenger å gå i barnehagen. Eller de har det i alle fall best om de får gå der. Selv er jeg glad for å ha en aktiv og utadvent jente som foretrekker de utfordringene en barnehage byr på, i stedet for å være fornøyd med å spille andrefiolin her hjemme sammen med mammaen og lillesøsteren sin. Men det blir nok menneske av henne selv om hun nå har gått noen måneder uten barnehageplass, skal du se

Joda, de barna som har mamma hjemme er heldige. Men bare hvis det er dette mammaen vil. I vårt tilfelle er Storesøster langt fra heldig, for jeg syns det er vanvittig slitsom å ha henne her. For å være helt ærlig, enkelte dager er det rett og slett pyton. Jeg kan ikke gi henne de samme utfordringene som hun får i barnehagen. Jeg gjør mitt beste. Vi spiller spill, leser og synger, går ut når været tillater å ta lillesøster med ut (noe som ikke er ofte, det har regna i flere måneder i strekk i Tromsø nå) og så videre og så videre. Men fakta er at Storesøster har det best i barnehagen på dagtid. Det er bare så synd at hun ikke får gå der så masse som både hun og jeg hadde ønsket.

[Malama]

Jepp, jeg skjønner deg meget godt jeg altså, det var ikke sånn ment.

Jeg bare av og til lurer... på om jeg gikk glipp av noe viktig, sdien jeg aldri gikk i barnehage. Mamma var nok hjemme med oss fordi hun hadde lyst da vi var små, og fordi hun ikke hadde noe valg da vi ble endre (ettersom hun ble syk. Mamma er uføretrygdet, det har hun vært siden jeg gikk på barneskolen) og vi hadde det fint. Og jeg tviler ikke på noen måte på at din eldste datter har det flott i barnehagen og har det best der.

Jeg bare lurer av og til... tenker litt på det... at jeg da anså meg som så kjempeheldig, som alltid hadde mamma hjemme. Og nå til dags er det slik at (nei, jeg antyder kke noe i forhold til denne tråden, men hvordan jeg opfatter det på jobb, i media, når jeg snakker med folk, på nettet og alle andre plasser) dt nærmst er ansett som uansvarlig åikke ha barn i barnehage eller i det minste prøve å få plass til dem (det er "godtatt" å ikke ha fått plass, men å ikke ville, nei det er slett ikke bra for barna virker det som, for barn TRENGER barnehager.) Og jeg... jeg gikk aldri i barnehage. Lurer på hva jeg gikk glipp av, samtidig som jeg føler jeg fikk den beste oppveksten...

Men det var vel langt på siden av denne tråden.

Slik jeg opplever det i "min verden" så er det slett ikke dårlig gjort å ha eldre barn i barnehage, det er FORVENTET. Og å ha dem hjemme omtales (blandt enkelte, de enest jeg har slike samtaler med) som noe litt uforsvarlig i forhold til det eldre barnet, det er rett og slet dårlig gjort å holde det hjemme. Så jeg tror ikke dere skal ha dårlig samvittigjet for å sende storesøsken i barnehagen. Jeg ville nok heller fått dårlig samvittighet av det motsatte jeg, utfra måten jeg opplever dette kommenteres.

[Gjest Gjest]

"Før i tida" var også naboungene hjemme om dagene, du hadde antakelig noen å leke med, måtte ikke bare henge i skjørtene til mor hele dagen?

[Nala]

Så jeg tror ikke dere skal ha dårlig samvittigjet for å sende storesøsken i barnehagen. Jeg ville nok heller fått dårlig samvittighet av det motsatte jeg, utfra måten jeg opplever dette kommenteres.

←

Det er jo dette som er så synd. At man liksom skal måtte gå rundt med dårlig samvittighet for de valgene man tar for sine egne barn. Jeg ser ikke noe galt i at andre har storesøskenene hjemme mens de selv er i fødselspermisjon. Jeg blir søkkimponert over dem som gjør det, jeg. For jeg vet hvor slitsomt det er. Og jeg vet at for Storesøster er dette en veldig veldig dårlig løsning. Men det trenger jo ikke være en dårlig løsning for andre barn. De er kanskje helt annerledes, de. Og ikke minst er nok de mødrene som velger denne løsninga ikke som meg. Som nevnt tidligere, jeg egner meg overhodet ikke som hjemmeværende. Men all respekt for dem som selv velger å være det. De er tøffe.

Og bare for å ha det sagt: Jeg har aldri gått en dag i barnehage selv heller. Så om du har gått glipp av noe vesentlig, ja så har jeg gått glipp av akkurat det samme

[Varja]

Har bare ett barn, men hvis vi skulle være så heldig å få et søsken til henne (lite trolig) så ville jeg absolutt la den eldste gå i barnehagen selvom jeg var i svangerskapspermisjon! Jeg husker hvor mye oppmerksomhet et bittelite ammebarn krevet og hvor mye min 1 1/2 åring krever nå. Jeg tror ikke at jeg alene kunne klare å stimulere begge optimalt hele dagen.

Til Malama kan jeg si at det selvfølgelig ikke er nødvendig å gå i barnehagen! Jeg merker på datteren min at på visse utviklingsområder hadde det vært bedre for henne å være hjemme med meg eller pappaen. Språket gjør jo sine "hopp" hver gang vi har vært hjemme med henne noen dager. Men jeg tror barnehagen har sine kvaliteter også. Spesielt samværet med andre barn i en gruppe, noe som er vanskelig å få til for barna sine hvis man er hjemmeværende i dag, ettersom det er så få andre barn "i gata".

[Gjest Violetta]

"Før i tida" var også naboungene hjemme om dagene, du hadde antakelig noen å leke med, måtte ikke bare henge i skjørtene til mor hele dagen?

←

Jeg synes dette er et veldig godt poeng. Både mor og barn, og kanskje spesielt barn, trenger å treffe andre likesinnede.