Er det jeg eller min veninne som er problemet?

[AnonymBruker]

Jeg har en god veninne som er veldig glad i meg og jeg glad i henne. Vi har hatt et par diskusjoner, noe jeg har ansett som helt normalt, vi er for det meste enige og har det bra. 

I det siste har jeg begynt å bli irritert på denne veninna, hun er sånn som tar stor plass og får skryt av alt hun gjør, hun er dyktig og får til ting og det er jo bra men jeg føler ikke meg "sett" ved hennes side og føler at hun får all oppmerksomhet.

Føler meg liten og tenker ofte på hva hun tenker om meg. Det går ikke på utseende, for jeg er heldig med den, det bare går utpå at hun er så selvsikker og jeg føler meg som dritt ved hennes side. Hun liker å ta plass og gjør alt for denne oppmerksomheten og jeg blir sliten av det.

Jeg har ikke så mange andre venner, eller jeg har en hel del, men de er ikke så nære og jeg føler meg opphengt i disse tankene, tenker ofte på henne. Høres sikkert skikkelig teit ut, men dette plager meg og jeg tror kanskje det har noe med meg å gjøre, at jeg kanskje burde jobbe for bedre selvtillit. Jeg har et flott liv ellers og er ikke ensom. 

Hun er en fantastisk venn og gjort så mye for vårt vennskap og stilt opp i tykt og tynt, men likevel føler jeg på denne følelsen 😔

Anonymkode: 4f726...7c6

[AnonymBruker]

Hun er ikke problemet. Hun er flink og får skryt. Hun fortjener det vel? 
 

veNNinne, forresten 

Anonymkode: ea2cb...021

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at du egentlig ikke liker henne så veldig godt, men at hun er det beste du har av venner.  

Anonymkode: 14ea4...90a

[AnonymBruker]

Der betyr ikke at du ikke er glad i henne osv. 

Men det jeg tenker er den egentlige grunnen til irritasjonen er at når man har en sterk veninde, så går det ofte ut over egenutvikling. 

Vennskap er jo litt sånn det går litt opp og ned. Og noen ganger kan det være litt godt med litt mer space i perioder. Sånn at man får funnet ut av egne tanker osv. 

Jeg måtte rett og slett kutte ut mamma i perioder. Dvs hadde mindre og lite kontakt. Hun var min livsmentor og verdens beste. Men av og til tok mrninfene hennes bare litt for mye plass. Og da trengte jeg av og til noen pusterom. Jeg kjente også på en økt irritasjon før disse pausene. 

Har også en annen veninde jeg kan ha daglig kontakt i lange perioder, og plutselig stille i ca 6mnd. Men vi er åpne på at vi  blir litt lei hverandre av og til, også pleier vi å bli det litt på samme tidspunkt 

Anonymkode: f13a5...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Der betyr ikke at du ikke er glad i henne osv. 

Men det jeg tenker er den egentlige grunnen til irritasjonen er at når man har en sterk veninde, så går det ofte ut over egenutvikling. 

Vennskap er jo litt sånn det går litt opp og ned. Og noen ganger kan det være litt godt med litt mer space i perioder. Sånn at man får funnet ut av egne tanker osv. 

Jeg måtte rett og slett kutte ut mamma i perioder. Dvs hadde mindre og lite kontakt. Hun var min livsmentor og verdens beste. Men av og til tok mrninfene hennes bare litt for mye plass. Og da trengte jeg av og til noen pusterom. Jeg kjente også på en økt irritasjon før disse pausene. 

Har også en annen veninde jeg kan ha daglig kontakt i lange perioder, og plutselig stille i ca 6mnd. Men vi er åpne på at vi  blir litt lei hverandre av og til, også pleier vi å bli det litt på samme tidspunkt 

Anonymkode: f13a5...709

Takk for utfyllende svar. Jeg er glad i henne, men kunne tenke meg litt mere pauser. Problemet er at hun er litt streng og kravstor til tider og jeg kan oppleve det som slitsomt. Tør ikke helt å ta en lang pause, men kanskje kutte på den daglige kontakten. Følelsene svinger fra masse kjærlighet til irritasjon og ønske om å ta avstand. 

Anonymkode: 4f726...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for utfyllende svar. Jeg er glad i henne, men kunne tenke meg litt mere pauser. Problemet er at hun er litt streng og kravstor til tider og jeg kan oppleve det som slitsomt. Tør ikke helt å ta en lang pause, men kanskje kutte på den daglige kontakten. Følelsene svinger fra masse kjærlighet til irritasjon og ønske om å ta avstand. 

Anonymkode: 4f726...7c6

Hva krever hun? 

Anonymkode: 4b325...b0d

[got2go]

Det høres mer ut som at du er misunnelig og sjalu på denne venninnen. Vi møter noen slike folk gjennom livet. Prøv å jobb med dine egne verdier, unn henne alt godt.

[Menchit]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en god veninne som er veldig glad i meg og jeg glad i henne. Vi har hatt et par diskusjoner, noe jeg har ansett som helt normalt, vi er for det meste enige og har det bra. 

I det siste har jeg begynt å bli irritert på denne veninna, hun er sånn som tar stor plass og får skryt av alt hun gjør, hun er dyktig og får til ting og det er jo bra men jeg føler ikke meg "sett" ved hennes side og føler at hun får all oppmerksomhet.

Føler meg liten og tenker ofte på hva hun tenker om meg. Det går ikke på utseende, for jeg er heldig med den, det bare går utpå at hun er så selvsikker og jeg føler meg som dritt ved hennes side. Hun liker å ta plass og gjør alt for denne oppmerksomheten og jeg blir sliten av det.

Jeg har ikke så mange andre venner, eller jeg har en hel del, men de er ikke så nære og jeg føler meg opphengt i disse tankene, tenker ofte på henne. Høres sikkert skikkelig teit ut, men dette plager meg og jeg tror kanskje det har noe med meg å gjøre, at jeg kanskje burde jobbe for bedre selvtillit. Jeg har et flott liv ellers og er ikke ensom. 

Hun er en fantastisk venn og gjort så mye for vårt vennskap og stilt opp i tykt og tynt, men likevel føler jeg på denne følelsen 😔

Anonymkode: 4f726...7c6

Du får en følelse du ikke liker pga at venninnen din som er en fantastisk venninne, som stiller opp i tykt og tynt, og du lurer på hvem som er problemet?

[AnonymBruker]

got2go skrev (1 time siden):

Det høres mer ut som at du er misunnelig og sjalu på denne venninnen. Vi møter noen slike folk gjennom livet. Prøv å jobb med dine egne verdier, unn henne alt godt.

Takk for fint svar ❤️

Anonymkode: 4f726...7c6