Gå til innhold

Må dine barn spise opp maten?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har blitt tvunget til å spise opp mat EN gang som jeg husker, og rører fortsatt ikke den typen mat som voksen. 
Dermed er jeg veldig motstander av tvang i forbindelse med mat.

Barna har blitt lært opp til at det MÅ smakes. Det trenger ikke være store biten, og det kan spyttes ut om man ikke liker. Men å si "liker ikke" til noe man ikke har smakt på, er ikke greit. (Av og til aksepterer vi at de stikker tunga borti, bare.) 
Vi respekterer selvfølgelig "liker ikke" dersom de smaker først. Selv om de spiste mengder av det samme bare en uke tidligere. 
Mat vi vet ungene ikke liker, serveres i liten grad. Og de trenger ikke smake på ting vi vet de ikke vil ha, mange ganger.
Men smaksløkene endrer seg, og det kan være greit å smake om igjen på noe man ikke har smakt på lenge. Plutselig smakte det noe helt annet enn man husket.
Vi har hatt opplevelser der de likte noe de ikke trodde de skulle like. Og opplevelser der de ikke likte noe vi trodde de kom til å like. At favorittmaten fra de siste årene plutselig var helt uspiselig, og aldri har kunnet spises siden. Og at mat som aldri har blitt spist plutselig var en av favorittene.

Vi har også jobbet med at når en forsyner seg selv, så tar en ikke mer enn en klarer å spise opp. (Men de er barn, og i læring, så om de bommer en gang imellom, og ikke klarer likevel, så snakker vi om hvorfor det ble sånn, og lar dem slippe å spise opp.) 

Noen ganger ser vi at barna "ikke har tid" til å spise, på tross av at de liker maten, og at de egentlig bør være skrubbsultne. 
Da hender det de blir bedt om å spise "så og så mye mer" før de får lov til å gå fra bordet. 
Og om de knapt rører middag (vi vet de liker godt), får de gjerne beskjed om at middagen da vil bli servert kald til kveldsmat. (Ofte synes de det er helt greit, for da får de gjort det de ønsker "nå", og så får de spise maten de egentlig vil ha, senere. ) 
En "ulempe" ved dette, er at de ved veldig god middag de ikke orker å spise opp, selv ber om at restene kan stå til kvelds. 

Jevnt over har vi hatt lite problemer med mat. Over tid tilpasses familiens kosthold slik at det stort sett serveres ting alle liker, eller at noen får en "tilpasset porsjon" slik at alle spiser tilnærmet det samme. (Det skal lite til å ta av litt kjøtt før det blandes med sausen, f.eks.) 

Og når barna var små, var de gjerne med på kjøkkenet og lagde middag, og spiste deler av maten underveis. Og om de skulle spise seg mette på middagsingredienser mens vi lagde middag. Så var jo ikke det noen krise. 
Det fine var jo at de da kunne smake på alt, både rått og kokt, og ha et forhold til de forskjellige smakene og konsistensene. 
 

Anonymkode: 57e2f...6d5

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg likte ikke kokte poteter som liten. Jeg forsøkte ikke å være vanskelig, jeg brakk meg om jeg fikk en for stor bit i munnen.

Vi hadde en gang middag med kokte poteter som jeg ikke likte. Min mor ble så lei av at jeg var så kresen så jeg fikk ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp. Potetene ble kalde og ekle og jeg husker jeg forsøkte å ha ekstra mye salt på dem for å se om det gjorde dem mer spiselig.

Jeg måtte gjøre lekser ved middagsbordet for jeg fikk lov å gå noe sted. Husker mor kom løpende da jeg åpnet døren til søppeldunken for å kvesse blyanten, hun trodde jeg skulle kaste maten.

Kan ikke påstå at den erfaringen gjorde meg noe særlig mer glad i kokte poteter.

Anonymkode: 461aa...59a

  • Liker 2
Skrevet

Tvinges ikke til å spise opp, men oppmuntres til å spise. Hun «liker ikke», «er mett» og spiser om hverandre, så vi må lese tegnene på når hun faktisk er mett og ferdig. 2 år.


Jeg husker tvang rundt middagsbordet med gru. Og forhandlingene om hvor mange biter jeg måtte spise. Har hatt spiseforstyrrelser i mange år, skal ikke skylde på middagstvangen, men det kan jo ikke ha vært positivt. Heldigvis et tilnærmet normalt/sunt forhold til mat idag. 

Anonymkode: 96caf...9f4

Skrevet

Jeg ble tvunget til å spise opp (mat som jeg ikke hadde forsynt meg selv) og sliter i dag med overspising. Her hjemme må ikke barna spise opp om de serverer dem men om de serverer seg selv forventer vi at de ikke tar mer på tallerkenen enn de kan spise opp. Det er mest for å lære dem om å ikke kaste mat.

Anonymkode: e245f...665

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har aldri blitt tvunget til å spise opp, men det har samboer blitt. Jeg husker første gang jeg spiste middag hos svigerfamilien. Svigermor hadde lesset mat på alle tallerkner og jeg hadde ikke litt sjans engang til å spise opp alt. Ettersom hun poengterte at her i huset skal alle spise opp maten, tvang jeg det i meg. Var på randen til å kaste opp resten av kvelden. 

Jeg poengterte det til min samboer på den tiden at jeg må forsyne meg selv. Etter det har vi heldigvis fått lov til det. 

Anonymkode: 37e57...875

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger ser vi at barna "ikke har tid" til å spise, på tross av at de liker maten, og at de egentlig bør være skrubbsultne. 
Da hender det de blir bedt om å spise "så og så mye mer" før de får lov til å gå fra bordet. 
Og om de knapt rører middag (vi vet de liker godt), får de gjerne beskjed om at middagen da vil bli servert kald til kveldsmat. (Ofte synes de det er helt greit, for da får de gjort det de ønsker "nå", og så får de spise maten de egentlig vil ha, senere. ) 

Lett å se at det er barna og ikke foreldrene som styrer denne husholdningen gitt...

  • Liker 1
Skrevet

Eldste "tvinges" til en viss grad til å spise opp maten sin. Men bare når det gjelder mat jeg vet han liker. Han er utrolig småspist, og ett knekkebrød til frokost må ha nesten få i seg før barnehagen (han kunne gjerne spist bare halve). Samme med middag, han er ikke så veldig glad i det, spiser gjerne 3 skjeer før han påstår seg mett. Det stemmer jo ikke. Men det er ikke store porsjonene vi krever at han spiser. 

Anonymkode: a764e...541

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har aldri blitt tvunget til å spise opp, men det har samboer blitt. Jeg husker første gang jeg spiste middag hos svigerfamilien. Svigermor hadde lesset mat på alle tallerkner og jeg hadde ikke litt sjans engang til å spise opp alt. Ettersom hun poengterte at her i huset skal alle spise opp maten, tvang jeg det i meg. Var på randen til å kaste opp resten av kvelden. 

Anonymkode: 37e57...875

Jaja, har man ikke ryggrad, så har man ikke ryggrad. Da har det ikke noe å si om man ikke ble tvunget til å spise opp som barn.

Tvang har gjort meg mindre kresen.

Skrevet

Å tvinge i seg mat er en veldig, veldig dårlig ide, som kan få store konsekvenser senere. 

Anonymkode: d9950...a07

  • Liker 1
Skrevet
Cole skrev (1 minutt siden):

Jaja, har man ikke ryggrad, så har man ikke ryggrad. Da har det ikke noe å si om man ikke ble tvunget til å spise opp som barn.

Tvang har gjort meg mindre kresen.

Jeg er ikke kresen, men jeg eier likevel metthetsfølelse. Det har ingenting med at man ikke har ryggrad å gjøre. Vet du definisjonen på det å ikke ha / ha ryggrad?

Anonymkode: 37e57...875

Skrevet

Dersom man tar på tallerken selv så skal man spise opp alt, men ikke hvis andre tar maten på tallerken for dem.

Anonymkode: c55fe...2a3

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke kresen, men jeg eier likevel metthetsfølelse. Det har ingenting med at man ikke har ryggrad å gjøre. Vet du definisjonen på det å ikke ha / ha ryggrad?

Anonymkode: 37e57...875

Det var bare første avsnitt som var et svar til deg. Virker som jeg klarte å slette noe som skulle siteres til noen andre i mellom. Kommentaren om kresenhet var ikke myntet på deg.

Ja, jeg vet definisjonen på det å ikke ha ryggrad. Det er deg i middagsselskap hos svigers det 😉 

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dersom man tar på tallerken selv så skal man spise opp alt, men ikke hvis andre tar maten på tallerken for dem.

Anonymkode: c55fe...2a3

Nettopp. Og selvfølgelig har de minste barna slingringsmonn når det kommer til dette, men jo tidligere man snakker om det, desto fortere lærer de seg selv å kjenne, samtidig som de får respekt for maten og kokken.

  • Liker 1
Skrevet

Synes det er stor forskjell på å tvinge noen til å spise opp alt på en tallerken - spesielt om de ikke har forsynt seg selv og tvinge barn til å prøve ny mat.  Synes også man bør se an hva trassen mot mat skyldes- er det for at de ikke har tid (mer lyst til å gjøre annet) enn at de ikke liker konsistensen/smaken f.eks.  Synes det er greit reagere litt ulikt på ulike typer trass.  Jeg har unger som trener mye og jeg pusher for at de skal spise mer for å ha nok energi til å trene, ikke alltid de hører og går skikkelig tomme, men da forklarer jeg hvorfor mat er viktig og hva slags mat er viktig. Jeg serverer ikke alltid noe nytt en dag med to timers lang hard økt f.eks.  Det sparer jeg til dager vi har bedre tid.

Anonymkode: e7403...b6c

  • Liker 1
Skrevet

Som barn måtte jeg spise opp det jeg selv hadde forsynt meg med. Jeg måtte også spise det som ble laget til middag den dagen, det ble ikke lagd ekstra middag til meg om det var noe jeg ikke likte. Jeg måtte også vente noen timer før jeg smurte meg kveldsmat.

Om det var greit eller ikke? Tja - usikker. Det var nok litt andre tider, og det å kaste mat var uakseptabelt. Og det syns jeg fortsatt det er. 

Anonymkode: c1fb2...fba

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg serverer ikke alltid noe nytt en dag med to timers lang hard økt f.eks.

Jeg synes i det store og hele at du har meget gode refleksjoner på at bør se an hva trassen skyldes. Likevel undres jeg over at du har barn som kan trene to timer, men som du ikke setter særlige krav til matmessig. Om de trener så lenge regner jeg med de er minst ungdomsskolealder. Da skal man tolerere å spise opp mat, selv om man ikke liker det.

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om det var greit eller ikke? Tja - usikker. Det var nok litt andre tider, og det å kaste mat var uakseptabelt. Og det syns jeg fortsatt det er. 

Jeg synes at det er altfor lite fokus på dette i denne tråden og samfunnet generelt i dag. Vi kaster nok mat i året i Norge til å fø Island i 10-15 år. Det er helt forkastelig.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg ble tvungen til å spise selv om jeg var mett som barn. Det har gjort at jeg har slitt med overspising, og overvekt. Jeg føler jeg også er svært kresen da jeg følte meg dårlig etter jeg hadde spist mye mat, og takler rett og slett ikke mye av maten jeg overspiste på som barn. Endte ofte å kaste opp ved matbordet. 

Jeg kommer ALDRI til å be mine barn om å spise opp. Metthetsfølelse er VELDIG viktig.

Anonymkode: 0fce4...5e9

  • Liker 2
Gjest CamillaCollett
Skrevet

Jeg husker lange, grusomme middager da jeg var barn. Jeg var småspist og temmelig kresen, mamma la opp store porsjoner til meg som jeg måtte spise opp. Jeg var tynn som barn, og mamma mente det selvsagt godt. Hun ville jeg skulle få nok mat. I tillegg forstod hun meg ikke helt, for hun kommer fra en ekstremt matglad familie hvor alle spiser alt og hvor alle spiser mye, mens jeg bare er sånn passe opptatt av mat. Men uansett, det var en lidelse. Å sitte der og forsøke å få ned for store porsjoner lenge etter at jeg var mett. Husker det som at det tok timer, selv om det neppe gjorde det.

Mine egne barn slipper dette. De må smake på all mat, men de må ikke spise opp. De forsyner seg også av maten selv og kan tilpasse sine egne porsjoner. Jeg har sagt at det er bedre at de tar litt av gangen hvis de er usikre på hvor mye de orker, så slipper vi å kaste mat, for det er veldig dumt når vi må det. Og dette forstår de godt. De er omtrent altetende, spiser mye og jeg må nesten aldri kaste mat etter måltidene - og alt dette helt uten tvang av noe slag.

Måltider skal være hyggelige. Og som forelder bør man innse, mener jeg, at man ikke kan bestemme hvor mye et barn skal spise. Her må barna oppfordres til å kjenne etter selv om de er sultne eller mette, og man må respektere at de kjenner sin egen kropp best. (Mulig unntak hvis det er helseproblematikk av noe slag, men da får man finne en løsning på det.)

Gjest Skogsalv
Skrevet

Jeg tenker din mann bør lese seg litt opp ifht barn og spisevaner.  Hans vinkel er rimelig utdatert og potensiell skadelig på sikt . Så mange som utvikler forstyrrelser.  Sier ikke det er tilfellet hos dere,men har lest endel om temaet ifht mitt barn som har  reelle problemer.  ( Spiseteam/ ernæringsfysiolog) 

Dere har ikke et problem 😊( heldigvis) ,men mannen din kjører nå en linje som kontrer din magefølelse grunnet uvitenhet fra han  og hva han vokste opp med. Det er ikke greit. 

Man tvinger ikke mat i noe menneske ,- heller ikke de under 18 år 🙄,,, så lenge barna har grei helse og allmenntilstand, så vil hvertfall de legene jeg har kjent I 14  år , gjennom mitt barn, bedt han ta seg ei bolle!  

Han projiserer sin barndom og uvettighet på barnet  dere nå har. Du må sette ned foten! Hører han ikke, så foreslå barneavdelingen på sykehuset.  Tipper han da backer off ! Helt normalt for friske barn å være som ditt barn er ! Jeg har også friske barn . Så vet alt du fremstiller 😊 

Hans problemstilling ligger mest sannsynlig hos mora si ... dvs hans virkelighet i barndommen og hva han ble portrettert som RETT ! Så svaret ligger i farmors barndom og preferanser!  

Mora mi vokste opp på barnehjem på 40- tallet.  Mye der jeg ikke kan videreformidle ❤til mine barn. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...