Må dine barn spise opp maten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bortskjemt kalles det

Anonymkode: c9121...119

Helt enig. Det kalles å ha bortskjemte barn og mangel på god oppdragelse.

Anonymkode: e48e7...27e

[Noldus]

Mine er ikke så små lengre, så vi øver på å spise opp dersom de har forsynt seg selv. Øver da på å begrense oss å heller ta flere ganger enn å fylle opp tallerkenen for så å kaste halvparten.

Dersom jeg har tatt mat til dem så må de ikke spise opp om de blir mette.

Innimellom så skjer det jo at vi ikke greier å spise opp, jeg sliter om jeg må stappe i meg da, så det skal barna få slippe..

[Silva Pluvialis]

 

 

 

Konklusjon: Ikke tving i barnet mat. Barnet bør smake, men liker det ikke maten bør det få slippe. Det bør også være greit å la noe ligge igjen hvis man er mett. 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg ble presset (tvunget) til å spise opp alt på tallerkenen selv om det ikke var jeg som hadde på mat. Noen middager var helt jævlige. Det var flere ganger jeg holdt på å spy eller jeg fikk skikkelig magevondt. kommer ALDRI til å tvinge et barn til å spise opp om det er mett. Hvis vi eller barnet skal spise borte så kommer jeg til å lære h*n til å ta mindre porsjoner slik at man kjenner etterhvert om man er mett eller orker litt til. 

Anonymkode: 53f71...441

[Sunnys]

En spiser mat når en er sulten. En stopper å spise når en blir mett. 
Vi sier aldri; så flink du var å spise opp maten din. Flink? Hva om barnet er mett og ikke klarte å spise opp? Er ikke barnet flink da? 
Mat er ikke en prestasjon som skal premieres med «flink» når en spiser opp. Alle barn vil være flink. Det resulterer i at barn spiser etter de er Mette for å være flinke. Det er ikke alltid vi voksne spiser opp maten heller. Av og til tar vi for mye på tallerkenen enn det vi klarer å spise. 
 

hilsen barnehage ansatt 

[SoWhat?]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Jeg må bare fortelle en historie.

Jeg glemmer det aldri.

Som barn var jeg på leir, og de ansatte var helt nazi på alt av regler. Særlig under måltidene innførte de et strengt regime hvor alt av mat skulle spises opp. Ingenting fikk ligge igjen.

Jeg forsynte meg en dag av en dessert. En fruktsalat. Igjen lå det en drue som var råtten. Jeg spiste den først ikke, men de tvang den i meg. De truet meg med at noe jeg var redd for kom til å skje hvis jeg ikke spiste den. Det endte med at jeg tok den i munnen og så spyttet den ut. Da ble jeg kalt for uhøflig. Ikke et riskorn skulle ligge igjen engang. Alt måtte ned, uansett.

Hårreisende behandling av barn. Man så barn kaste mat på gulvet for å slippe å spise det. De tvang maten ned i oss, ikke fysisk, men psykisk. Hvis ikke vanket sanksjoner. Helt sykt å tenke på. Jeg hadde forstått det hvis det hadde ligget en hel tallerken igjen og man ikke hadde fått ned noe, men altså? Fint å være miljøvennlig, men det får da være grenser.

Jeg har et relativt ukomplisert forhold til mat, så jeg har ikke tatt store skaden siden det kun skjedde én gang, men uansett. Jeg vet ikke om det er derfor, men jeg er veldig redd for å smake på ny mat hvis jeg ikke vet om jeg liker det eller ikke. Folk prøver å forklare meg at det ikke er farlig å ikke like noe. Jeg trenger ikke å spise opp. Det går helt fint å ikke like, men det ligger likevel en sperre i meg mot å smake. Aldri tenkt over at det kan være derfor, men når jeg tenker på det i voksen alder så er det ikke rart at en slik opplevelse setter seg i et barnesinn. 

Konklusjon: Ikke tving i barnet mat. Barnet bør smake, men liker det ikke maten bør det få slippe. Det bør også være greit å la noe ligge igjen hvis man er mett. 

Sett med dagens øyne hvor vi heldigvis har et bedre syn på barn, og også har mer kunnskap, så er det for vold å regne det du forteller. 

[AnonymBruker]

Sunnys skrev (1 minutt siden):

En spiser mat når en er sulten. En stopper å spise når en blir mett. 
Vi sier aldri; så flink du var å spise opp maten din. Flink? Hva om barnet er mett og ikke klarte å spise opp? Er ikke barnet flink da? 
Mat er ikke en prestasjon som skal premieres med «flink» når en spiser opp. Alle barn vil være flink. Det resulterer i at barn spiser etter de er Mette for å være flinke. Det er ikke alltid vi voksne spiser opp maten heller. Av og til tar vi for mye på tallerkenen enn det vi klarer å spise. 
 

hilsen barnehage ansatt 

DETTE! 

Anonymkode: 53f71...441

[AnonymBruker]

Husker jeg var på besøk hos flere venninner ( 90-tallet), og foreldrene deres tvang dem alltid til å spise opp alt. Og dermed meg også.

Husker jeg satt med en pølse på en gaffel i to timer etter jeg hadde spist middag hos den ene venninnen min mens vi lekte. Fordi den MÅTTE spises opp. Det var traumatisk nok som 9 åring, ville ikke besøke henne rundt middagstid igjen, og vil ikke mine barn skal føle samme press!

TS.

Anonymkode: c5e74...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig. Det kalles å ha bortskjemte barn og mangel på god oppdragelse.

Anonymkode: e48e7...27e

50-tallet ringte og ville at du skulle komme hjem…. 

Anonymkode: 53f71...441

[Silva Pluvialis]

SoWhat? skrev (På 6.12.2021 den 0.32):

Sett med dagens øyne hvor vi heldigvis har et bedre syn på barn, og også har mer kunnskap, så er det for vold å regne det du forteller. 

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Cisne]

Sunnys skrev (3 minutter siden):

En spiser mat når en er sulten. En stopper å spise når en blir mett. 
Vi sier aldri; så flink du var å spise opp maten din. Flink? Hva om barnet er mett og ikke klarte å spise opp? Er ikke barnet flink da? 
Mat er ikke en prestasjon som skal premieres med «flink» når en spiser opp. Alle barn vil være flink. Det resulterer i at barn spiser etter de er Mette for å være flinke. Det er ikke alltid vi voksne spiser opp maten heller. Av og til tar vi for mye på tallerkenen enn det vi klarer å spise. 
 

hilsen barnehage ansatt 

Minner meg om en gang jeg ble fortalt at jeg var «så flink» til å spise fiskegratengen min. Jeg villemgjerne bli kalt flink, noe de aldri kalte meg, så siden de hadde besøk som både var hyggelige og attpåtil syntes jeg var sånn en «flink» jente, spiste jeg tre store porsjoner med fiskegrateng, for jeg ville bare høre at jeg var flink. Endte med at jeg måtte løpe på do og kaste opp alt, ble syk og spiste aldri fiskegrateng igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Helt enig. Det kalles å ha bortskjemte barn og mangel på god oppdragelse.

Anonymkode: e48e7...27e

Er du 80 år eller? 

Anonymkode: b432b...307

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sunnys said:

En spiser mat når en er sulten. En stopper å spise når en blir mett. 
Vi sier aldri; så flink du var å spise opp maten din. Flink? Hva om barnet er mett og ikke klarte å spise opp? Er ikke barnet flink da? 
Mat er ikke en prestasjon som skal premieres med «flink» når en spiser opp. Alle barn vil være flink. Det resulterer i at barn spiser etter de er Mette for å være flinke. Det er ikke alltid vi voksne spiser opp maten heller. Av og til tar vi for mye på tallerkenen enn det vi klarer å spise. 
 

hilsen barnehage ansatt 

100% enig. Jeg ble slankeoperert for 5 år siden og feilberegner stadig vekk fortsatt, så hvordan skal jeg kunne forlange at et barn skal klare det hver gang? Det er selvsagt viktig å øve på å beregne mengde, men det er helt horribelt at man skal straffes med å tvinge i seg mat hvis man feiler.

Jeg har til og med instruert barna om at hvis noen prøver å tvinge dem til å spise opp på besøk så skal de si at mamma sier at de ikke skal spise når de er mette. Mulig noen synes det er uhøflig, men det er viktigere at barna ikke får et anstrengt forhold til mat. Jeg vet altfor mye om hvor skadelig det kan være.

Anonymkode: dea14...a75

[abderitt]

Ho skal smake på maten, må ikkje ete opp. 

 

[Sunnys]

Cisne skrev (4 minutter siden):

Minner meg om en gang jeg ble fortalt at jeg var «så flink» til å spise fiskegratengen min. Jeg villemgjerne bli kalt flink, noe de aldri kalte meg, så siden de hadde besøk som både var hyggelige og attpåtil syntes jeg var sånn en «flink» jente, spiste jeg tre store porsjoner med fiskegrateng, for jeg ville bare høre at jeg var flink. Endte med at jeg måtte løpe på do og kaste opp alt, ble syk og spiste aldri fiskegrateng igjen.

Så trist at du opplevde dette, men så fint du skriver det. For det er dette som er konsekvensen av å tvinge i barn mat, og skryte av barnet etterpå. 
Må også legge til at barn som får is eller noe godt å spise hvis de er lei seg e.l kan fortsette i dette mønsteret som voksne ved at de regulerer vonde følelser med mat- trøstespspiser. 
Mat skal man spise når man er sulten og stoppe når man er mett. Mat kan også knyttes til sosiale sammenkomster der en kan samtale rundt bordet og ha det hyggelig sammen. Uten at fokuset er på maten 

[AnonymBruker]

Hvordan skal barn lære seg å vudere om de er sulten eller mett når de må spise når foreldrene bestemmer det?

Maktmisbruk! 

 

Anonymkode: 4de3d...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er du 80 år eller? 

Anonymkode: b432b...307

Nei, jeg er 71.

Anonymkode: e48e7...27e

[AnonymBruker]

Foreldrene mine tvang meg ikke, men besteforeldrene mine tvang meg. Var der ofte på overnatting og måtte spise opp selv om jeg var mett. Måtte også drikke melk som jeg ikke likte, jeg sa jeg fikk vondt i magen av det men i følge dem var det tullprat. Begynte senere på VGs, internatskole.  Der måtte man spise opp. Jeg har ofte sittet lenge rundt bordet i kantina fordi jeg var mett men måtte spise opp. Når ingen så meg så fortet jeg meg ut. 

Jeg syns ikke det er riktig å tvinge barn til å spise opp.

Anonymkode: 20bf5...b41

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke en type mat som barn men ble tvunget og lurt til å spise det. Den dag i dag hater jeg den maten og kommer aldri til å smake, like eller spise det. Kanskje jeg hadde likt meg å lære det dersom jeg ikke ble tvunget og maten var forbundet med noe svært negativt. Det er flere matvarer jeg ikke likte som barn, som jeg liker nå.

Anonymkode: 235b0...0a7

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg har presset barnet mitt til å spise opp. Jeg visste ikke bedre. Hun har sagt hun er sulten, jeg har gitt henne det hun har villet ha, hun har tatt én bit, og ferdig. 

Eller at hun nekter å spise under et måltid, men skal ha sjokolade etterpå. Da får hun ikke det før hun spiser maten sin. 

Men jeg har heldigvis lært meg det nå, håper ikke det er for sent. Hun er fire år bare. Nå har vi regel om at vi smaker på alt, men spiser til vi er mett. Så er det greit. 

Anonymkode: e84eb...0fb