Folk som på død og liv skal ringe

[Gjest Tamsi]

Jeg sitter heller en time i telefonkø enn å skrive en eneste melding/mail/chat. Kan man ikke ringe så finner jeg heller noen som kan. Hater å skrive, bruker liksom fort en halvtime på å formulere en setning riktig, og så aner jeg ikke når jeg får svar. Takke meg til en kjapp, muntlig samtale.

Dere som blir stressa over mangel på kroppsspråk, i en mail har man jo absolutt ingenting?? Man vet ikke hvem man snakker med engang. Mann, dame, ung, sint..? I en telefonsamtale får man iallefall noe.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Lacuna said:

Jeg tror dette er et generasjonsskifte fra de som er født 1990 og oppover. De som er født før dette er vel kanskje mest vant med å ringe. 
 

Er 46. Hater å snakke i telefonen. Sms eller mail takk. 

Anonymkode: 7693e...437

[Daria]

Jeg foretrekker også skriftlig kommunikasjon i mange tilfeller, men når noen ringer og man vet hvem det er og hva det gjelder svarer man jo? Du foretrekker å sende mail og gjorde det, tannlegen syntes det var mest praktisk å ringe og gjorde det. Hvorfor skal han rette seg etter dine valg hvis det er enklere for ham å gjøre noe annet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har motsatt erfaring. Beskjed over telefon blir oppfattet/utført feil, og jeg har da ikke noen dokumentasjon som viser hva jeg faktisk har sagt. Bedre å ha det skriftlig, så har man noe konkret å vise til!

Anonymkode: 315fb...746

 

Lacuna skrev (3 timer siden):

Jeg tror dette er et generasjonsskifte fra de som er født 1990 og oppover. De som er født før dette er vel kanskje mest vant med å ringe. Jeg tipper at det å foretrekke skriftlig kommunikasjon stammer fra MSN-tiden  

Jeg foretrekker helt klart SMS og meldinger. Det er så mye bedre å ha alt dokumentert skriftlig, særlig i forbindelse med kundeservice av noe slag, og jeg tror skriftlig kommunikasjon kommer til å bli enda større og enda mer vanlig. 

Jeg har ikke noe problemer med å snakke i telefonen om jeg må, men jeg foretrekker helt klart skriftlig kommunikasjon. 

 

This!

Skriftlig dokumentasjon er alfa og omega, uansett om det gjelder noe på det personlig profesjonelle plan (f.ex helse/tannmessig etc) eller via jobb. Har opplevd alt for mange ganger at ting sagt i telefonsamtaler eller møter ikke følges opp eller rent ut lyves bort senere (neeei, det har jeg aldri sagt, neeei, nå husker du feil osv).

Både privat eller jobbrelatert må man gjerne ringe meg men ingenting vil avtales eller bekreftes før jeg har fått det skriftlig. Er det helsemessig eller lignende så finnes det muligheter på Helsenorge etc siden e-post ikke er ansett som sikret kommunikasjon med tanke på personopplysninger.

Har dessverre måttet lære kravet om skriftlig dokumentasjon på den harde måten både på jobb og privat så dette viker jeg ikke lenger fra.

 

Anonymkode: 1787c...213

[AnonymBruker]

Er 46 og har aldri vert komfortabel med å snakke i telefonen. Hjemme sto telefonen mellom mor og far, var ikke gøy å snakke da. Når jeg fikk mobil i 2002 var det helt gull å kunne sende sms. Alle arbeidsgivere jeg har hatt har heller ville hatt en sms som ligger der innen 07 ved sykdom enn en telefon kl 8 når dagen er i gang på jobb. Å si at det er enkelt å melde seg syk via sms stemmer ikke for meg. Hvis jeg skal ringe blir jeg liggende våken hele natten og da blir det som egentlig var en dag syk til to dager pga søvnen.

Anonymkode: 8adb6...9fa

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan i alle dager overlevde folk før det var mulig å sende sms/ messenger?

Jeg er 52 år og fikk ikke mobil før jeg var 28 år (1997), og kjenner til en verden der man kun ringte og det var null problem!

Begrepet "angst for å snakke i telefonen" eksisterte ikke og jeg tror at de som sier at de ikke liker å snakke i telefonen nå, er den oppvoksende generasjonen, altså tenåringer og folk i 20-årene.

 

Anonymkode: f333d...8b4

Joda, det gjorde det. Man hørte bare ikke så mye om alt mulig som ikke angikk en selv på den tiden. Jeg er nesten like gammel som deg og har hatt angst for å snakke i telefonen helt fra jeg var liten. Kjøpte min første mobil i 1999. Og det gikk helt fint å overleve med denne angsten selv om jeg ikke hadde mulighet til å sende meldinger. Men upraktisk var det selvsagt.

Anonymkode: 60bc7...f87

[AnonymBruker]

Synes det er mer slitsomt nå enn før å skrive meldinger, men er ikke så glad i å snakke i telefon. Blir stresset når det ringer, tenker ohh nå er det vel en som vil prate i 20 minutter om seg og sitt. Med mindre jeg har veldig god tid eller har krefter til overs for å prate lenge så dropper jeg telefonsamtaler, med mindre de er veldig viktige. Forventer at noen sender melding også hvis det er veldig viktig.

Anonymkode: e1e62...fad

[AnonymBruker]

Foretrekker mail eller tekstmelding. Mye som kan avklares kort og konsist og man kan tenke seg  grundig om før man svarer .

Deilig å ikke ia seg påvirke i større grad enn nødvendig av folks ulike stemmer  og  raskt skiftende undertoner.

Misliker å snakke med dem som i vesentlig grad bruker tonefall  for å oppnå innflytelse og makt . 

 Sånn  ellers, korte konsise samtaler tar jeg på  strak arm men nåløyet er lite.

Det sosiale limet tar jeg i stor grad på chat. Med likesinnede. 

 

 

 

Anonymkode: c34db...22f

[KvinneMannen]

Jeg hater ikke å snakke i telefon, men synes det er ekstremt unødvendig når kommunikasjon via tekst nesten alltid er bedre. Folk som insisterer på telefon er vanligvis høylytte og plagsomme å forholde seg til, skjønner deg godt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er dere sånne som sender sms til jobb når dere blir syk og?

Anonymkode: 9f195...111

Her sender alle mail, ingen bruker tlf i firmaet vårt.

Anonymkode: a31a7...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan i alle dager overlevde folk før det var mulig å sende sms/ messenger?

Jeg er 52 år og fikk ikke mobil før jeg var 28 år (1997), og kjenner til en verden der man kun ringte og det var null problem!

Begrepet "angst for å snakke i telefonen" eksisterte ikke og jeg tror at de som sier at de ikke liker å snakke i telefonen nå, er den oppvoksende generasjonen, altså tenåringer og folk i 20-årene.

 

Anonymkode: f333d...8b4

Jeg er 43 og kjenner også til den verdenen. Jeg ringte og hatet det. Nå etter at vi har moderne teknologi ringer jeg aldri. Bruker kun leger som har online timebestilling osv.

Anonymkode: a31a7...83a

[AnonymBruker]

Jeg ringer mye heller, samme om det er til venner, familie, jobb, forsikring eller what ever. Jeg liker at ting går raskt. 

Anonymkode: 1a93f...e30

[esmeralda1]

sicario skrev (14 timer siden):

Hos oss meldes alt sykefravær pr telefon til leder. 
Er det ikke litt spesielt med kun sms?

Jeg jobber i et firma som har 350 butikker i Norge. Det er IKKE lov og melde sykdom pr sms...Hørtes rart ut

[smilo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan i alle dager overlevde folk før det var mulig å sende sms/ messenger?

Jeg er 52 år og fikk ikke mobil før jeg var 28 år (1997), og kjenner til en verden der man kun ringte og det var null problem!

Begrepet "angst for å snakke i telefonen" eksisterte ikke og jeg tror at de som sier at de ikke liker å snakke i telefonen nå, er den oppvoksende generasjonen, altså tenåringer og folk i 20-årene.

 

Anonymkode: f333d...8b4

 

Lacuna skrev (9 timer siden):

Jeg tror dette er et generasjonsskifte fra de som er født 1990 og oppover. De som er født før dette er vel kanskje mest vant med å ringe. Jeg tipper at det å foretrekke skriftlig kommunikasjon stammer fra MSN-tiden  

Jeg foretrekker helt klart SMS og meldinger. Det er så mye bedre å ha alt dokumentert skriftlig, særlig i forbindelse med kundeservice av noe slag, og jeg tror skriftlig kommunikasjon kommer til å bli enda større og enda mer vanlig. 

Jeg har ikke noe problemer med å snakke i telefonen om jeg må, men jeg foretrekker helt klart skriftlig kommunikasjon. 

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er 46. Hater å snakke i telefonen. Sms eller mail takk. 

Anonymkode: 7693e...437

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er 43 og kjenner også til den verdenen. Jeg ringte og hatet det. Nå etter at vi har moderne teknologi ringer jeg aldri. Bruker kun leger som har online timebestilling osv.

Anonymkode: a31a7...83a

Jeg er også snart 50, og snakker minst mulig i telefonen.  På jobb må jeg bruke den, men sender mail så ofte jeg kan.  Privat snakker jeg minst mulig i telefonen. Sender SMS/MSN/ Snap i stedet ,om det er mulig.  AV og til må jeg ringe, men da er jeg så kort jeg kan. Og ringer kun min mor når jeg føler jeg MÅ fordi hun blir aldri ferdig, og jeg får ikke avsluttet samtalene.  

Nei takk meg til skriftlig kommunikasjon. Spesielt på jobb. Den kan jeg bruke litt tid på å formulere slik at den en enklest mulig å forstå, samt har dokumentert hva jeg mener. 

[AnonymBruker]

Jeg hater skriftlig kommunikasjon når man har mulighet til å prate sammen.

Jeg ringer alltid. Med mindre det er en kort beskjed av typen "fem min sen", eller "kjøp melk". Selv noe så enkelt som en frisørtime - det er mye bedre å diskutere for å finne et tidspunkt frisøren er ledig, som passer meg best mulig. 

Det er ett eller annet spinnvilt feil med flere, yngre kollegaer. Som sender eviglange mail om de har en problemstilling. De leser jeg aldri, jeg ringer heller tilbake for å få en oppsummering. 

Anonymkode: ea7c7...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, selvsagt.

Anonymkode: 41009...cc6

Jeg godtar kun sykefravær som blir ringt inn hos oss.

Sms er ikke godkjent.

 

Anonymkode: 1775d...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg godtar kun sykefravær som blir ringt inn hos oss.

Sms er ikke godkjent.

 

Anonymkode: 1775d...b74

Hva er egentlig forskjellen? Jeg har vært 6 år i samme firma og har ikke engang tlfnr til hverken sjef eller kollegaer og ingen har mitt. Mail eller teams holder masse.

Anonymkode: a31a7...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hater å snakke i telefonen og foretrekker mail eller sms. Nå sendte jeg nettopp mail til tannlegen min og han svarte med å ringe meg to ganger. Er det så vanskelig å bare svare med valgt kommunikasjonsform?

Anonymkode: 353a2...e7c

For tannlegen var det enklest å ringe, for ham er det tidsbesparende. 
Hvis du ikke har sagt i fra kan han jo ikke vite at du har telefonskrekk.

Mitt forslag er at du får journalført at du foretrekker skriftlig kommunikasjon, så slipper du dette i fremtiden.

Anonymkode: ad450...614

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (14 timer siden):

Jeg syns også det er merkelig. Vet om flere som har det slik, at de kan sende en sms hvis de er syke. Føler terskelen for å melde seg syk, blir lavere da. Lettvint med kun en melding. 

I mitt tilfelle så er det mer ubehagelig å ringe for å si at jeg er syk, enn på gå på jobb syk. Har dermed ingen sykefravær, men å møte opp på jobb syk under korona er jo ikke særlig populært! 
Hvis flere er som meg så blir det større smittefare fordi folk kommer syke på jobb.

jeg har ikke vært syk under korona-så ingen har lidd noen nød sånn sett, men så stort kan problemet med telefon være for noen.

Anonymkode: 6b27d...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg hater skriftlig kommunikasjon når man har mulighet til å prate sammen.

Jeg ringer alltid. Med mindre det er en kort beskjed av typen "fem min sen", eller "kjøp melk". Selv noe så enkelt som en frisørtime - det er mye bedre å diskutere for å finne et tidspunkt frisøren er ledig, som passer meg best mulig. 

Det er ett eller annet spinnvilt feil med flere, yngre kollegaer. Som sender eviglange mail om de har en problemstilling. De leser jeg aldri, jeg ringer heller tilbake for å få en oppsummering. 

Anonymkode: ea7c7...838

Ok. Noen hater skriftlig informasjon og andre hater å ringe. Hvorfor skal noens preferanser favoriseres? Kan man ikke godta hverandres behov? 

Anonymkode: 6b27d...5fd