Å være en alle missliker, ingen vil bli kjent med.

[AnonymBruker]

For noen år siden fant jeg kjærligheten, tok med meg flyttelasset å flyttet til mannen min som bodde noen timer unna.

Jeg hadde noen få nære venner der jeg bodde, men var ikke særlig populær. Jeg prøvde hardt på barne og ungdomsskolen, men ble mobbet å utstøtt. Samme med VGS, jeg prøvde å bli kjent med folk, men har alltid blitt oversett. Tenkte at dette kom til å gå over i voksen alder, flyttet til ny plass for noen år siden, og har i dag ikke en eneste venn. Tenkte det kom til å endre seg igjen når vi fikk barn, bli kjent med nye mennesker på barselgruppe som hadde barn på samme alder som meg, men neida. Jeg har prøvd flere ganger å ta initiativ til å bli kjent med andre, vært på besøk, men vennskap blir aldri gjensidig.

Jeg er hun som bli aldri invitert på noen ting. Hører på kollegaer som inviterer hverandre på besøk, kafé og fest, men aldri meg. Ingen har noen gang vist interesse for å bli kjent med meg i voksen alder. Etter jeg flyttet hit har ingen invitert meg med på noe.

For å være ærlig så vet jeg ikke helt hva som er galt med meg. Jeg prøver å bidra i samtaler, men er den som aldri snakkes til. Den som snakker gir gjerne øyekontakt til alle andre når de snakker, men ikke meg. 

Føler ikke jeg er spesielt stygg eller grusom i utseendet heller. Dusjer hver dag, går i vanlige klær, sminker meg med mascara og farger bryn. 

Er introvert og føler at samtalen kan dø litt ut etterhvert om den jeg er sammen med også er introvert. Men prøver å bidra i samtaler, smiler og ler, gir folk komplimenter hvis de f.eks. har vært til frisøren eller har en fin bukse på seg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men noen som vet hvordan jeg kan finne ut hva som gjør at ingen vil bli kjent med meg?

Anonymkode: 23ab2...2b1

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med deg. Det ER vanskelig å få venner! ❤️

Anonymkode: 1299c...fc6

[kri.star]

Har du prøvd å inviterer?

Mange tenker at alle andre har venner og nettverk, og at de derfor ikke tenker på å invitere med nye. 

Kan det også ha sammenheng med at du har den opplevelsen du har i bagasjen. Ofte blir man mer reservert og åpner seg ikke like lett når man har slike opplevelser, og selv om man tror man skjulder det, så er det ofte likevel lett å se. 

 

Ønsker deg uansett lykke til. 

[AnonymBruker]

Lurer som hun over på om du har invitert noen? For det er veldig mye lettere å vente på en invitasjon enn å invitere selv. De fleste synes det er litt ubehagelig å invitere en ukjent med på noe, derfor blir det ofte ikke sånn. Når to venner skal ut på café er det ofte ikke naturlig å invitere med seg en ekstra, det må ofte bli i tillegg. Forsøk å invitere noen ut. Ta initiativ til at foreldregruppa i barnehagen møtes for å bli kjent med eller uten barn. Inviter kollegaer til en lønningspils. Lykke til

Anonymkode: b6a5b...3e1

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke direkte invitert noen. Mer sånn "vi skulle funnet på noe en dag". Har vært på fest med kollegaer, hvor jeg har kommet med kommentarer som "dette må vi gjenta". Men som sagt, jeg blir oversett i samtaler, den som snakker gir alle andre øyekontakt utenom meg. Jeg blir avbrutt ofte når jeg prøver å snakke, både i møter i jobbsammenheng og på privaten. Møter alltid opp på ting som arrangeres av skole/barnehage, men blir alltid oversett av de andre foreldre. 

Jeg tror ikke det har noe med at det er vanskelig å få venner. Det er noe galt med meg, jeg bare trenger å vite hva så jeg kan endre meg. Men vet ikke hvordan jeg skal finne ut av det.

Anonymkode: 23ab2...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har vel ikke direkte invitert noen. Mer sånn "vi skulle funnet på noe en dag". Har vært på fest med kollegaer, hvor jeg har kommet med kommentarer som "dette må vi gjenta". Men som sagt, jeg blir oversett i samtaler, den som snakker gir alle andre øyekontakt utenom meg. Jeg blir avbrutt ofte når jeg prøver å snakke, både i møter i jobbsammenheng og på privaten. Møter alltid opp på ting som arrangeres av skole/barnehage, men blir alltid oversett av de andre foreldre. 

Jeg tror ikke det har noe med at det er vanskelig å få venner. Det er noe galt med meg, jeg bare trenger å vite hva så jeg kan endre meg. Men vet ikke hvordan jeg skal finne ut av det.

Anonymkode: 23ab2...2b1

Jeg hadde det selv sånn i mange år. Selv mine svigerinner kunne glemme meg/overse meg. Jeg trodde det var noe veldig galt med meg!

 

Men så traff jeg først en som ble en venn, og så ballet det på seg fordi hennes venner ble mine venner. Og de elsker meg! Og det er fantastisk bra damer! Så da har jeg skjønt at det var ikke meg det var ble galt med, noen er faktisk glad i meg også. Håper du finner noen, TS. Du høres fint ut🥰

Anonymkode: 1299c...fc6

[AnonymBruker]

Jeg har det på lik måte. Aldri vært den som noen flokker til for å hilse på. 😂

Jeg fant i voksen alder ut at jeg har ADHD, og litt tegn på autisme. Jeg er litt sær og fjern. Svarer ikke. Kan bli veldig overstimulert, virke avvisende når jeg er sliten. Fungerer ikke veldig godt i sosiale lag med masse folk. rundt meg, men kan være veldig trivelig i mindre grupper. Da kan jeg tulle og være litt midtpunkt. Men aldri når det er mange. Tror noen går utifra at jeg ikke liker dem feks.

Så de eneste jeg "huker inn" er de som liker at jeg er så snål, eller som har vært kollegaer lenge og er selv lik meg og litt sånn, utypisk. Og det er ikke så mange ass.  Har blitt bedre med medisin da, men om det er alkohol involvert så blir jeg også sliten. synes det er kjempeslitsomt med masse folk. Spesielt om de stiller meg spørsmål og mange stirrer. Da fokuserer jeg bare på den som stiller og svarer kort.. Så da ender kansje mesteparten av gruppa å mislike meg.  Det er vanskelig..er mye alene og har få venner men er veldig glad i de jeg har..er en person med kjempestort hjerte så folk går glipp noe her.

Anonymkode: 4a8df...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde det selv sånn i mange år. Selv mine svigerinner kunne glemme meg/overse meg. Jeg trodde det var noe veldig galt med meg!

 

Men så traff jeg først en som ble en venn, og så ballet det på seg fordi hennes venner ble mine venner. Og de elsker meg! Og det er fantastisk bra damer! Så da har jeg skjønt at det var ikke meg det var ble galt med, noen er faktisk glad i meg også. Håper du finner noen, TS. Du høres fint ut🥰

Anonymkode: 1299c...fc6

*fin, skulle det stå

Anonymkode: 1299c...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er introvert og føler at samtalen kan dø litt ut etterhvert om den jeg er sammen med også er introvert. Men prøver å bidra i samtaler, smiler og ler, gir folk komplimenter hvis de f.eks. har vært til frisøren eller har en fin bukse på seg.

Kansje du kan sjekke om dere har lik humor? Man vil jo gjerne snakke med noen som er litt munter og tuller og ler.  

Anonymkode: 4a8df...afe