Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Nei er ikke det.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 12.11):

Finnes det noen av dere som bare er bitter over livet, eller bitter generelt og erkjenner dette? Eller later dere som at dere ikke er bitter og prøver å fremstå som normal? Hva er det som gjør at dere er bitter etc?

Her kan vi alle være ærlige, og bruk gjerne anonymknappen!

Anonymkode: 768c3...308

Ja, jeg er oppriktig bitter. Inni meg. Men fremstår som positiv og glad (normal) imøte med andre. Men innerst inne er jeg så sykt bitter på livet og hva det har rammet meg. Kan ikke vise dette offentlig, for da får jeg lefsa "men du bor i verdens beste land, du har trygd uten å løfte en finger, du har familie rundt deg og du bor fint... du skal ikke klage! Tenk på barn i Afrika!" eller noe slikt. Og dette gjør meg enda mer bittert. For det skal liksom ikke gå an å ha det fælt i sitt liv i Norge, ifølge medgangsmenneskene, som utgjør 90% av Norge.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, jeg er oppriktig bitter. Inni meg. Men fremstår som positiv og glad (normal) imøte med andre. Men innerst inne er jeg så sykt bitter på livet og hva det har rammet meg. Kan ikke vise dette offentlig, for da får jeg lefsa "men du bor i verdens beste land, du har trygd uten å løfte en finger, du har familie rundt deg og du bor fint... du skal ikke klage! Tenk på barn i Afrika!" eller noe slikt. Og dette gjør meg enda mer bittert. For det skal liksom ikke gå an å ha det fælt i sitt liv i Norge, ifølge medgangsmenneskene, som utgjør 90% av Norge.

Anonymkode: 2deef...c5e

Bitterheten min er for øvrig tveegget. Jeg er bitter på hvordan livet gikk, jeg er bitter på at jeg ikke lykkes, jeg er bitter på meg selv og jeg er bitter mot andre. Jeg burde egentlig få hjelp for denne bitterheten, men jeg er ikke kvalifisert til det, derav er jeg bitter for det også! 

Anonymkode: 2deef...c5e

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.12.2021 den 7.41):

Ja. Veldig. Det spiser meg opp.

Anonymkode: 7b45f...d90

Jeg og. Vil gi slipp på det/de som har ødelagt livet mitt. Er så forbannet og bitter, og vet ikke hvordan jeg skal få den ondskapen ut av livet og tankene mine.

Anonymkode: 8201b...e2d

Skrevet

Nei, det har jeg aldri vært.

Jeg har hatt en flott oppvekst med fantastiske foreldre, jeg har god utdannelse og en jobb jeg trives i, jeg har god helse og masse flotte venner.

Jeg føler meg rett og slett privilegert.

Anonymkode: bf7ee...6cb

  • Liker 2
Skrevet
Warrior skrev (På 1.12.2021 den 14.00):

Ja, bitter, sint og redd. Prøver å late som jeg ikke er det, men spesielt de nærmeste familie og venner skjønner at jeg er bitter. Det er ikke så enkelt å skjule hele tiden. 

Hvorfor er du bitter? 

Anonymkode: 8f8fd...56c

Skrevet

Jeg kan ha det i meg, bitterhet. Men så tenker jeg at bitterhet i grunn er å syns så synd på seg. så inderlig synd på  selv at det vrenger seg og en er sint. Og se da tar jeg meg sammen gitt. Jeg er syk og til tider isolert. ganske ko ko til tider. Og møtt mye kjipe folk. Men: jeg kan ikke i lengden sitte å synes synd på meg selv. Som jo bitterhet er. 

Jeg lever som en keiser i ett veldig gyldent bur. Tenker levestandarden her i ett trygt land, på toppen av berget, med støtteordninger, men med ett hue som nekter funke. Og jeg kan velge fokusere på keiserdelen eller burdelen

Så jeg jobber og jobber stadig med å se hva jeg har. Jeg nok en : glasset-er halvtomt- kind of girl. Er nok både født sånn og blitt sånn med tid. Og det kan jo føles urettferdig. Fikk feil kort til feil tid. Jeg har en venninne med kronisk lyst sind f.eks. Det var og er og vil aldri bli meg.  Men jeg er det bevisst.

Og jeg nekter ikke prøve nyte det av livet som kan nytes. Selv om jeg stadig er innom alt som ikke ble bra i dette livet, drar jeg meg ut igjen. Monte python og det der: du kom inn i livet med ingenting og om du går ut igjen med ingenting: hva har du tapt ? Er ateist og tror alt er uten mening og ingenting blir igjen etter meg. Derfor betyr det jo ikke noe hvordan akkurat dette livet ble egentlig. Syns det er befriende.

Føler litt på den med at en forventer litt mye av livet mulig. Har noen drømmer det er tungt å se gå i dass. Lærte jo en kan bli det en vil om en bare vil det nok. Sånn er det jo ikke. Vi er alle unike men ikke særlig spesielle.

Og jeg har noen relasjonsskader som gjør jeg stadig kjører hue i veggen. Akkurat nå sitter jeg isolert på 8. uke for verden ble for mye. Men: jeg skal leve til jeg dør, av noe utenfor min kontroll, og da er det jo å prøve å gjøre det beste ut av det. Selv om : ja jeg syns også synd på meg selv.

Akkurat nå er det lite som skjer men...  Akkurat sånn er det nå. Ingenting er konstant. Og poff så er det over, ja livet, og jeg er glemt. Hva var strevet for ? Mitt mål er å ha det minst mulig kjipt akkurat nå. Det klarer jeg. Får håpe det er overskudd til litt mer ute i det nye året. 

Som dere ser har jeg mange læresetninger jeg terper på. Men hater jo i grunn lettvintheter. Ingen interiørdetaljer her med store vingeklipte ord. har bare samlet noen som funker for meg. Mener ikke andre skal tenke sånn. Alle har sin vei

Liker denne: å være bitter er som å brenne sitt eget hus for å prøve bli kvitt rottene.

Livet er tungt til tider. Jeg håper dere klarer sno dere ut av smertens klamme grep  grep og finner noe glede ett sted dere ennå ikke helt har lett ferdig.

Vil si jeg har vært der da jeg ikke så lys i det heletatt. År med mørketid i strekk. Jeg sier ikke det bare er å gjøre sånn eller sånn. Bare hvordan det er for meg akkurat nå.

Anonymkode: f2179...5c9

  • Liker 1
Skrevet

jeg er bitter på hvordan min mor behandlet familien når hun var psykisk syk. I steden for å skaffe seg hjelp så gikk det ut over alle andre i mangemange år.

Det går bra nå, og ikke noe jeg vier livet mitt til. Men jeg kjenner jeg blir bitter når jeg en sjelden gang tenker på den tiden som kunne vært så mye annet.

Anonymkode: 75276...be6

Skrevet

Nei, er ikke bitter. For jeg tenker på alt jeg har og ikke det jeg ikke har ;) 

Anonymkode: 4ce93...22d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 13.49):

 jeg blir bitter av å tenke på hvordan "mange andre" har det i forhold til oss. Selv er jeg kronisk syk, men i 100% jobb, så konstant utslitt. ... I lunsjen på jobb kan jeg fint slenge ut av meg hvor lite jeg selv er ute på og at jeg gjerne skulle hatt det litt mer travelt når andre sitter og klager over at tida går så fort, og de har så mye å gjøre på fritiden med barn, venner, arrangementer osv som de er med på. Blir også litt irritert over at folk har så lite gangsyn at de kan sitte å klage på at de har så mange venner å finne på ting med at de blir slitne.. De aner ikke hvor heldige de er, de kunne prøvd ei uke av mitt liv, så hadde de nok lengtet etter alle vennene sine rimelig kjapt.

Anonymkode: 09e7e...331

Hvis du har 0 overskudd etter jobb, og bruker din eneste sosiale arena til å snakke ned de du omgås med der, jobber du for mye, eller på feil måte. Du bør ta deg en prat med legen. Hilsen også kronisk syk i jobb, som har brukt lang tid på å finne god ballanse 

Anonymkode: 1ff78...8ff

Skrevet

Nei. Waste of time.

Skrevet

Jeg er bitter fordi jeg ødela forholdet med kjæresten min som er den eneste som betyr noe for meg i livet mitt, ikke ved utroskap men bare ved å være for treg og aldri ta ting videre. Det har gjort meg helt sykt deprimert og bitter over min egen veikhet. Kommer nok til å hate meg selv for alltid for at det ble sånn.

Anonymkode: 43b9a...892

Skrevet

Tja.. skuffet og sorgfull over alt som ikke ble. Over hvor urettferdig og uforutsigbart livet er. Men, veien blir til mens man går og jeg forsøker å se fremover istedenfor tilbake.

Anonymkode: 48373...a31

  • Liker 1
Skrevet

Jeg kan føle blaff av bitterhet. Men velger å se på det jeg synes er krevende i livet som en livssorg, og har det mye bedre når jeg tør å være ærlig overfor meg selv og evt andre hva jeg synes er vondt og vanskelig i mitt liv. 

Jeg har en krevende økonomi etter år med sykdom, rehabilitering og videreutdanning. Oppi det var det også et samlivsbrudd, tap av en forelder, og utsettelse av det å få barn (mitt store ønske) samtidig som "alle" rundt meg stifter familie eller lever lykkelig som frivilig barnløs. Jeg vet at jeg må jobbe veldig hardt framover for å få det livet jeg vil ha med nye kjæresten. Jeg risikerer å føle meg utilstrekkelig og for sliten. Da trenger jeg også hvileskjær underveis, i form av pauser, hobbier og det å kjenne på sorg i noen perioder og takknemlighet i andre. 

I dag kom ei bok jeg har bestilt i posten, den heter "Gratitude". Den skal jeg se på i morgen. I dag skal jeg tillate meg å være litt trist og se på stand up mens jeg spiser litt julesnop og koser med katten. Det er godt å få være alt jeg er. 

Anonymkode: 1ff78...8ff

  • Liker 1
Skrevet

Ja, jeg er bitter på det meste i livet mitt som har gått galt😔

Anonymkode: a1e09...e98

Skrevet

Ja jeg er bitter , visse dager er bedre en andre. Men jeg har blitt bitter seneste åren 

Anonymkode: 0c14f...8a8

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 12.11):

Finnes det noen av dere som bare er bitter over livet, eller bitter generelt og erkjenner dette? Eller later dere som at dere ikke er bitter og prøver å fremstå som normal? Hva er det som gjør at dere er bitter etc?

Her kan vi alle være ærlige, og bruk gjerne anonymknappen!

Anonymkode: 768c3...308

Litt bitter over at helsa er dårlig. Men jeg jobber 100% i egen bedrift, tjener et par millioner i året. Har mann, barn, hus og hytte. Så den lille bitterheten overskygges av alt jeg faktisk er takknemlig for. 

Anonymkode: 9f1cb...737

Skrevet

Var bitter før men nå har jeg lagt det bak meg. Det hender jeg får en sorg over meg fordi livet har vert tøft med mange store svik som har gjort det for tungt å stå i jobb og ha ansvar for barn alene. Sykdom, smerter, lite energi, ikke fått gitt barna den oppveksten jeg ønsket, jobb, vennelisten etc. Men. Jeg ser fremover nå. Ting har ordnet seg og jeg kjenner at jeg nå kan gi kropp og sjel den roen som trengs for å sakte bygge meg opp. 

Anonymkode: 9a91f...663

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 12.21):

Jeg kunne vært det. Jeg ligger her med alvorlig kronisk sykdom, i sengen hver dag, hele dagen.

Men det gjør meg ikke noe bedre. Jeg prøver å tenke positivt, og tenke at en dag blir jeg bedre, eller en dag kommer en behandling som fungerer. Takknemlig for mann, venner og familie som stiller opp. At vi har et trygt hjem. Det hender jeg våkner og føler meg trist og bitter en dag, men jeg prøver å holde det til en dag iblant. Livet ble ikke slik jeg hadde håpet og jobbet for.

Anonymkode: dfaa6...98c

Hei. Vil bare gi en god klem. Jeg er på akkurat samme stadie. Jeg har MS og livet kan være ganske tøft, men tenker for det meste slik som deg her. Kanskje en dag kan vi se tilbake på dagene i sengen som noe som er forbi...Aldri gi opp håpet :)

Anonymkode: 95e29...fd8

Skrevet (endret)

Tråden er ryddet for brukerdebatt, brukerangrep, latterliggjøringer, diskriminerende innhold i tillegg til sitater av slettede innlegg.

Tråden er også ryddet for selvmordstanker. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Med vennlig hilsen,
Rhodiola, mod.

Endret av Rhodiola
Skrevet

Skrev ett innlegg i går som jeg nå ser er så langt jeg ikke gidder lese det selv engang

Men jeg lurer på en ting: er det flere enn meg som tenker at bitterhet jo er å syns synd på seg selv, pluss sinne? 
 

 

Anonymkode: f2179...5c9

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...