AnonymBruker Skrevet 3. desember 2021 #41 Skrevet 3. desember 2021 Vet ikke helt om jeg vil kalle det bitter. Men jeg har ofte vært litt nedstemt pga at jeg har følt meg alene. Jeg har ingen annen nær familie enn mannen min og barna mine. Mamma døde da jeg var 20, faren min har aldri villet ha noe med meg å gjøre. Tantene mine har nok med sine barn og barnebarn. Anonymkode: 26abe...4a0
Bålkaffe Skrevet 3. desember 2021 #42 Skrevet 3. desember 2021 Jupp, jeg er ekstremt bitter til tider over hvordan livet ble og det jeg drømte om at det skulle bli, ikke ble noe av. Bitter over at jeg fikk utdelt en håndfull med kort som inneholder en framtid på halvt bluss av hva jeg en gang var og at jeg aldri noensinne kommer til å bli den personen jeg en gang var. Hadde tidlig ungdom-meg fått titte i en spåkule og sett meg selv idag, hadde fortids-meg ikke trodd på det hun så. ' Men det varer i omtrent ti sekunder, også fortsetter jeg på det jeg drev på med. 2
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2021 #43 Skrevet 3. desember 2021 Har vært bitter, og har en periode gitt opp livet. Men siden jeg overlevde, tenkte jeg at man kan gi livet en sjanse. Jeg er godt etablert og fått det livet jeg savnet som barn, men blir innhentet av fortiden av og til. Heldigvis har jeg en forståelsesfull partner. Anonymkode: 96b16...8ae
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2021 #44 Skrevet 3. desember 2021 Nei, jeg er ikke bitter. Syntes heller ikke noe er urettferdig og er ikke misunnelig. Livet er en psykisk prosess tenker jeg. Har mine utfordringer og var før mye sint. Ikke på barn og dyr men på voksne, særlig autoritære voksne . Mennesker som oppfattes som en potensiell trussel. Pga å ha blitt behandlet dårlig tidligere. Rart hvor lang tid bearbeiding tar. Anonymkode: b4bd8...5db 1
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2021 #45 Skrevet 3. desember 2021 Har vunnet i Lotto og blitt født ett av i verdens rikeste land med alle verdens muligheter for mine føtter, med verdenshistoriens best utbygde velferdsstat i ryggen om noe skulle gå galt. Har tatt utdannelse, fått en jobb jeg elsker, tjener mye mer penger enn jeg trenger, har god helse og friske barn. Er bitter på livet fordi naboen har finere bil enn meg. Anonymkode: 09a1c...697 2
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2021 #46 Skrevet 3. desember 2021 Bålkaffe skrev (1 time siden): Jupp, jeg er ekstremt bitter til tider over hvordan livet ble og det jeg drømte om at det skulle bli, ikke ble noe av. Bitter over at jeg fikk utdelt en håndfull med kort som inneholder en framtid på halvt bluss av hva jeg en gang var og at jeg aldri noensinne kommer til å bli den personen jeg en gang var. Hadde tidlig ungdom-meg fått titte i en spåkule og sett meg selv idag, hadde fortids-meg ikke trodd på det hun så. ' Men det varer i omtrent ti sekunder, også fortsetter jeg på det jeg drev på med. Må si jeg ble nyskjerrig. Anonymkode: 87997...b00
Jadzia Skrevet 3. desember 2021 #47 Skrevet 3. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 12.11): Finnes det noen av dere som bare er bitter over livet, eller bitter generelt og erkjenner dette? Eller later dere som at dere ikke er bitter og prøver å fremstå som normal? Hva er det som gjør at dere er bitter etc? Her kan vi alle være ærlige, og bruk gjerne anonymknappen! Anonymkode: 768c3...308 Jeg skal ikke nekte for at livet kunne vært bedre. Det er langt fra hva jeg drømte om som barn. For hvem er det vel som drømmer om å få så mange kroniske sykdommer at kroppen går i stå, bli ufør og aldri komme ovapå økonomisk? Men jeg er ikke bitter. Det er ikke et skuespill heller. Jeg kan velge å fokusere på alt som er galt, grave meg ned og bli bitter og deprimert. Eller jeg kan fokusere på det jeg faktisk har og glede meg over det. Jeg har valgt det siste. 1
Bålkaffe Skrevet 6. desember 2021 #48 Skrevet 6. desember 2021 AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 19.52): Må si jeg ble nyskjerrig. Anonymkode: 87997...b00 Nysgjerrig på hva?
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #49 Skrevet 6. desember 2021 Er noen ganger jeg føler meg bitter, ja. Har opplevd mye som er urettferdig. Samtidig føler jeg meg ekstremt heldig og er stolt over hvor mye jeg har klart å få til. Ingenting er sort\hvitt. Anonymkode: 38288...5e6
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #50 Skrevet 6. desember 2021 Ja jeg er bitter fordi jeg er født inn i en dårlig familie med mange raringer. Mora mi er rusmisbruker og har vært i fengsel. Ingen av de voksne i familien min har vært gode rollemodeller. Jeg har til og med en mormor som ikke klarer å oppføre seg blant folk. Hun manipulerer og lurer folk og sitter på facebook og sprer rykter. Selv har jeg klart å ta et fagbrev men havner ofte i konflikter med folk fordi jeg ikke klarer innrette meg etter lover og regler. Jeg driter i andre og har gjort mye som har skadet andre. Men driter i det. jeg føler meg tom på innsiden og har ingen dårlig samvittighet for alt jeg har gjort. Vet jeg er ressursvak og derfor kan andre like gjerne få lide litt de også. Anonymkode: a76cb...fc0
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #51 Skrevet 6. desember 2021 Å være bitter eller bære nag over noe som har skjedd i ditt liv er nesten det samme som å drikke gift og vente på den andre til å dø. Det er bare kun deg selv du dreper sakte men sikkert med bitterheten i hjertet ditt. Anonymkode: a6f4c...193 2
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #52 Skrevet 6. desember 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Å være bitter eller bære nag over noe som har skjedd i ditt liv er nesten det samme som å drikke gift og vente på den andre til å dø. Det er bare kun deg selv du dreper sakte men sikkert med bitterheten i hjertet ditt. Anonymkode: a6f4c...193 Men hvordan oppleves bitterhet? Tror aldri jeg har kjent på den følelsen? Samtidig har jeg møtt bitre mennesker og de virker aggressive og klarer ikke å legge bak seg årsakene til at de er bitre. Anonymkode: 03906...5cf
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #53 Skrevet 6. desember 2021 Jeg tror jeg har en personlighet som lett gjør at jeg henger meg opp i det negative og fokuserer på det. Det er litt naturlig for meg rett og slett - så jeg kunne veldig lett blitt bitter. Men så vet jeg jo at det bare er å skade seg selv. Bitterhet og andre gjennomgående negative tanker om seg selv og livet er som gift. Så jeg jobber beinhardt med å ikke være sånn. Jeg bruker mye energi på å minne meg selv på å være takknemlig for det jeg har (skriver takknemlighetsdagbok) og lete etter de positive tingene i hverdagen. Det fungerer faktisk ganske bra for meg. Anonymkode: bd984...c28 2
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2021 #54 Skrevet 7. desember 2021 Vet ikke om bitter er det rette ordet, men har blir veldig kynisk med årene etter gjentatte svik av nære familiemedlemmer. Har ingen nære relasjoner og har lite voksenkontakt. Jeg er en av de som kan ligge ukesvis før det oppdages at jeg er død. jeg liker ikke hvordan har utviklet seg, hvordan de rike grabber til seg mer og mer og hvordan de fattige bare blir fattigere. Bare se på fordelingen av vaksinen nå. Omikron er alle de vestlige ledernes ansvar. Kunne ha skrevet mye mer, men ser ikke helt hensikten i det… Anonymkode: 70230...5ca 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2021 #55 Skrevet 7. desember 2021 Noen ganger blir jeg bitter på hvordan folk har behandlet meg. Men så tenker jeg på de gode folkene /øyeblikkene så går det greit. Har hatt et spennende liv (er 42 år) skaffet meg fast jobb, leilighet og venner. Og er stort sett fornøyd. Er deprimert til tider men det er bare sånn lynne mitt er. Er nok født med tungsinn. På en måte er det litt fint også. Hvis man har noe som helst i hodet sitt så blir man trist og lei av livet innimellom. Tenker at det er normalt. Har fått utdelt gode kort og klandrer ikke andre for hvordan jeg har det. Savner mer lojalitet fra mennesker men begynner å forstå at ikke alle kan gi det. Så nei, ikke bitter. Men heller ikke ekstatisk Anonymkode: 4ce93...22d 2
flusa Skrevet 7. desember 2021 #56 Skrevet 7. desember 2021 Nei,kan ikke si at jeg er bitter over livet?🤔 Jeg er takknemlig for livet♡ Livet er oppturer og nedturer,gode og dårlige stunder. Det hadde vært kjipt om alt skulle vært bare positivt hele tiden. Selv prøver jeg å være så positiv jeg kan til enhver tid,selvom det ikke alltid er så lett. Men å ha en positiv holdning til selve livet,og ting generelt,gjør det enklere for meg å takle en tøff hverdag. Og dermed er jeg bedret rustet til å takle nedturene når de kommer.
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2021 #57 Skrevet 7. desember 2021 Jeg er nok bitter, ja. Bitterheten min viser seg ikke i dagliglivet, men om natta, når mørket er så kompakt at det omslutter meg helt, utkrystalliserer den seg i tunge tanker og ekle følelser. Jeg fikk et barn svært tidlig, og rett etter det fikk jeg multippel sklerose. Har vært mye syk i 20 årene, og som resultat ikke klart å opparbeide meg noe av verdi. Da jeg var som sykest gikk tiden til å klare å holde meg i jobb, i tillegg fikk jeg aldri sove om natta. Hadde konstant dårlig samvittighet for barnet mitt som ikke hadde en mor som kunne gi god oppfølging. Faren, som seg hør og bør for en ung pappa, stakk noen måneder etter fødselen. Da var vi alene og måtte klare oss helt selv. Jeg hadde en liten fast stilling, men tok så mange ekstravakter jeg klarte. Livet var preget av dårlig økonomi og lite energi. Jeg skjønte ikke at situasjonen min var uholdbar, for var så vant til at man alltid skulle jobbe, og trodde NAV bare var for rullestolbrukere. Ettersom sykdommen bare ble verre og verre, klarte jeg til slutt ikke å jobbe mer. Venstre armen min var så godt som følelsesløs, hjernen var dekket av et vatteppe, og jeg var tynget av dårlig samvittighet over barnet mitt. Fikk til slutt hjelp, men da hadde nevrologen lenge antatt at jeg allerede hadde snakket med NAV. Fikk arbeidsavklaringspenger, hvile i et år, den beste MS-medisinen som var å oppdrive i Norge, og kunne endelig leke med barnet mitt igjen. Jeg sluttet å få attakker, og etter en stund var det bare de gamle symptomene igjen. Hjernen min klarnet på en måte jeg ikke klarer beskrive. Da jeg var 27 begynte jeg på bacheloren jeg egentlig skulle begynne på da jeg var 21 år. Fikk dekket studiet av NAV, bolig gjennom studentsamskipnaden, og livet falt i grunnen litt på plass. Jeg valgte å gå videre på master rett etterpå, da hadde jeg spart meg opp en del penger jeg kunne spe på med ved siden av studielånet. Har prøvd å få meg en jobb, men det er ingen som vil ansette en som ikke har nye/gode referanser, så igjen er det trangt økonomisk. Fant meg en fin hobby da jeg begynte å studere, men måtte slutte for fikk en ny fysisk diagnose. Det høres kanskje ikke så ille ut, det er bare det at jeg ikke klarer å føle meg bra nok. Har svært dårlig selvfølelse og tenker på meg som en belastning for samfunnet. Det har tilsynelatende gått bra med barnet mitt, men jeg tenker ofte på hvordan det må ha vært å ha en mor som gråter mye og aldri klarer gjøre noe. På toppen av alt har også ungen måtte lide under min økonomiske situasjon. Tenker så ofte på andre på min alder som har vært i jobb i mange år, kjøpt seg bolig og fått barn med en som vil ha dem. Avslutningsvis kan jeg legge til at den første sykdommen min, som lenge har vært i remisjon, nå har begynt å våkne til liv igjen. Har fått mitt første attakk på fire år nå. Ser mange av dere har det mye verre enn meg, og jeg føler med dere og ønsker dere alt godt. Anonymkode: b6f44...24f 3
SnartMammaLykke Skrevet 7. desember 2021 #58 Skrevet 7. desember 2021 Jeg er fornøyd og føler meg heldig.
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #59 Skrevet 21. desember 2021 On 12/1/2021 at 12:59 PM, AnonymBruker said: Delvis er jeg bitter, ja. Har spesielle evner som jeg som barn ikke fikk stimulering til å videreutvikle, i voksen alder så jeg ikke hva jeg kunne ha oppnådd før det var for sent. Dvs. jeg har tatt tak i det, men merker at ting ikke går like lett som før. Og så er det dette med at livets vendinger gjør at man mister noe av optimismen og pågangsmotet man har som ung. Men jeg snakker sjelden om det. Anonymkode: fbca5...610 Hva var dette? Anonymkode: 21e04...c64
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #60 Skrevet 21. desember 2021 Jeg er vanvittig glad for at livet har blitt som det er. Jeg er singel, barnløs og fattig. Men fy faen så mye bedre jeg har det enn å ha en grinete kjerring hjemme og barn som er utakknemmelige. Jobbe meg ihjel for alle andre. Nå kan jeg heller bruke tiden på den eneste personen som betyr noe - nemlig meg selv. Trives som uføretrygdet og går flere tusen i pluss hver mnd. Har fullstendig frihet til å gjøre alt jeg vil. Er stolt av at jeg klarte lure til meg uføretrygd også - mitt største mesterverk her i livet Anonymkode: c5a20...59b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå