Søster som ikke har forlatt leiligheten på flere år

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg får ikke det. Hun blånekter å gjøre noe som helst utenfor leiligheten uansett hvor mye jeg prøver å motivere. Hun har et par interesser, men ikke noe som kan hjelpe henne å delta mer sosialt. 

Nei det har jeg ikke, men regner med at søsteren min må ha fått informasjon om dette siden hun var i psykiatrien siden hun gikk på barneskolen? 

Som sagt så nekter hun å skulle ta imot hjelpere hjemme som støttekontakter, hjemmesykepleie o.l. Hun blir sint, snurt og kjefter når vi foreslår slike løsninger. Hun vil ha hjemmet for  seg selv og er veldig skeptisk og sint på psykiatrien, noe jeg forstår godt da hun har brukt mye tid og penger der opp gjennom tidene.

Hun hadde engang i tiden støttekontakt, men ville aldri møte dem mer en en gang og sist gang hun prøvde så endte det opp med at hun nektet å åpne døra da de stod der, og senere fortalte at hun hadde følt seg tvunget til å si ja...

Hun er ikke interessert i slike dagtilbud heller, hun har fått tilbud om det tidligere sammen med tilbud om å gå til psykiatrisk sykepleier. Hun liker ikke aktivitetene som tilbys ved slike steder og hun liker heller ikke at det kan skiftes ut mennesker/deltakere og den uforutsigbarheten som følger med.

 

Anonymkode: 2f10c...b8a

Hun virker selvstendig og sterk nok til å ta egne valg . Så hvorfor røre I den gryta ? 

[AnonymBruker]

Det jeg leser her er at hun har god nok boevne, og virkelig ikke vil uansett forsøk.

Da ville jeg forsøkt heller å bringe inn positive ting i hjemmet hennes hun kan finne glede i. 

 

Anonymkode: fbd05...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som sagt så nekter hun å skulle ta imot hjelpere hjemme som støttekontakter, hjemmesykepleie o.l. Hun blir sint, snurt og kjefter når vi foreslår slike løsninger. Hun vil ha hjemmet for  seg selv

Å få fremmede folk hjem til deg som skal vurdere hjemmet ditt er rimelig invaderende. Det vil for de aller fleste oppleves som ubehagelig, vi vil helst ha intimsfæren vår for oss selv. Og for folk med Asperger er dette behovet enda litt større. Så jeg forstår henne godt. Kan det likevel være verdt å forsøke en ordning der hun kan bestemme hvilke deler av leiligheten fremmede får gå inn i? F.eks. at soverommet hennes er forbudt område for fremmede, men at de kan være i stua og kjøkkenet. Veldig viktig at de som kommer på besøk er innforstått med grensene og overholder dem. Dersom søsteren din føler behov for å trekke seg tilbake til soverommet sitt for ro og alenetid, så må det respekteres og gjestene må ikke følge etter. Er dette noe dere kunne diskutert, og søsteren din kunne vurdere å prøve? 

Anonymkode: 24555...fba

[AnonymBruker]

Man mister sosial trening og da blir det mer stressende og angstfulllt å være ute blandt folk, så da trives man bedre hjemme og blir enda mer isolert. Det er en ond sirkel. Hun må tvinges med ut på ting, gi hun en hund eller noe

Anonymkode: 95ac9...0c4

[AnonymBruker]

Hender det aldri noensinne at hun beveger seg utenfor leiligheten? Ikke engang for å kaste søppel eller hente post? Hvis hun klarer å gå ut av egen inngangsdør og bevege seg i oppgangen, er det noen tidspunkt på døgnet hun foretrekker? Noen tidspunkt som er helt uaktuelt å gå i trappa? Kan hun klare å gå ut av huset hvis du står rett utenfor i en ventende bil, på et klokkeslett som passer for henne?

Jeg ser du skriver flere ganger at hun ikke vil gjøre noe utenfor leiligheten. Tenker du da på aktiviteter som innebærer sosialisering? Kan en biltur om natten være noe hun synes er Ok? Kanskje en skogstur om natten, sånn at dere ikke treffer på andre mennesker?
Hvis hun bare klarer å gå ut inngangsdøren og ned til bilen din, så kan dere klare å få til mye. Er det noe hun kunne tenke seg å øve litt på, over lengre tid? 

Anonymkode: 24555...fba

[AnonymBruker]

Hun kommer jo aldri til å kunne leve et liv som alle andre, så du må nok senke forventningene dine betraktelig. Det er i bunn og grunn hennes eget liv, og det viktigste er at hun lever et så godt liv hun kan på hennes premisser. Og jeg skjønner godt at hun ikke vil ha betalt sosial kontakt. Hadde du ønsket det? Ville du at noen skulle ha blitt betalt for å ha vært sammen med deg? Antakelig noen du ikke har kjemi med engang? Hadde du følt deg bra og at det hadde gitt deg noe? Du legger det frem som om en støttekontakt er løsningen, men det høres absolutt ikke ut som det er det for henne. 

Har hun noen interesser? Det kjekkeste er vel å finne noen likesinnede. 

Uansett er det supert at hun har kontakt med andre over nett. Det er mange som finner glede i det, spesielt outsidere som har vansker med å komme inn på andre, gjerne der Asperger, ADHD eller andre utfordringer er inne i bildet. 

Anonymkode: 56dd7...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):. 

Nei det har jeg ikke, men regner med at søsteren min må ha fått informasjon om dette siden hun var i psykiatrien siden hun gikk på barneskolen? 

Som sagt så nekter hun å skulle ta imot hjelpere hjemme som støttekontakter, hjemmesykepleie o.l. Hun blir sint, snurt og kjefter når vi foreslår slike løsninger. Hun vil ha hjemmet for  seg selv og er veldig skeptisk og sint på psykiatrien, noe jeg forstår godt da hun har brukt mye tid og penger der opp gjennom tidene.

Hun hadde engang i tiden støttekontakt, men ville aldri møte dem mer en en gang og sist gang hun prøvde så endte det opp med at hun nektet å åpne døra da de stod der, og senere fortalte at hun hadde følt seg tvunget til å si ja...

Hun er ikke interessert i slike dagtilbud heller, hun har fått tilbud om det tidligere sammen med tilbud om å gå til psykiatrisk sykepleier. Hun liker ikke aktivitetene som tilbys ved slike steder og hun liker heller ikke at det kan skiftes ut mennesker/deltakere og den uforutsigbarheten som følger med.

 

Anonymkode: 2f10c...b8a

Nei, det skal du ikke ta for gitt. Spesielt ikke når hun også har flyttet til et annet sted enn der hun vokste opp.

Det er dessverre ganske tette skott mellom de helsetjenestene helseforetaket/staten gir, og de tjenester og tilbud kommunene har.

Har selv hatt hjelp hos DPS, hos fastlege og psykolog en periode. Ingen nevnte med et ord de oppleggene kommunen har, som kunne vært til god hjelp i det daglige. Det måtte jeg snuble over selv, nærmest ved en tilfeldighet.

Skjønner godt hun har ‘brent seg’ med behandling og styr som ikke har hjulpet noe særlig heller. Men for egen del opplevde jeg tilbudene via kommunen her som mye mer basert i omsorg og mennesker som så meg. Det var plass for å bygge mer stabile relasjoner. Nøyaktig hvilke aktiviteter som ble gjennomført var i stor grad opp til deltakerne selv å velge, og opp til hver enkelt å delta på eller ei. Heller ikke knyttet til timeavtaler, begrenset tid eller klokkeslett, så en helt annen følelse enn opplegg via dps/psykiatrien.

Du kan i minste fall sjekke kommunens hjemmesider. Der bør du ha god sjanse for å finne info om tilbudet der hun bor.

Anonymkode: 5c1d1...d98

[Gjest Lunaris]

Skjønner henne godt jeg, føles da vel  nedverdigende om man skal bli tilbudt støttekontakt. Og invaderende om fremmede skal få fritt tilgang til å bare komme på døra. En med Asperger vil nok helst ikke ha slik uforutsigbarhet med invadering heller. 

 

 

[Apis]

Syntes TS virker som en sympatisk og omsorgsfull person som er bekymret for sin søster. Så er det ikke uvanlig at enkelte personer som har en autismespekter forstyrrelse som jo asberger er, trives med et liv som vi "nevrotypikere" ville føle som kjedelig. Det som er viktig her er hvem som mener det er et problem om det faktisk er et problem og om søsteren faktisk ønsker hjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg har selv Asperger, og finner stor glede i god underholdning og deilig mat.

Jeg er sjelden utenfor huset, men lever et godt og rikt liv likevel.

Det er så mye som skjer oppe i hodet på oss med Asperger, og så mye vi kan tilegne oss av kunnskap, så vi kjeder oss sjelden.🤓

Hvordan er det med kjærligheten, er hun interessert i et forhold?

Anonymkode: 33647...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har selv Asperger, og finner stor glede i god underholdning og deilig mat.

Jeg er sjelden utenfor huset, men lever et godt og rikt liv likevel.

Det er så mye som skjer oppe i hodet på oss med Asperger, og så mye vi kan tilegne oss av kunnskap, så vi kjeder oss sjelden.🤓

Hvordan er det med kjærligheten, er hun interessert i et forhold?

Anonymkode: 33647...1fb

Ja hun er veldig intelligent, og hun kan sitte å lese i flere timer i strekk eller lære seg fremmede språk (hun snakker bl.a ganske bra japansk og tysk).  Kjempeflink til å tegne, god fantasi og har en glimrende hukommelse, fullførte realfag på videregående med toppkarakter.

Hun er ikke interessert i et forhold. Jeg har ikke gått for dypt inn i det, men hun har delt med meg at hvis hun skal ha noen så må de være aseksuelle da hun ikke tåler å bli tatt noe særlig på og ikke liker intimitet og sex. 

Hun virker å trives alene, det er vel bare jeg som er redd og litt hønemor for at hun skal bli ensom i fremtiden når hun ikke lenger har moren vår og meg tilgjengelig..

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hender det aldri noensinne at hun beveger seg utenfor leiligheten? Ikke engang for å kaste søppel eller hente post? Hvis hun klarer å gå ut av egen inngangsdør og bevege seg i oppgangen, er det noen tidspunkt på døgnet hun foretrekker? Noen tidspunkt som er helt uaktuelt å gå i trappa? Kan hun klare å gå ut av huset hvis du står rett utenfor i en ventende bil, på et klokkeslett som passer for henne?

Jeg ser du skriver flere ganger at hun ikke vil gjøre noe utenfor leiligheten. Tenker du da på aktiviteter som innebærer sosialisering? Kan en biltur om natten være noe hun synes er Ok? Kanskje en skogstur om natten, sånn at dere ikke treffer på andre mennesker?
Hvis hun bare klarer å gå ut inngangsdøren og ned til bilen din, så kan dere klare å få til mye. Er det noe hun kunne tenke seg å øve litt på, over lengre tid? 

Anonymkode: 24555...fba

Hun henter post og kaster søppel (hun får mest digipost tror jeg). Begge deler er plassert like ved trappa så hun trenger ikke gå særlig lengre unna bolig en et par skritt.

Nei, ingenting av dette er aktuelt. Hun vil ikke lengre ut enn på sin egen tomt og stritter imot om jeg tilbyr henne en biltur med bare meg og henne.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

Jeg er selv introvert og har full forståelse for at folk ønsker et stille liv hvor de er mye hjemme - det gjør jeg også.

Men slik du beskriver det så høres det ikke ut som om det bare handler om at hun trivest best hjemme, men at hun faktisk har angst for å gå ut. Det vil jo begrense henne livskvalitet - ikke at hun skal bli en sosial sommerfugl, men at hun skal ha det å gå utenfor døren som et alternativ. Om så bare kunne gå i butikken eller gå en tur i skogen alene.

Hva tror du hun hadde sagt hvis du hadde pratet med henne om det? Sagt at du forstår at hun trivest best hjemme, men at hennes sterke aversjon mot å gå utenfor tomta gjør deg bekymret og at du ønsker å hjelpe henne.

Anonymkode: 8a7cd...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hun kommer jo aldri til å kunne leve et liv som alle andre, så du må nok senke forventningene dine betraktelig. Det er i bunn og grunn hennes eget liv, og det viktigste er at hun lever et så godt liv hun kan på hennes premisser. Og jeg skjønner godt at hun ikke vil ha betalt sosial kontakt. Hadde du ønsket det? Ville du at noen skulle ha blitt betalt for å ha vært sammen med deg? Antakelig noen du ikke har kjemi med engang? Hadde du følt deg bra og at det hadde gitt deg noe? Du legger det frem som om en støttekontakt er løsningen, men det høres absolutt ikke ut som det er det for henne. 

Har hun noen interesser? Det kjekkeste er vel å finne noen likesinnede. 

Uansett er det supert at hun har kontakt med andre over nett. Det er mange som finner glede i det, spesielt outsidere som har vansker med å komme inn på andre, gjerne der Asperger, ADHD eller andre utfordringer er inne i bildet. 

Anonymkode: 56dd7...3b2

Nei jeg ser den veldig godt, og jeg ville heller ikke likt å ha betalte venner som skulle komme innom å aktivisere meg kun fordi det gav dem lønn. Jeg har jo sett fra tidligere av at det ikke virker for henne heller. 

Hun har interesser ja, bl.a gaming, men hun vil ikke game online med andre. De hun snakker med er mest mennesker som har samme fandom som henne, og jeg vet hun er mye på tumblr og twitter. Hun synes kanskje det er lettere å utveksle kommentarer istedetfor en gående dialog slik som man må om man sitter på facetime eller har hverandre på mikrofon? Kommentarer kan du jo selv velge å svare på og når.

Ja jeg er glad for at hun er aktiv på forum, men skulle jo ønske at hun hadde noen hun kunne vært med også, men jeg forstår jo at for en med asperger så har de kanskje ikke samme behovet for menneskelig kontakt i virkeligheten? Hun ringer jo ofte og maser om at jeg må komme på besøk så jeg vet jo at hun setter pris på noe sosialt selskap, men det kan jo være at det kun gjelder moren vår og meg? Jeg har nok tolket det litt som ensomhet fra hennes side, og prøvd å pushe henne til å få andre å være med en oss.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man mister sosial trening og da blir det mer stressende og angstfulllt å være ute blandt folk, så da trives man bedre hjemme og blir enda mer isolert. Det er en ond sirkel. Hun må tvinges med ut på ting, gi hun en hund eller noe

Anonymkode: 95ac9...0c4

Hva faen? Man kan ikke bare gi bort en hund. Personen som skal ta vare på hunden må ønske den selv, og kunne ta ansvar for den. 

Anonymkode: 40bd0...041

[AnonymBruker]

Det viktigste spørsmålet er vel om HUN er interessert i å bli bedre? Det nytter ikke å tilby all mulig hjelp til noen som ikke ønsker det...  Har du snakket om disse tingene med henne? Ville hun vært interessert i å prøve nettbasert terapi i en periode? 

Det jeg tenker er det største problemet er at hun tydligvis har utviklet angst mot å gå ut, ikke engang for en biltur eller skogstur uten andre mennesker? Det er stor forskjell på å velge å ikke gå ut og ikke tørre å gå ut..  Hvis hun har angst for å gå ut, så er ikke isolasjonen egentlig frivillig, det utgjør en stor forskjell. 

Anonymkode: 1b11f...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er selv introvert og har full forståelse for at folk ønsker et stille liv hvor de er mye hjemme - det gjør jeg også.

Men slik du beskriver det så høres det ikke ut som om det bare handler om at hun trivest best hjemme, men at hun faktisk har angst for å gå ut. Det vil jo begrense henne livskvalitet - ikke at hun skal bli en sosial sommerfugl, men at hun skal ha det å gå utenfor døren som et alternativ. Om så bare kunne gå i butikken eller gå en tur i skogen alene.

Hva tror du hun hadde sagt hvis du hadde pratet med henne om det? Sagt at du forstår at hun trivest best hjemme, men at hennes sterke aversjon mot å gå utenfor tomta gjør deg bekymret og at du ønsker å hjelpe henne.

Anonymkode: 8a7cd...4d3

Jeg har delt denne bekymringen med henne tidligere, det samme har min mor. Hun blir veldig sint og avvisende og mener at vi må tåle at hun ikke ser vitsen med å gå ut eller delta i samfunnet. Jeg har aldri ment at hun skal bli en sosial sommerfugl, men det bekymrer meg at hun ikke vil dra til lege, tannlege, frisør, nærbutikken som ikke er mer enn noen minutters gange fra døra o.l .

Vi satt engang og snakket om den avisartikkelen hvor det var en mann som hadde ligget død i årevis før han ble funnet. Jeg sa det var trist at noen mennesker kunne bli så ensomme, mens søsteren min sa at hun ville foretrukket å dø på den måten. Bortgjemt og glemt av omverdenen. Uansett hvor mye jeg prøver å respektere at hun har asperger og er annerledes så er det forferdelig vondt for meg å høre, og jeg frykter at det er nettopp dette som vil skje henne endag..

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva faen? Man kan ikke bare gi bort en hund. Personen som skal ta vare på hunden må ønske den selv, og kunne ta ansvar for den. 

Anonymkode: 40bd0...041

Hun er ikke istand til å ha hund eller kjæledyr. Hun forlater som sagt ikke huset og en hund trenger både mosjon, sosialisering og veterinærbesøk.

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det viktigste spørsmålet er vel om HUN er interessert i å bli bedre? Det nytter ikke å tilby all mulig hjelp til noen som ikke ønsker det...  Har du snakket om disse tingene med henne? Ville hun vært interessert i å prøve nettbasert terapi i en periode? 

Det jeg tenker er det største problemet er at hun tydligvis har utviklet angst mot å gå ut, ikke engang for en biltur eller skogstur uten andre mennesker? Det er stor forskjell på å velge å ikke gå ut og ikke tørre å gå ut..  Hvis hun har angst for å gå ut, så er ikke isolasjonen egentlig frivillig, det utgjør en stor forskjell. 

Anonymkode: 1b11f...16f

Jeg har luftet min bekymring for henne flere ganger. Hun mener jeg overreagerer og må tåle at hun trives best sånn. Hun vil ifølge egne ord " heller dø en å bruke et sekund til på den jævla psykiatrien " .

Jeg vet ikke om det er angst eller om hun ikke er interessert i å gå ut. Jeg tror jo egentlig det er det første da hun faktisk gikk ut tidligere da hun var i behandling. 

Hun har veldig mye sinne mot verden ihvertfall, og jeg tror det å ikke gå ut og delta er hennes måte å takle et samfunn som ikke alltid klarer å inkludere slike som henne.

 

Anonymkode: 2f10c...b8a

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke vil, så vil hun ikke - om hun er lykkelig eller ikke, så kan du ikke tvinge henne likevel. Hvem er det som kommer og leverer mat til henne da? 

Anonymkode: ce054...71a