Min voksne mor flytter bort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da får dere sørge og komme over det. Mine barn bor i andre land, jeg er lykkelig så lenge de er lykkelige og har det bra. Vi møtes kanskje 2 ggr pr år+- .om du unner mora si all lykke og vet at hun følger hjertet sitt må det være absolutt viktigst for deg. Du kan besøke henne, og hun kan besøke dere. Dere kan møtes på halvveien , ta inn på hotell, hytte osv. Barnet ditt har deg, og det er viktigst. Moren din må få slippe å høre at dere har det forferdelig fordi hun endelig velger for seg selv . 

Anonymkode: 534f6...2ce

Hun får ikke vite noe om mine vanskelige følelser. Ts

Anonymkode: e92e1...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ts her. Som sagt så unner jeg henne kjærligheten og arbeider veldig med meg selv for å bli kvitt de vonde følelsene.  Klarer ikke å unngå å føle meg tilsidesatt. 

Hun er også ganske godt voksen så bekymrer meg for fremtiden. For å ikke få følge henne opp når hun blir eldre. Jeg kommer ikke til å få hjelpe henne med praktiske gjøremål etc. Alt blir jo via telefon.. 

Anonymkode: e92e1...206

Du føler deg tilsidesatt, men kjære deg, du er voksen nå og burde løsrive deg fra moren din. Du har egen familie og skal nå stå på egne bein. Du trenger ikke moren din slik som før. Moren din har nok ikke satt deg til side slik, men hun er klok nok til å hjelpe deg i denne prosessen nå.

Anonymkode: 534f6...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Datteren min flyttet fra meg til et helt annet land for fem år siden. Og har to barnebarn som jeg knapt har sett pga korona.

Men jeg kan da ikke gå rundt og klandre henne for dette, eller være sint eller skuffet. Eller føle at hun har valgt bort alle her i Norge, bare fordi hun møtte en mann i et annet land. 

Synes også mødre bør få lov til å følge hjertet sitt. Forstår det er trist og kjedelig, men man må bare akseptere en voksen persons valg. 

Anonymkode: 96c95...bfe

Det som sitter i ts er at hun er datteren. At moren forlater henne. Kansje hun hadde ønsket hennes hjelp og omsorg med ungene men nå som hun flytter vil de sees jul og sommer, på det meste. 

Ts må nok jobbe med å akseptere at også moren fortjener kjærlighet og selskap i hverdagen, en å dele alt med hver dag. Det får hun nå. Den sårede følelsen henger nok sammen med den følelsen av at hun er datter.

Anonymkode: 6ab30...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det som føles vanskelig er at jeg har valgt å ikke flytte på meg for at hun skal få ha oss i nærheten. 

Jeg er ganske sikker på at sinne komme til å gå fort over, akkurat nå vet jeg det er en del av en reaksjon. Hun får ikke vite noe om det.. ønsker ikke å gi henne dårlig samvittighet.

Ts

 

Anonymkode: e92e1...206

Det var ditt valg å ikke flytte 🙂. Ting forandrer seg, livet endres, kjærligheten dukker opp... Flott at du tar dette voksent, og ikke lar moren din merke at du er sint akkurat nå. Men å vise at man er litt lei seg er selvfølgelig ok. Dette går seg nok til 💕

Anonymkode: e816c...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min voksne mor har fått seg kjæreste og jeg unner henne det for alt i verden! Men nå skal hun plutselig flytte mange timer bort for å bo med han og jeg er så utrolig lei meg.. jeg ønsker hun skal være lykkelig, men sørger over tapet av henne i hverdagen vår. Det barnet som er gammelt nok til å forstå er også veldig lei seg. Hvordan komme seg gjennom dette? Akkurat nå er jeg både trist, sint og frustrert. Og ikke minst sint på meg selv for å ha slike følelser.

Anonymkode: e92e1...206

Denne mannen, han kan ikke flytte til henne da?

Anonymkode: 6ab30...17b

[AnonymBruker]

La moren din få flytte hvor hun vil! Hvorfor spesifiserer du to steder at moren din er voksen? Det hadde vært veldig rart om hun var et barn.

Anonymkode: 8848b...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne mannen, han kan ikke flytte til henne da?

Anonymkode: 6ab30...17b

Hvorfor det, når de har bestemt seg for en annen løsning?

Anonymkode: 534f6...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun får ikke vite noe om mine vanskelige følelser. Ts

Anonymkode: e92e1...206

Noen av dem kan du jo være ærlig om samtidig som du sier at du ser hun er mer lykkelig og at du unner henne alt godt?

Synes godt man kan være ærlige på at en selv og barnebarn har «flyttesorg».

Anonymkode: b35de...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

La moren din få flytte hvor hun vil! Hvorfor spesifiserer du to steder at moren din er voksen? Det hadde vært veldig rart om hun var et barn.

Anonymkode: 8848b...25e

Hun er godt voksen. Derfor. Altså gammel. Ts. 

Anonymkode: e92e1...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen av dem kan du jo være ærlig om samtidig som du sier at du ser hun er mer lykkelig og at du unner henne alt godt?

Synes godt man kan være ærlige på at en selv og barnebarn har «flyttesorg».

Anonymkode: b35de...986

Jeg har sagt at jeg synes det er vanskelig at det er langt borte, og at jeg er trist for at vi mister henne i hverdagen. Men at jeg er glad på hennes vegne og at jeg tror det kommer til å gå seg til.  Men alle de veldig vanskelige følelsene vil jeg ikke hun skal vite om. Ønsker ikke å gi henne dårlig samvittighet. Ts

Anonymkode: e92e1...206

[AnonymBruker]

Moren min gjorde det samme for mange år siden rett etter at første barnebarnet kom, men det var jo 100% hennes valg. Hun har også mye annen familie rundt dit hun flyttet. Vi ser henne egentlig ikke mindre enn før, men sjeldnere og lenger om gangen. Ungene er så store at de reiser alene på besøk i skoleferier f.eks. Jeg har tenkt på at det blir vanskelig å stille opp (hun nærmer seg 80), men at det blir hennes valg. Hun har faktisk nå kjøpt seg en leilighet der vi bor slik at hun har noe å falle tilbake på om samboeren dør (de bor i hans hus, hun arver selvfølgelig ikke ham). Planen er visst å bo litt begge steder.

Anonymkode: e0897...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det som sitter i ts er at hun er datteren. At moren forlater henne. Kansje hun hadde ønsket hennes hjelp og omsorg med ungene men nå som hun flytter vil de sees jul og sommer, på det meste. 

Ts må nok jobbe med å akseptere at også moren fortjener kjærlighet og selskap i hverdagen, en å dele alt med hver dag. Det får hun nå. Den sårede følelsen henger nok sammen med den følelsen av at hun er datter.

Anonymkode: 6ab30...17b

Det er greit. Men la oss snu på det litt.

Min datter forlot meg, jeg ønsket å gi henne hjelp og omsorg med ungene, men hun flytter heller en tretimers flytur unna.

Hva kaller du min sårede følelse? Henger den sammen med at jeg er mor? 

Anonymkode: 96c95...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du føler deg tilsidesatt, men kjære deg, du er voksen nå og burde løsrive deg fra moren din. Du har egen familie og skal nå stå på egne bein. Du trenger ikke moren din slik som før. Moren din har nok ikke satt deg til side slik, men hun er klok nok til å hjelpe deg i denne prosessen nå.

Anonymkode: 534f6...2ce

Så jeg burde ikke ha et godt forhold til moren min? Er det det du mener?  Det er ikke det at jeg trenger hjelp. Vi klarer oss helt fint. Men ønsker å ha henne i hverdagen vår fordi vi er glade i henne og fordi at vi trives godt sammen. Ts

Anonymkode: e92e1...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Denne mannen, han kan ikke flytte til henne da?

Anonymkode: 6ab30...17b

Skal han flytte fra sine barn istedenfor.....? 

Anonymkode: 34d8b...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal han flytte fra sine barn istedenfor.....? 

Anonymkode: 34d8b...597

Leste ikke at han hadde barn jeg, du gjorde det?

Anonymkode: 6ab30...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det hjelper å tenke på det ja. Men det føles som jeg mister henne.. og det er så vondt. Pappa døde for mange år siden og jeg står igjen veldig "alene".  Det er snakk om 8 timer i bil og vi vil ikke kunne kjøre så langt mer enn et par ganger i året da barna hater å kjøre bil. Fly er ikke aktuelt, det vil bli mellomlanding og så buss/tog. Så hvordan gå til dette fra flere ganger i uken? Føles som et mareritt. 

En del av meg føler hun velger han over oss. Og det gjør så utrolig vondt.  Jeg har en klump I halsen når vi er sammen nå. Får ikke til å være sammen på en god måte. Føler jeg allerede har mistet henne for jeg kjenner henne ikke igjen. Men har et indre håp om at det vil gå seg til. Det må det.

Anonymkode: e92e1...206

Sannheten er vel mer at hun velger seg selv, sin egen lykke. Endelig kanskje. De aller fleste damer på den alderen har brukt hele livet sitt på å ofre seg for mann og barn, og øvrig familie. De ser vel på det som naturlig, og det er det til en viss grad, men de lever ikke for seg selv i den perioden. Nå, i livets høst, står hun faktisk fritt til å gjøre noe for seg selv. Du er voksen og har orden på livet ditt, så hun kan slippe med god samvittighet og forhåpentligvis få noen lykkelige år sammen med kjæresten sin. Hun kommer til å blomstre. 

Anonymkode: 808dd...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så jeg burde ikke ha et godt forhold til moren min? Er det det du mener?  Det er ikke det at jeg trenger hjelp. Vi klarer oss helt fint. Men ønsker å ha henne i hverdagen vår fordi vi er glade i henne og fordi at vi trives godt sammen. Ts

Anonymkode: e92e1...206

Avogtil blir det ikke som man ønsker og planlegger. Det må man bare akseptere og godta. Tenke at andres lykke ikke alltid samsvarer med egen lykke. Mine voksne barn bor laaangt unna meg. Det er deres eget valg, de er lykkelige. Vi har god kontakt og et godt forhold til hverandre likevel. Jeg er også klar over at jeg nok ikke får se evnt barnebarn like mye som andre. Og det er ok, og helt normalt. Mange andre har det slik.

Anonymkode: 534f6...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Mener dere virkelig at et voksent menneske ikke skal få bestemme i sitt eget liv, fordi barnebarn er viktigst? Regner med at de som har denne holdningen er relativt ung, og selvsentrert. Om mamma hadde funnet kjærligheten hadde jeg ønsket henne all lykke om hun så flyttet til et annet land. 

Man kan være en stor del av barnas oppvekst selv om man ikke bor i nærheten. 

Det blir en sorgprosess fordi det blir en endring i livet, men jeg håper virkelig ikke du lar henne føle at hun velger en mann foran dere, det er nok sikkert en stor avgjørelse for henne, og hun fortjener jo å ha en å leve sammen med. Kjærligheten man har for barn og barnebarn vil alltid være størst uansett, men man må jo få leve sitt eget liv også. Tenk på hvor mange år hun har vært der for deg

Anonymkode: a45b2...8dd

Morsomt du har fått 17 pluss. 17 stykk greier ikke å lese at ts er lei seg og skuffet og jobber med det. Og at hun ikke vil ta vekk gleden fra sin mor. Alikevel skriver du at hun vil det. Hjerterått.

Anonymkode: 6ab30...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sannheten er vel mer at hun velger seg selv, sin egen lykke. Endelig kanskje. De aller fleste damer på den alderen har brukt hele livet sitt på å ofre seg for mann og barn, og øvrig familie. De ser vel på det som naturlig, og det er det til en viss grad, men de lever ikke for seg selv i den perioden. Nå, i livets høst, står hun faktisk fritt til å gjøre noe for seg selv. Du er voksen og har orden på livet ditt, så hun kan slippe med god samvittighet og forhåpentligvis få noen lykkelige år sammen med kjæresten sin. Hun kommer til å blomstre. 

Anonymkode: 808dd...d83

Håper det ikke er lenge til jeg også føler det slik. For jeg ønsker å ha gode følelser rundt det. Ts

Anonymkode: e92e1...206

[AnonymBruker]

Selv flyttet jeg hjemmefra som 16- åring, og er glad for at ikke mamma prøvde å hindre meg. Etter hvert flyttet jeg enda lengre unna, men vi besøkte hverandre opptil flere ganger i året. Det endte med at min mann og jeg kjøpte hus stort nok til at mamma kunne få sin egen leilighet i huset vårt. Hun flyttet inn og bodde der frem til hun døde 13 år senere. 

Anonymkode: bd77a...d99