Hvordan forholde seg til en mor som oppfører seg som et barn?

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg oppdrar et barn på 58 år, og det er så slitsomt. Moren min er veldig fjern, utrolig fjern faktisk, og er i sin egen lille boble døgnet rundt. Hun spør meg om ALT, absolutt om alt. "kan du hente det til meg", "kan du lage det til meg", "kan du lage en kopp te til meg", "kan du komme og skrubbe meg (i dusjen)", (kan du gre håret mitt og flette meg), "kan du lære meg dette", "kan du betale denne regningen for meg", "kan du gi meg penger"

Jeg er så utslitt. DEtte har gjort at jeg får raserianfall etter mange år med sånn oppførsel fra hennes side. JEg var svært tålmodig i begynnelsen, men etter 9 år så klikker det for meg. Jeg er direkte sint på henne og sier helt forferdelige ting til henne. I sted ropte jeg til henne " KAN DU IKKE GJØRE TING SELV, DU HAR FØTTER OG HENDER OG EN FRISK KROPP, JEG ER IKKE SLAVEN DIN"

Og da begynte hun å si "woow, tenk at du sier dette nå, nå tenker jeg bare på hvordan du kommer til å ta vare på meg når jeg blir så gammel at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv, du kommer sikkert til å slå meg og banke meg"

Og da klikket det for meg og da ropte jeg " JA, jeg kommer til å banke deg daglig og sørge for at du er blå over hele kroppen til enhver tid"

Dette er raseri fra min side, og jeg KLIKKER altså. Hvordan i helvete skal jeg klare dette? Jeg er helt forbanna utslitt.

Anonymkode: 58f04...815

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at dere er sammen omtrent hele tiden. Stemmer det? I så fall, hvorfor? Klarer hun seg selv når du ikke er der, eller er hun hjelpetrengende? 

Om hun faktisk er i stand til å være alene ville jeg si første steg er å la henne være alene i blant, kom deg ut og bort og få luftet hodet litt. Få en pause. 

Bor dere sammen? Må dere i så fall det, eller kan du flytte ut og bo alene? Da blir det litt enklere å ha et mer "normalt" forhold til henne. 

Anonymkode: 2ee36...bca

[Ulven]

Hvis hun er 58, er du trolig voksen eller nær voksen? Da kan du velge å ikke forholde deg til henne. Så enkelt, men også så vanskelig. 

Siden du er kommet til det punktet hvor du skriker til henne, tror jeg det beste for dere begge er at du tar helt og fullt avstand en lang periode slik at dere kanskje en dag kan finne tilbake til et normalt foreldre-barn forhold.

[VOX]

Etter mors alder går jeg utifra at du er voksen, du har ingen plikt til å stelle for din mor. Siden du er tilgjengelig 24/7 antar jeg at du bor hjemme. Skaff deg ditt eget og start eget liv, etter litt om og men finner nok mor ut at hun greier seg selv. Hun er da fortsatt relativt ung og har godt av å leve som et selvstendig menneske. Kom deg ut av huset, og sett grenser for din mor . Både økonomisk og praktisk. 

[Djungelvrål]

Kontakt tjenestekontoret i kommunen, din det høres ikke ut som om hun klarer seg selv og hun trenger nok hjemmesykepleie.  Det er ikke din jobb å hjelpe henne med alt. 

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (22 minutter siden):

Kontakt tjenestekontoret i kommunen, din det høres ikke ut som om hun klarer seg selv og hun trenger nok hjemmesykepleie.  Det er ikke din jobb å hjelpe henne med alt. 

Problemet her er at hun får til alt selv, men hun er lat. Hun forventer at andre skal gjøre ting for henne. 

Anonymkode: 58f04...815

[AnonymBruker]

Den store elefanten i rommet er jo hvorfor en dame på 30? Eller 25? Bor med morra si?

Anonymkode: 2a4ae...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Den store elefanten i rommet er jo hvorfor en dame på 30? Eller 25? Bor med morra si?

Anonymkode: 2a4ae...fc6

Jeg er 19

Anonymkode: 58f04...815

[AnonymBruker]

Er hun begynnende dement?

Anonymkode: 47ad5...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er 19

Anonymkode: 58f04...815

Da er det jo ikke så rart at du bor hjemme enda, men det er også en veldig naturlig alder å flytte hjemmefra. Jeg synes du skal gjøre det. Hvis du flytter ut og står på egne ben vil moren din også måtte bli mer selvstendig. Jeg tror det ville være veldig bra for dere begge to. 

Anonymkode: 2ee36...bca

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er 19

Anonymkode: 58f04...815

Flytt! Helst i går..

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler med deg. Min mor, som fikk meg da hun var 26 år, brukte meg også som tjener da jeg var liten. Ukentlig måtte jeg hjelpe henne med å føne håret hennes (hun hadde trolig noe permanent i det). 
 

Som voksen, om hun er på besøk her, sitter hun på rompa. Jeg husker hun sa, da vi ble rammet av en livskrise, at hun skulle komme å hjelpe til. Det endte med at jeg fikk enda en å ordne for og jeg måtte bare be henne dra.
Sist hun var her ba hun oss til og med om å øke lyden på tv/bytte kanaler under påskudd at hun ikke vet hvilken kanal nrk var på. Da satt jeg ned foten, det handlet jo om at hun ikke gadd å velte seg ut av tv’en og heller ville at vi skulle avbryte det vi holdt på med for å hjelpe henne. Jeg er alenemor, har ikke noe hjelp i det daglige fra noen kanter - og sitter knapt nedpå.. på besøk hos moren min har jeg måttet bytte lyspærer, hun «får det ikke til».. hun prøver ikke en gang.

Mye greier her da, utover dette over, men jeg har valgt å begrense kontakten. Når kontakten tapper mer energi enn den gir kan det være det samme.
 

Anonymkode: 310f9...9f3

[AnonymBruker]

Jeg føler også med deg

Jeg er 23 og bor ikke hjemme, men hver gang jeg kommer hjem på besøk i forbindelse med høytider eller lignende så blir jeg "foreldreren" hjemme. Moren min stiller seg helt på sidelinjen og alt av planlegging, husarbeid, og problemstillinger faller over på meg. 

Virker som om hun ser på det som en type ferie når jeg kommer hjem på besøk. Jeg blir kjempesliten 

Anonymkode: 06af5...cb0

[Tvist]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er 19

Anonymkode: 58f04...815

Men da kan du flytte ut. Det vil nok bedre forholdet deres mye. 

[Gjest Elder Millennial]

Du må flytte ut, så fort som mulig, dette er ikke bra for deg! Ikke for den hjelpeløse og late mor din heller!