Mamma kutter ut kontakten med meg

[AnonymBruker]

18 minutter siden, lillevill said:

kanskje litt feil tråd for det..

Jeg syns ikke det, greit å lese noe fra et annet ståsted, perspektiv er aldri dumt..

Til TS vil jeg si at du må gi din mor en måned i hvert fall. Imens må du fokusere på å bli bedre selv. Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: 4f281...3b6

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (5 minutter siden):

Det står jo i hovedinnlegget.

Det står ikke hva det er, nei. 

Anonymkode: 13ecf...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det står ikke hva det er, nei. 

Anonymkode: 13ecf...f36

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Google. 

Anonymkode: 86ad2...7a2

[n_97]

Kanskje moren din også er på borderliner spekteret? Gener kan har en del å si. 

Ellers så må jeg si meg enig i de som sier at det kan være en ekstremt krevende lidelse å været pårørende til en med. Det finnes egne klinikker for personlighetsforstyrrelser, hvor de er mer spesialiserte. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det står ikke hva det er, nei. 

Anonymkode: 13ecf...f36

Det er en veldig kjent diagnose. Så ts droppet vel å utdype det noe nærmere:)

[AnonymBruker]

hun sier hun skal kontakte legevakta pga meg. Jeg spør hva jeg gjør men da nekter hun å svare. Jeg klarer ikke dette mer💔 jeg sliter selv og hun legger all skyld på meg. TS

Anonymkode: 06db1...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg syns ikke det, greit å lese noe fra et annet ståsted, perspektiv er aldri dumt..

Til TS vil jeg si at du må gi din mor en måned i hvert fall. Imens må du fokusere på å bli bedre selv. Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: 4f281...3b6

Tusen takk  men tror ikke jeg klarer å leve hvis hun ikke vil ha kontakt. Hun sier også at jeg misbruker medisiner selv om jeg ikke gjør det. TS

Anonymkode: 06db1...4a3

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen framtid når hun kutter kontakt og når jeg heller ikke får innlegges 💔 dps nekter å innlegge meg. Jeg hater å leve med borderline, vil bare bli kvitt diagnosen  TS

Anonymkode: 06db1...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det står ikke hva det er, nei. 

Anonymkode: 13ecf...f36

For alle i denne tråden som føler de må stille dette spørsmålet heller enn å forsøke finne ut av det selv:

Borderline personlighetsforstyrrelse - Felleskatalogen 

ta dere tid å lese i stedenfor å bruke TS og andre sin energi på egen uvitenhet. 

Anonymkode: f11ef...1a7

[Carrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser ingen framtid når hun kutter kontakt og når jeg heller ikke får innlegges 💔 dps nekter å innlegge meg. Jeg hater å leve med borderline, vil bare bli kvitt diagnosen  TS

Anonymkode: 06db1...4a3

Hei TS, noen diagnoser er ikke så lette å bli kvitt, det må jobbes med. Men jeg foreslår at du tar kontakt med dps og sier at du sliter med disse tankene og følelsene og at du trenger hjelp NÅ! 

Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg tror ikke du vil få riktig hjelp i en tråd på et nettforum ❤️ jeg råder deg på det sterkeste til å bruke chatten til mental helse om ikke dps hjelper deg. Da treffer du mennesker som kun vil deg godt. 

[Ulven]

De fleste foreldre vil gå gjennom ild og vann for sine barn. De vil ofre seg selv for at barnet skal ha det bra. Når moren din nå har kuttet kontakten med deg, er det trolig fordi det er nødvendig for hennes psykiske og fysiske helse og at det er den eneste måten hun kan redde seg selv på. Du har sikkert lest og lært mye om din egen diagnose og forstått hvor tøft det er for de rundt å stå nærmest en person med denne diagnosen. Nå må du ta det moren din sier på alvor. La henne få en pustepause hvor du ikke truer med selvmord og andre skadelige ting. Jobb med deg selv sammen med dine fagpersoner og så lar du moren din få denne friperioden hun ber om. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke til å stikke under en stol at miljøet man vokser opp i som regel er avgjørende for om man utvikler eupf. Mulig moren din har issues selv og at dette handler mer om henne enn at du har gjort noe galt. Du bør uansett unngå å true med selvmord eller annen destruktivitet da det ikke vil hjelpe, og du bør jobbe med behandleren din for å komme deg gjennom dette. Det er forsåvidt meningsløst av henne å kreve at du skal bli lagt inn når innleggelse i størst mulig grad skal unngås ved eupf.

Anonymkode: 3150b...489

[AnonymBruker]

Ulven skrev (7 minutter siden):

De fleste foreldre vil gå gjennom ild og vann for sine barn. De vil ofre seg selv for at barnet skal ha det bra. Når moren din nå har kuttet kontakten med deg, er det trolig fordi det er nødvendig for hennes psykiske og fysiske helse og at det er den eneste måten hun kan redde seg selv på. Du har sikkert lest og lært mye om din egen diagnose og forstått hvor tøft det er for de rundt å stå nærmest en person med denne diagnosen. Nå må du ta det moren din sier på alvor. La henne få en pustepause hvor du ikke truer med selvmord og andre skadelige ting. Jobb med deg selv sammen med dine fagpersoner og så lar du moren din få denne friperioden hun ber om. 

Okei skjønner. Skal prøve å gi henne en pause. TS

Anonymkode: 06db1...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke til å stikke under en stol at miljøet man vokser opp i som regel er avgjørende for om man utvikler eupf. Mulig moren din har issues selv og at dette handler mer om henne enn at du har gjort noe galt. Du bør uansett unngå å true med selvmord eller annen destruktivitet da det ikke vil hjelpe, og du bør jobbe med behandleren din for å komme deg gjennom dette. Det er forsåvidt meningsløst av henne å kreve at du skal bli lagt inn når innleggelse i størst mulig grad skal unngås ved eupf.

Anonymkode: 3150b...489

Det har du rett i. Men hun mener jeg bør innlegges fordi jeg er «veldig syk» tydeligvis. TS

Anonymkode: 06db1...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Når du sier nå at du vil ende livet ditt fordi moren din har kuttet kontakten, så må du vel da også forstå hva hun mener når hun sier at hun selv blir syk. Det er slitsomt å være pårørende til mennesker som sliter psykisk, og det er ingen dans på roser for de pårørende heller. 

Anonymkode: 44302...9d1

Jo, men samtidig er ikke dette TS sin feil og hun føler jo som hun føler. Når det er så ille at hun vurderer å ta livet sitt, da trenger hun hjelp og da trenger hun å bli sett. Selv synes jeg det å blokkere eget barn virker veldig drastisk og skjønner at TS er såret. Det kan være man har begrensninger i forhold til hvor mye man klarer å være der for barnet sitt, men det å bare bli blokkert skjønner jeg at føles svært vondt for TS. 

Anonymkode: 5d649...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har du rett i. Men hun mener jeg bør innlegges fordi jeg er «veldig syk» tydeligvis. TS

Anonymkode: 06db1...4a3

Hvordan mener hun at du er syk?

Anonymkode: e1201...0d2

[AnonymBruker]

Og så bør alle rett og slett tenke over hva de skriver her. TS virker å være i en veldig sårbar situasjon. Håper du får den hjelpen du trenger TS ❤️

Mange er krasse her i forhold til at ikke har kunnskap om din diagnose og hvordan det er å leve med den. 

Anonymkode: 5d649...31f

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun kan avvise deg på den måten om forholdet deres er ødeleggende for henne fordi du er så psykisk syk. Hos meg er det motsatt der jeg har en mor som er veldig psykisk syk og jeg har ikke kontakt med henne selv om hun ikke skjønner hvorfor. 

Anonymkode: 45773...d08

Forskjell på barn og voksen. Jeg synes ikke det er greit at foreldre kutter kontakt med barna sine. Motsatt er en helt annen sak. Det er foreldrene som bærer hovedansvaret for relasjonen.

[AnonymBruker]

Mor er nok sliten og trenger en pause. For oss som er friske høres det veldig anstrengende ut med et "barn" på tyve som gråter etter mamma. Gi henne en pause og bruk helsepersonell heller, så finner dere nok tilbake til hverandre.

Anonymkode: 8dd9d...e2b

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (12 minutter siden):

Forskjell på barn og voksen. Jeg synes ikke det er greit at foreldre kutter kontakt med barna sine. Motsatt er en helt annen sak. Det er foreldrene som bærer hovedansvaret for relasjonen.

Før eller siden må også barn bli voksne og bære sin del av relasjonen. 

Jeg har selv kuttet ut kontakten med et av mine barn. Barnet nekter å søke hjelp og nekter for å ha problemer, men skylder på alt og alle, spesielt meg som mor. 

Jeg har slitt i mange år for å ivareta og støtte, men brøt til slutt sammen, og for å klare å bygge meg opp igjen til å kunne være mamma for de to yngre som fremdeles bor hjemme måtte jeg sette foten ned. 

Det er en fryktelig tung situasjon, men vi mødre er kun mennesker vi også. Vi kan knekke. 

Anonymkode: b825f...df4