Jeg blir oppfattet annerledes av familie enn venner og bekjente

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en kultur der jenter skal ses, ikke høres. I min familie blir jeg sett på som en som er litt over alt. Hvordan kan jeg leve med dette? Vi kommer godt overens, tenker selvfølgelig at det er det viktigste, men jeg blir virkelig sett på som en som ikke er redd for å si det hun mener, er "på" og som er meget selvstendig til å være kvinne. 

I andre sammenhenger blir dette utelukkende oppfattet positivt. Jeg har alltid hatt mange gode venner, og gjør det bra både i jobb og studier. Jeg lytter til andre, så er ofte den folk kommer til for råd, eller bare en vanlig samtale. 

Hvordan kan jeg kombinere disse verdenene? Jeg er 19 år.

Anonymkode: ce56f...f8d

[AnonymBruker]

Ta avstand fra denne giftige familien. Når man merker tydelig at familien behandler deg annerledes, så er det er klart tegn på at de snakker mye stygt bak ryggen din. Mest sannsynlig er det én person i familien som er stor pådriver til dette, og du blir konstant svertet. Alle dine positive trekk har blitt snudd til noe negativt. Du har en NARSSISIST i familien. Google det, les og se om du kjenner deg igjen. Deretter tar du avstand fra dem, og er mer med venner som bygger deg opp istedenfor å rive deg ned. Dette er gode råd for deg. 

Anonymkode: f29e9...f33

[AnonymBruker]

Dette bare setter på spissen hvor begrensende og nedtrykkende kulturelle og religiøse forventninger til kvinners atferd er. Du slites mellom to verdener, og nettopp på grunn av denne mekanismen er dobbeltliv nokså vanlig i enkelte kulturer.

Min første tanke utover dette generelle er at du må være deg selv, og så kan familien din tilpasse seg DEG. 

Anonymkode: c5dc5...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ta avstand fra denne giftige familien. Når man merker tydelig at familien behandler deg annerledes, så er det er klart tegn på at de snakker mye stygt bak ryggen din. Mest sannsynlig er det én person i familien som er stor pådriver til dette, og du blir konstant svertet. Alle dine positive trekk har blitt snudd til noe negativt. Du har en NARSSISIST i familien. Google det, les og se om du kjenner deg igjen. Deretter tar du avstand fra dem, og er mer med venner som bygger deg opp istedenfor å rive deg ned. Dette er gode råd for deg. 

Anonymkode: f29e9...f33

Jeg ble faktisk rørt av å lese dette, tusen takk. Ikke rådet om å ta avstand fra familien, men alt det andre. "Alle dine positive trekk har blitt snudd til noe negativt". Slik har det vært ganske lenge, inntil jeg nylig tok oppgjør med moren min. Jeg tror hun for første gang innså at det har tært på meg, hvilken holdning hun automatisk har hatt til meg. 

I lang tid har jeg jobbet mye med meg selv. Prøvd å innse at tilbakemeldingene jeg får fra andre faktisk er sant. Ts 

 

Anonymkode: ce56f...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette bare setter på spissen hvor begrensende og nedtrykkende kulturelle og religiøse forventninger til kvinners atferd er. Du slites mellom to verdener, og nettopp på grunn av denne mekanismen er dobbeltliv nokså vanlig i enkelte kulturer.

Min første tanke utover dette generelle er at du må være deg selv, og så kan familien din tilpasse seg DEG. 

Anonymkode: c5dc5...b1e

Det er enkelte forventinger vi bare må oppfylle i kraft av å være menneske. Feire jul selv om det er et mas uten like. Dra på tilstelninger med barna når du helst vil være hjemme. Se noenlunde presentabel ut som kvinne. Nå går jo debatten om kvinnens markedsverdi varmt om dagen. Dette gjelder alle kvinner, men kanskje særlig for enkelte kulturer og religioner som du skriver. Ts 

Anonymkode: ce56f...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er enkelte forventinger vi bare må oppfylle i kraft av å være menneske. Feire jul selv om det er et mas uten like. Dra på tilstelninger med barna når du helst vil være hjemme. Se noenlunde presentabel ut som kvinne. Nå går jo debatten om kvinnens markedsverdi varmt om dagen. Dette gjelder alle kvinner, men kanskje særlig for enkelte kulturer og religioner som du skriver. Ts 

Anonymkode: ce56f...f8d

Ganske stor forskjell på generelle forventninger til mennesker (feire jul, tilstelninger med barna), og kjønnede kulturelle og religiøse normer og forventninger som systematisk begrenser kvinners handlingsrom. Også i norsk kultur ligger forventninger til kvinner, litt avhengig av hvilke miljø og sosiale klasser man leter i. Men den norske og vestlige individualistiske kulturen legger jo også opp til at kvinner skal få uttrykke seg som de vil. Nå vet jeg ikke hvilken kultur som er ditt referansepunkt. Men du skriver at du må kombinere to verdener: i den ene kan du gjøre som du vil, i den andre ikke. I norsk kultur ville svaret på ditt spørsmål i HI vært at familiens meninger og forventninger ikke er noe du nødvendigvis skal føye deg etter, du har ditt ene liv og står fritt til å være den du er. Da er det familien din som må jobbe med å respektere den du er, ikke du som må jobbe med deg selv for å bli den familien forventer av deg. Ikke la deg begrense av andres meninger om hvem du skal være. Lykke til ❤️

Anonymkode: c5dc5...b1e