Når vi ikke snakker om problemer eller traumer eller sånt, så snakker vi nesten ikke

[AnonymBruker]

Holder på å miste venninnen min, kjenner jeg.. vi hat begge hatt grusomme oppvekster og det kom frem etter at vi hadde vært venninner en stund. De siste årene har bare handlet om å snakke om sånt, eller angst, eller problemer, eller positive forsterkninger osv. Det har vært bra og vi har hatt godt av det. Saken er at jeg har i det siste følt en større og dypere ro, det går liksom greit. Jeg merker venninnen min blir usikker og trekker seg unna, meldingene er korte og overfladiske. I stede har hun båndet dypere med en felles venninne av oss, de snakker visst oppmot en time hver dag, og jeg innrømmer at det er litt sårt, men synes jo det er fint for dem. Jeg er mer lei meg over egen situasjon hvor det ser ut som at hvis vi ikke kan snakke om det tunge dype og vanskelige, så er det ikke så mye annet hun vil snakke med meg om, eller hva jeg skal si.. erfaringer? Hvordan bryte opp dette? 

Anonymkode: d0624...91a

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å gå videre..

Anonymkode: 77077...747

[AnonymBruker]

Jeg kjenner litt på det samme at jeg bare blir terapeuten til en venninne.. Jeg er en god lytter og gir mye tilbakemeldinger. mens når hun skal gjøre gøye ting så spør hun alltid andre og aldri meg.  Begynner å føle meg "brukt" og har begynt å være åpen for å få nye venninner 

Anonymkode: 56b2b...e10

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du nødvendigvis skal tolke dette i verste mening. Sannsynligvis er det ikke du som er problematisk eller uinteressant, men hun ser nok forandringen i deg, og det kan være vanskelig å forholde seg til dersom hun fortsatt står stille.

Anonymkode: 3a5d2...2b6

[AnonymBruker]

Jeg har en perifer venn / bekjent som hadde det med å kontakte meg når hun hadde hørt rykter om at det gikk dårlig med meg. Høres sikkert fint ut, men med en gang jeg fikk det bedre å var mer lystig så merket jeg at hun trakk seg mer unna og var negativ til mye jeg sa alltid skeptisk til ting jeg fortalte som jeg ville prøve eller som var nytt i livet mitt. For eksempel hvis jeg hadde søkt på en ny jobb. Det hele foregikk såpass kamuflert at det tok lang tid før jeg forsto at dette var grunnen til at jeg ofte ble veldig tung og sliten av å være med. Vet ikke om det hadde noe med at når jeg var langt nede så kunne hun identifisere seg med meg mens når jeg hadde det bra så ble hun bitter. Jeg måtte hvertfall ta noen steg vekk fra henne. Så kanskje du også på sikt finner ut at det kanskje er for der beste at hun har funnet noen andre.

Anonymkode: e4d7e...29a