Jeg stivner til..

[Novalie]

Jeg stivner helt til om ting er vanskelig for meg i det sosiale. Da blir jeg helt taus og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre fordi hele situasjonen gjør meg helt utilpass. Da blir det helt kaos i hodet og jeg blir helt forstyrra og får ikke frem ett eneste ord. Jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke takler det sosiale greiene. Jeg er så klønete og jeg dummer meg ut gang på gang. Jeg har så liten selvtillit og jeg stoler ikke på meg selv fordi jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. Og da stivner jeg helt til. Det blir bare for mye for meg. Hvorfor er det sånn? Og etterpå så tenker jeg at det var dumt og det var dumt og sånn. Og jeg angrer sånn på hvorfor jeg oppfører meg så klønete. Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle alt i livet. Det er ikke meninga at jeg er så dum. Det er virkelig ikke meninga. Jeg er så redd for å si noe dumt eller å gjøre noe dumt og da stivner jeg bare helt til fordi er redd for å gjøre hele situasjonen enda værre enn det allerede er. Og etterpå gråter jeg fordi jeg ikke klarer å takle følelsene og jeg får sucidale tanker og sånn. Jeg er så flau over meg selv og flau over personligheten min. Jeg ønsker jeg var en annen person. Hvorfor er det sånn? Hva kan jeg gjøre?

[Elidaa]

Hvorfor er du så negativ mot deg selv? 💗 Å, jeg hadde det sånn før. Så jeg forstår. Kan det være at du tar deg selv litt for høytidelig? Livet suger om en tar seg selv for høytidelig, da kan man liksom aldri gjøre feil. Takler ikke følelsen av å bli bedømt, tåler ikke kritikk fra omverdenen. Hva andre mener er så viktig.. Huff. Nei, slipp deg selv fri i fra å bry deg så mye om hva andre mener. Første steg er å slutte å være så kritisk og slem mot deg selv. Finn måter å støtte opp deg selv i stedet💗 ikke ønsk å vær noen andre, du er bra nok som du er! Tror du hadde vært mye gladere om du turte å vise den du er💗

[Novalie]

Elidaa skrev (12 timer siden):

Hvorfor er du så negativ mot deg selv? 💗 Å, jeg hadde det sånn før. Så jeg forstår. Kan det være at du tar deg selv litt for høytidelig? Livet suger om en tar seg selv for høytidelig, da kan man liksom aldri gjøre feil. Takler ikke følelsen av å bli bedømt, tåler ikke kritikk fra omverdenen. Hva andre mener er så viktig.. Huff. Nei, slipp deg selv fri i fra å bry deg så mye om hva andre mener. Første steg er å slutte å være så kritisk og slem mot deg selv. Finn måter å støtte opp deg selv i stedet💗 ikke ønsk å vær noen andre, du er bra nok som du er! Tror du hadde vært mye gladere om du turte å vise den du er💗

❤️ Jeg føler aldri at jeg er bra nok som den jeg er. Jeg har bare opplevd så mye mobbing gjennom hele oppveksten min og det er noe galt med meg.

[Duraton]

2 hours ago, Novalie said:

❤️ Jeg føler aldri at jeg er bra nok som den jeg er. Jeg har bare opplevd så mye mobbing gjennom hele oppveksten min og det er noe galt med meg.

Du er mer enn bra nok.

[AnonymBruker]

Høres ut som at den unormalt lave selvfølelsen din gir deg angst. Dette er noe du virkelig bør ta tak i med terapi ❤️

Anonymkode: 53c64...7a8

[Elidaa]

Novalie skrev (På 16.11.2021 den 17.32):

❤️ Jeg føler aldri at jeg er bra nok som den jeg er. Jeg har bare opplevd så mye mobbing gjennom hele oppveksten min og det er noe galt med meg.

Det er ingenting galt med deg❤️ Du fortjener å være lykkelig🌷

[AnonymBruker]

Novalie skrev (På 16.11.2021 den 5.21):

Jeg stivner helt til om ting er vanskelig for meg i det sosiale. Da blir jeg helt taus og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre fordi hele situasjonen gjør meg helt utilpass. Da blir det helt kaos i hodet og jeg blir helt forstyrra og får ikke frem ett eneste ord. Jeg skammer meg sånn fordi jeg ikke takler det sosiale greiene. Jeg er så klønete og jeg dummer meg ut gang på gang. Jeg har så liten selvtillit og jeg stoler ikke på meg selv fordi jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. Og da stivner jeg helt til. Det blir bare for mye for meg. Hvorfor er det sånn? Og etterpå så tenker jeg at det var dumt og det var dumt og sånn. Og jeg angrer sånn på hvorfor jeg oppfører meg så klønete. Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle alt i livet. Det er ikke meninga at jeg er så dum. Det er virkelig ikke meninga. Jeg er så redd for å si noe dumt eller å gjøre noe dumt og da stivner jeg bare helt til fordi er redd for å gjøre hele situasjonen enda værre enn det allerede er. Og etterpå gråter jeg fordi jeg ikke klarer å takle følelsene og jeg får sucidale tanker og sånn. Jeg er så flau over meg selv og flau over personligheten min. Jeg ønsker jeg var en annen person. Hvorfor er det sånn? Hva kan jeg gjøre?

Vet ikke om det er noe trøst, men du er ikke alene. Jeg har det på akkurat samme måte som deg, det er fryktelig tungt. Vet ikke hva som er løsningen, for min del må jeg bare tvinge meg selv ut i sosiale situasjoner og håpe at det en dag blir bedre. 

Anonymkode: ed9fe...566