Den første julen

[AnonymBruker]

Uten mamma.

Jeg er jo ikke alene om å gå en slik jul imøte. Noen har jo tråkket på den stien før meg også.

 

Jeg vil gjerne høre hvordan dere omfavnet adventstiden og julen uten en av deres nærmeste.

Mamma elsket julen. Og jeg gjør jo også det. Men nå gruer jeg meg bare. Jeg sliter med å finne motivasjon og har mest lyst til å skyve unna alt. Jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på kosen, familiehyggen, maten og alle de koslige forberedelsene som skal utføres uten at mamma får være med. Helt tullete og kanskje en barnslig tanke. Men allikevel gjør det vondt langt inni magen.

Vi pleier å ha en felles julelunsj med kun den nærmeste familien. I fjor ble den avlyst pga corona. I år er den tilbake i planene men jeg gruer meg sånn til å være samlet i festlig lag uten henne. Det blir så feil.

 

Hadde det ikke vært for at jeg har barn hadde jeg seriøst boikottet hele denne julen tror jeg..

 

Noen andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 704c6...074

[Villanda86]

Mistet moren min før jeg ble tenåring og hun hadde bursdag på julaften. 

Synes det er tøft enda noen juler, selv om det er over 30 år siden. 

Det som har hjulpet meg er å hive meg inn i juleforberedelser av hele hjertet. Både for å ta vare på gode minner, men også for å ikke ha tid/ork til å sette meg ned å kjenne etter.

Første er rar uansett og det er helt lov å gjøre så mye/lite du vil ut av det. Kjenn etter og gjør det du trenger for å lette hjertet mest mulig❤

[AnonymBruker]

Dette blir vår første jul uten mamma. Hun døde brått for et halvt år siden, alt for tidlig. 

Mamma var en enestående kokk, og hver jul har hun pleid å diske opp med nye, spennende retter som et avbrekk til all julematen. Hun hadde også et øye for estetikk og interiør, og i desember forvandlet hun hjemmet vårt til det fineste jule-huset. Så lunt og fint ❤️ 

Jeg har fylt 30 nå og har studert i jobbet andre steder i landet siden jeg var 18, så for meg å komme hjem til jul har alltid vært et svært etterlenget avbrekk fra studier, jobb og hverdagsstress. Mamma pleide å ordne det så fint på jenterommet før jeg kom hjem, og hun la alltid fram godteri og pepperkaker. Jeg satte så stor pris på å kunne slenge fra meg kofferten, hoppe inn i pysjen og bli vartet opp en ukes tid. Å være mammas lille jente igjen for en kort stund. 

Nå bor pappa alene i huset, og han har mer enn nok med seg selv og sin egen sorg. Jeg har ingen forventninger om at han skal klare å forberede noe til jul, og jeg har derfor planer om å dra hjem i god tid for å hjelpe til. Jeg har innsett at dersom vi skal ha noe som ligner på en julefeiring i år, så må vi barna ordne det selv.

Jeg har vært inne på tanken om å droppe hele feiringen, og i stedet reise utenlands med pappa og lillebror. Men vi har heldigvis mye familie rundt oss, og vi pleier å møtes for lunsj og middager i romjulen. Det blir fint, og jeg tror nok at vi kommer til å kose oss. Men tomrommet etter mamma er så enormt. Det er som at det går et kaldt drag gjennom barndomshjemmet nå, og alt som jeg tidligere elsket å komme hjem til har blitt en vond påminner om det som ikke lenger er. 

Lykke til TS ❤️ Jeg føler med deg og alle andre som skal feire første jul uten den de har mistet. 

Anonymkode: 97e2b...5fd

[AnonymBruker]

Det blir min første jul uten mamma. 

Eller det vil si, vi har feiret uten hverandre en del ganger, da jeg har egen familie og svigerfamilie etterhvert. 

Men hun skulle kommet til oss i år, kost seg med familien, sluppet å lage mat (en av hennes store gleder ved julen etter at andre tok over). Stått opp først og fått på kaffen, insistere på å hjelpe til med frokost selv om hun bare bare i veien. 

Det går. Jeg finner gleden i mine tradisjoner, i min familie, i min juleglede. Og uansett er pappas sorg så uendelig mye større enn min, og det gir meg styrke til å være den som bærer det hele. 

Jeg har opplevd sorg før. Den "første" av alt er alltid den vanskeligste. Så det er min trøst, at dette blir den værste julen, så blir det lettere. 

Anonymkode: 3a9cf...e60

[AnonymBruker]

I fjor brukte jeg alkohol som trøst da det var min første jul uten bestemor. Det værste er at hun ikke ble gammel. Mamma fikk meg som ganske ung. Og bestemor var ung da hun fikk mamma. Så jeg hadde en ung bestemor. Hun døde kjempe brått og ble ikke gammel. 

Det var den tyngste jula jeg noen gang har hatt. Løsningen for meg ble alkohol, og jeg vurderer det samme i år. Jeg synes julen alltid har vært vanskelig, men jeg kan ikke huske å hatt det som vondt som jeg hadde i fjor og som jeg har det nå

Anonymkode: 5b4cd...783

[AnonymBruker]

Det finns ingen fasit på slik, alle må finne hva som er rett for seg selv. Men et råd fikk jeg av psykolog ; finne er fin balanse mellom å ta fram gode minner om den som har gått bort og tillate seg å både sørge og være takknemlig for det vedkommende har vært OG gi deg selv lov til å glede deg over samvær med de som lever og tillate deg å kjenne på gleden over de du har i livet ditt. 

KJenn litt på julegledene og, for livet må bare gå videre samme hvor beintøft det er. 

Siden din mor var glad i julen så hedrer du jo hennes minne ved å lage en jul som hun ville likt. Kanskje bake en kake hun likte spesielt godt, høre julemusikk hun likte osv. 

Og så må jeg fortelle en ting, samme hvor trist og vondt ting føles nå så blir det bedre med tida. Neste jul er sorgen litt mindre og du kan mer ta fram gode minner og varme deg på dem. 

Håper du greier å ha en god jul , jeg vet ca hvordan du føler for jeg hadde en slik jul forrige jul ❤️

Anonymkode: f3f12...cb3

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett; det er litt godt å se at man ikke er alene ❤️ 

Jeg trudde virkelig ikke julen skulle bli noe "problem". Dvs, jeg tenkte jo at jeg kom til å savne mamma men tenkte ikke dette med jul skulle gjøre så vondt som det gjør. Og vi er ikke i desember engang.

 

Jeg ønsker egentlig å omfavne både adventstiden og julen fullstendig. Pusle med dekorasjoner slik mamma pleide å gjøre. Bake julebrødet hun pleide å bake. Jeg tror det vil føles godt ut. Samtidig så kjenner jeg på en dårlig samvittighet for å skulle kose meg. Men mamma sa alltid at om hun døde før aldersomme tok henne så måtte vi barna aldri kjenne på dårlig samvittighet ovenfor henne for noe. 

 

Ønsker alle andre som går gjennom det samme en riktig god jul ❤️

Anonymkode: 704c6...074

[Måneskinn]

Blir også min første jul uten mamma. Hun døde for snart tre uker siden    så nå holde jeg på å rydde og vaske og ordne. Mamma ville så gjerne at jeg skulle ha fri i jula i år, og komme hjem til henne - og det fikset jeg. Jeg er enebarn og singel, så ikke mye å rope hurra for her. Blitt invitert bort til annen familie julaften, men jeg vil mest sannsynlig bare sitte å gråte allikevel, så har bestemt meg for å være alene.  Vil nok være alene med minnene den kvelden. 

Jeg fant igjen mye gammel julepynt i dag da jeg ryddet, og mamma var så glad i nisser- så de skal jeg sette opp når tiden nærmer seg. Jeg håper det blir en så fin tid det kan bli, til tross for savn og mye tanker. Men jeg skal gjøre akkurat de tingene som mamma og jeg gjorde, og håper hun er med meg ❤️ 

[Mazarini]

Det er 6 år siden jeg mistet min mamma, men jeg kjenner meg så igjen i masse av det dere andre skriver. Blir helt rørt og måtte felle noen tårer for alle oss som savner mammaen vår, selv om vi kanskje er voksne mennesker som "skal klare oss selv" ❤️ 

 

Fikk bare oppleve én jul der jeg dro "hjem til jul" til mamma, siden mammaen min flyttet et stykke unna da jeg ble voksen, og jeg mest har feiret med min familie (barn, samboer og hans familie). Det var også den nest siste julen hennes, og det var så fint ❤️ Følelsen av å bli litt vartet opp, som noen skriver over her.... Bli servert mat og lagd julestrømpe til, osv... Det er et savn jeg kommer til å ha for resten av livet, tror jeg. Og jeg bærer det med meg som mamma nå, og tenker på hvor viktig det er for barn (og voksne barn) å føle seg ivaretatt og passet på og dullet litt med. Skal fortsette med det til mine tre barn er voksen og lenge etter, så lenge jeg lever. Mitt eneste mål her i livet er å leve så lenge som mulig, for ungene mine.

[Mazarini]

Måneskinn skrev (På 17.11.2021 den 20.50):

Blir også min første jul uten mamma. Hun døde for snart tre uker siden    så nå holde jeg på å rydde og vaske og ordne. Mamma ville så gjerne at jeg skulle ha fri i jula i år, og komme hjem til henne - og det fikset jeg. Jeg er enebarn og singel, så ikke mye å rope hurra for her. Blitt invitert bort til annen familie julaften, men jeg vil mest sannsynlig bare sitte å gråte allikevel, så har bestemt meg for å være alene.  Vil nok være alene med minnene den kvelden. 

Jeg fant igjen mye gammel julepynt i dag da jeg ryddet, og mamma var så glad i nisser- så de skal jeg sette opp når tiden nærmer seg. Jeg håper det blir en så fin tid det kan bli, til tross for savn og mye tanker. Men jeg skal gjøre akkurat de tingene som mamma og jeg gjorde, og håper hun er med meg ❤️ 

Åå.. 💔 En stooor stooooor klem til deg, @Måneskinn Det blir bedre, hold ut. Og mammaen din ER med deg.

[Måneskinn]

Mazarini skrev (1 time siden):

Åå.. 💔 En stooor stooooor klem til deg, @Måneskinn Det blir bedre, hold ut. Og mammaen din ER med deg.

Tusen takk - så pent sagt ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2021 den 15.39):

Uten mamma.

Jeg er jo ikke alene om å gå en slik jul imøte. Noen har jo tråkket på den stien før meg også.

 

Jeg vil gjerne høre hvordan dere omfavnet adventstiden og julen uten en av deres nærmeste.

Mamma elsket julen. Og jeg gjør jo også det. Men nå gruer jeg meg bare. Jeg sliter med å finne motivasjon og har mest lyst til å skyve unna alt. Jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på kosen, familiehyggen, maten og alle de koslige forberedelsene som skal utføres uten at mamma får være med. Helt tullete og kanskje en barnslig tanke. Men allikevel gjør det vondt langt inni magen.

Vi pleier å ha en felles julelunsj med kun den nærmeste familien. I fjor ble den avlyst pga corona. I år er den tilbake i planene men jeg gruer meg sånn til å være samlet i festlig lag uten henne. Det blir så feil.

 

Hadde det ikke vært for at jeg har barn hadde jeg seriøst boikottet hele denne julen tror jeg..

 

Noen andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 704c6...074

Er akkurat der hvor du er nå. Mistet min mor for 1 uke siden, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom denne jula. Prøver å gjøre det beste ut av det på grunn av barna. Pyntet til advent i dag og alt føles bare helt feil. Blir første jula uten henne på over 16 år.

Anonymkode: 06bc3...c89

[powerpuffen]

Har så lyst til å gi alle i denne tråden en stor, god og varm klem. Dere setter så rørende ord på sorgen som treffer meg langt inn i hjertet. ❤️ 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2021 den 20.37):

Er akkurat der hvor du er nå. Mistet min mor for 1 uke siden, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom denne jula. Prøver å gjøre det beste ut av det på grunn av barna. Pyntet til advent i dag og alt føles bare helt feil. Blir første jula uten henne på over 16 år.

Anonymkode: 06bc3...c89

Den følelsen... Og ikke bare når det gjelder pynt. Nå er det ikke lite rått for meg lenger, men fortsatt. Det er så mye jeg gjør som føles fullstendig feil. Og ikke minst meningsløst. Selv det å handle... jeg må ha liste, og gjør det nærmest på autopilot. For det å klare å tenke klart og ta valg, det er helt umulig. 

Jeg har et stort behov for å holde på tradisjonene. Men samtidig kjenner jeg for å gjøre alt annerledes. Vi kan ikke ha de faste plassene rundt bordet, samtidig vil jeg ikke at noen skal sitte på mammas plass. Jeg har lyst til å servere noe helt annet, et eller annet hun ikke ville ha likt. Jeg har lyst til å sette juletreet et annet sted. Alle mulige slike tanker treffer meg daglig nå når vi er inne i denne tiden. 

For hver ting jeg finner frem, eller planlegger, er det flashback til kommentarer hun har hatt, og hva hun likte. 

Og hva skal jeg kjøpe til pappa? Jeg må finne noe som bare er til han, som ikke ville betydd noe som helst for mamma. Etter mange år der jeg alltid har gitt noe felles. 

Anonymkode: 3a9cf...e60