Gå til innhold

Hva er det som gjør at noen personer bare tiltrekker seg andre mennesker? Hvordan kan man bli sett på som mer åpen og tilgjengelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har to spørsmål.

Hva er det som gjør at noen personer bare tiltrekker seg andre mennesker?
Hvordan kan man bli sett på som mer åpen og tilgjengelig?

Jeg er ganske innadvendt som sikkert en god del av hvorfor jeg sliter med å bli "ignorert". Ikke direkte ignorert, men at jeg ofte ender opp utenfor eller at folk bare unnlater å snakke med meg. Jeg har merket for eksempel på fester at andre finner hverandre ganske fort, mens jeg blir sittende utenfor og ikke klarer å komme inn i samtalen. Ett annet eksempel er at jeg for noen år siden flyttet til en ny by. Da min mor kom på besøk smilte folk til henne og sa hei. Ingen har gjort det til meg det året jeg bodde der. Min konklusjon har vert at hun bare virker mer åpen og tilgjengelig enn meg og at folk derfor la merke til henne. Jeg ønsker gjerne å bli mer åpen og tilgjengelig, men sliter med å finne ut hvordan? Noen som har noen gode råd?

Anonymkode: b61db...00e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tja. Ett tips er vel aktivt å hilse på folk og siden ha øvd på noen spørsmål til dem om dem selv. Folk liker snakke om seg selv. Smile er også bra. Presenter deg og smil.

Ofte sitter en litt fast inni seg selv når en er usikker og tankene kverner og en selvkritisk og opptatt av seg selv og sin usikkerhet. Da syn jeg det er lurt å se meg rundt og legge merke til noe av det jeg fysisk ser rundt meg og studere  omgivelsene for å komme ut det og fokusere på noe utenfor meg selv og glemme meg selv litt og komme ut av det som kverner i hodet. Vanlig øvelse : se rundt deg. Finn fem ting. Beskriv dem for deg selv nøye. Gjenta om du har behov. Nå er energien din mer utover enn innover 

Anonymkode: d0da4...a09

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mye med hvilken energi og aura du sender ut. Er du en typisk lukket person som kanskje har litt resting bitch face og går med nesa i mobilen støtt så er det ingen som har noe særlig lyst til å ta kontakt. Ikke engang dine nærmeste. 

Motsatt så kan jeg nevne et litt toskete eksempel, men likefullt sant. Se på Chartersvein.  Se hvor lett han snakker til fremmede mennesker og hvordan han plutselig har fått seg en hel gjeng med venner på en flytur eller et restaurantbesøk. Nå er jo han rimelig tja...ekstrem. Men han er en person som er lett å bli kjent med fordi han er så åpen, han tør å drite seg ut og by på seg selv. Han er relativt u-norsk kan du si. 

Nå sier jeg ikke at man bør ta helt av og bli som han, men det var bare for å ta et eksempel 

Anonymkode: 96027...33b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør deg selv: ønsker du egentlig hundrevis av overfladiske vennskap eller 3 gode venner? Jeg er på sistnevnte. Jeg er hyggelig mot alle, men bryr meg ikke om tilfeldige mennesker hilser på meg. Jeg har brukt lang tid på å finne de nære gode vennene. Og da dyrker jeg de vennskapene. Så prøv å tenk over hva du ønsker deg før du prøver å forandre deg. Er du introvert eller ekstrovert? Liker du å mingle med mange eller ha en kaffe med en god venn? Vil du ha 50 venner i medgang, eller 3 venner i med- og motgang? For jeg (introvert) vil ha 3 gode venninner; mens min svigerinne (ekstremt ekstrovert) vil ha 50 «overfladiske». Vi er forskjellige og oppfører oss derfor forskjellig i møte med andre mennesker. 

Anonymkode: b8c4b...463

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var som deg før for mange år siden, men har lært meg å bli en imøtekommende person som folk inkluderer og liker. For oss som er født innadvendte er det en treningssak. Vi må øve og øve, og stadig blir vi flinkere. 

Start med å smile og imøtekommende. I en forsamling, arrangement, fest eller hva enn du deltar på så velger du ut noen få mennesker du vil snakke med. Spørs spørsmål og la de stå for snakkingen, kommenter underveis og vis engasjement i samtalen med spørsmål osv. Kom med egne historier underveis dersom du er komfortabel med det i samtalen. Å smile og fokusere på samtalen er viktig. Prøv å les den andre personen. 

Anonymkode: 0e1fe...37e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du det? Jeg blir pratet med overalt på bussen, gata, butikken. Fremmede både kvinner og menn sier noe til meg på gata og slår følge bortover når jeg svarer høflig. På jobb ønsker jeg stillhet i lunsjen siden jeg er introvert og trenger den halvtimen til å samle meg men får alltid en gjeng rundt bordet som skravler til meg til jeg blir svimmel. Telefoner og meldinger i ett kjør. Dette er vennlige mennesker men det er slitsomt å være en magnet for mennesker, og spesielt slitsomt når man sliter med sjenanse, jeg får angst av det 🥵 Vær den du er og fokuser på å ha få men gode venner i livet ditt.

Anonymkode: 73400...260

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 14.11.2021 den 17.06):

Spør deg selv: ønsker du egentlig hundrevis av overfladiske vennskap eller 3 gode venner? Jeg er på sistnevnte. Jeg er hyggelig mot alle, men bryr meg ikke om tilfeldige mennesker hilser på meg. Jeg har brukt lang tid på å finne de nære gode vennene. Og da dyrker jeg de vennskapene. Så prøv å tenk over hva du ønsker deg før du prøver å forandre deg. Er du introvert eller ekstrovert? Liker du å mingle med mange eller ha en kaffe med en god venn? Vil du ha 50 venner i medgang, eller 3 venner i med- og motgang? For jeg (introvert) vil ha 3 gode venninner; mens min svigerinne (ekstremt ekstrovert) vil ha 50 «overfladiske». Vi er forskjellige og oppfører oss derfor forskjellig i møte med andre mennesker. 

Anonymkode: b8c4b...463

Dette. Har hatt venninner som er slik, folk tiltrekkes dem som om de var lyspærer og folket var møllen. Selv om jeg var glad i disse venninnene så bare orket jeg ikke å konkurrere med alle de andre vennene. Jeg orker ikke å mase og løpe etter dem, jeg trenger vennskap som er balanserte og hvor vi gjør lik innsats for å holde kontakten. Og de venninnene har jeg enda :)

Anonymkode: 48c85...4c4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror mye av det er utseende. Noen har bare utseende som gjør at de ser "snille" ut. Det er større, mer åpne øyne, rundere ansikt, mer "fett" i ansiktet, kanskje spesielt kinnene. Det er jo noe man er født med.. 

jeg har selv en sånn ansikt at fremmede på gata spør meg om veien. Jeg lever dog helt greit med det, jeg vet at mitt utseende gir meg mer fordeler enn ulemper i livet. Kanskje spesielt i slike situasjoner som f-eks jobbintervju. 

Anonymkode: e0dc7...55f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på samme måte. Har ingen gode råd, bare at du skal vite du ikke er alene.

Anonymkode: 8e6a5...ba7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så godt igjen i det, ts. Har alltid slitt med dette. Vil likevel komme med et tips som fungerte for meg. Ser noen kommer med lignende forslag her.

Jeg bestemte meg for å være litt "crazy" og begynne å hilse på folk. Ikke sånn tix-aktig hvor man går rundt å sier hei konstant til alle rundt deg. Men mer at hvis jeg var ute å gikk og noen kom meg i møte så ville jeg si hei. Eller gi de et vennlig smil. Bare det å løfte blikket, se på en fremmed og smile var tøft nok for meg, siden jeg til vanlig helst går med blikket rettet ned i bakken foran meg og møter jeg på noen er jeg ofte snar med å ta opp tlf og begynne å fikle med den.

Hvertfall, jeg begynte så smått å øve meg på å bruke smilemusklene. Og jeg "roet meg" ned tempoet når jeg var ute blant folk. Det jeg mener med det er at i situasjoner hvor jeg tidligere bare ville bli ferdig med ting og komme meg fortest mulig hjem, så prøvde jeg nå å være litt mer i nuet. I stedet for å sette musikk på øra og lukke øynene og bli utilgjengelig så valgte jeg heller å se meg litt rundt. Se på folk, se på personen ved siden av meg på tbanen og smile. Sto jeg i lang kø på butikken ville jeg tidligere bare stå der å trippe og glo apatisk i gulvet. Nå prøvde jeg heller å se meg litt rundt, smile for meg selv av noe morsomt som sto skrevet i en avis der borte på avisststivet, fikk jeg øyekontakt med hun foran meg kunne jeg gi henne et vennlig smil og kanskje til og med si noe til henne. Type "dette ser ut til å ta sin tid🤪" eller lignende.

Hadde en fast rute jeg gikk til butikken. Der brukte jeg å komme med et lite hei hvis jeg møtte på noen. Det var flere ganger jeg faktisk merket at mottakeren av dette "hei"-et ble positivt overrasket og nesten litt forfjamset og kom med et koselig og varmt hei tilbake. Ofte tenkte jeg at kanskje gjorde jeg nettopp dagen til noen. Kanskje hadde den personen jeg nettopp sa hei til hatt en ordentlig dårlig dag, en tung uke eller et beintøft år. Og kanskje var mitt "hei" et stort lyspunkt for denne personen og noe vedkommende kommer til å huske.

Husker jeg møtte på flere som jeg hadde hilst på ved en tidligere anledning og som nå lyste opp og hilste på meg fordi de husket meg. Det var ganske koselig 🙂

Jeg merket hvertfall at jeg endret meg i løpet av den perioden jeg holdt på med dette. Hadde jeg fortsatt med det så tror jeg faktisk muligheten er stor for at jeg kanskje hadde sittet her i dag med noen flotte venner og kanskje til og med en kjæreste. For jeg merket at det gjorde folk mer nysgjerrige på meg. Det ble bød jo dessverre på litt problemer, for selv om jeg der og da kjente at jeg begynte å mestre dette med å hilse på folk og være en smilende person, så var jeg enda ikke helt klar for det å få folk innpå meg og faktisk bli kjent med noen. Så jeg var fremdeles innelåst sånn sett. Baby steps... Eksempel; det gikk fint å si hei til den personen som sto på bussholdeplassen sammen med meg, men jeg hadde nok freaket litt ut hvis han prøvde å snakke med meg og prøve å bli kjent med meg utover det vennlige hei-et.

Uff, dette ble langt. Poenget er hvertfall at jeg dessverre sluttet med dette etter en stund og gikk tilbake til å bli lukket og avvisende og redd mennesker. Hadde jeg fortsatt kunne jeg blitt enda flinkere og etterhvert kanskje også like å bli kjent med nye mennesker. Det er hvertfall en periode av livet mitt som jeg lengter tilbake til fordi det var spennende, jeg følte meg interessant og for en gangs skyld "sett". Jeg merket helt klart forskjell på hvordan folk var rundt meg når jeg var litt mer utadvendt og smilende, kontra sånn jeg dessverre er gått tilbake til nå ved å være bare stressa, ikke klare å se folk i øynene, sitte på mobilen hele tiden osv.

Anonymkode: 96027...33b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...