Flere som opplever at andre ser på deg som dum, når du selv tror du ikke er det?

[Anonymburker]

Nei, motsatt. Folk overvurderer meg til de grader, og har ofte fått høre hvor flink jeg er i jobben og at jeg er veldig intelligent.

De ser ikke kaoset som er i topplokket mitt, og hvor preget jeg er av angst og tunge tanker.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (3 minutter siden):

Nei, motsatt. Folk overvurderer meg til de grader, og har ofte fått høre hvor flink jeg er i jobben og at jeg er veldig intelligent.

De ser ikke kaoset som er i topplokket mitt, og hvor preget jeg er av angst og tunge tanker.

Kanskje tankene du har om deg selv ikke er sanne og de på jobb ser noe i deg som du ikke ser selv.

Anonymkode: 29429...47a

[AnonymBruker]

Jo takk, det vet jeg noe om. Er sosialt usikker og blir lett stresset av spørsmål og krav. Blir unnvikende og gir svar jeg ikke ville gitt om jeg var alene uten stress. Det hjelper da ikke at andre morer seg over at jeg ikke er den skarpeste kniven i skuffen. 

Anonymkode: 67cbb...555

[MizzVic]

Eller er det omvendt?

Det er ikke normalt å si rett ut at man tror noen er mindre begavet.

Sier du slikt til meg, vil jeg tro du har dårlige sosiale antenner, og/eller føler ett behov for å prøve trykke meg ned.

Føler du det behovet, tror, eller vet du, at jeg er bedre enn deg. Eller du sliter generelt med mindreverdighetskomplekser.

Eller så er du evt bare tjukk i hue. 

Dette (slike utsagn) burde gi deg bedre selvtillit Trådstarter, og ikke det motsatte.

[Lea]

Jeg er mye dummere enn alle andre. Føler meg ikke smart nok som den jeg er siden jeg ikke forstår helt livet. Jeg formulerer meg ganske klønete og jeg blir ofte misforstått. Dessverre.

[Lea]

Det er ganske kaotisk oppe i hodet mitt og jeg vingler mye frem og tilbake og fremstår som veldig sosialt klønete.

[AnonymBruker]

Ts, jeg har hatt det akkurat slik som deg! Terapeuten min sa: Det sier mer om de som slenger ut dette, enn deg. Så husk på det. Det er ikke du som har gjort noe galt.

Og ja, fremtoning har mye å si. Jeg var /er veldig sjenert, selv om jeg overhodet ikke var dum. Men jeg tror mange tolker det slik og forveksler. Jeg kunne også stokke om ordene, slite med å få frem de rette setningene, le mye i sosiale sammenhenger, fordi jeg var så utrolig sjenert og hadde angst. 

Jeg prøvde å bli mer bevisst på fremtoningen min. Rolig kroppsspråk, og virke mer "seriøs". Samtidig er det vanskelig når man ikke er komfortabel i sosiale situasjoner. I tillegg opplevde at jeg mistet litt av meg selv, for jeg prøvde så mye å være noe jeg ikke er. Strever litt med det enda. Tør ikke ta ordet hvis ikke jeg føler meg trygg, og er usikker på hva som er meg. 

Det beste er nok å få godt selvbilde. Så du kan være deg selv uten å føle deg dårlig. Tørre å gi beskjed når noen behandler deg på den måten, i stedet for å fryse osv. 

Anonymkode: 9d1de...489

[Elidaa]

Handler nok mer om dem enn deg. Noen(dessverre flere enn en kunne ønske) har et behov for å finne feil med folk, trykke dem ned, dempe lyset dems. Så du senser nok dem gjøre nettopp det når du får desse tankene. 

[AnonymBruker]

Jeg er en del eldre enn deg. Da jeg var yngre var det relativt mange i omgangskretsen som anså meg som smart, men det var også på en måte det eneste jeg hadde. Jeg var ikke spesielt søt eller pen , og jeg tror få oppfattet meg som spesielt feminin. 

Som noe eldre flyttet jeg og fikk ny omgangskrets. Pga helseutfordringer jobber jeg heller ikke lenger. Nå merker jeg at det er mange som blir overrasket over hva jeg kan, hva jeg er interessert i og hvilke sammenhenger jeg ser noen ganger. 

Hva andre tror om meg betyr mindre og mindre etter som årene går, men jeg blir stadig litt overrasket over hvor mange som plasserer andre i båser - uten å kjenne dem noe særlig. I utgangspunktet antar jeg selv at alle er ser det samme som jeg, og gjerne enda mer. 

Jeg tror det viktigste er å prøve å være tilfreds med hvem man er selv. Da betyr det ikke så mye lenger hva andre tenker, og du kan lettere se at det er egen usikkerhet hos de som kommer frem dersom de kommer med slike merkelige uttalelser. Har du vurdert å ha noen spørsmål klare i tilfelle noen sier noe slikt igjen? Som, å - hvorfor tror du det? Et åpent spørsmål som kanskje får de til å tenke litt? Slike kommentarer sier jo egentlig bare noe om de som kommer med de, og ingenting om deg.

 

Det kan hende du kan ha nytte av å lære deg teknikker som hjelper deg å gi slipp på hva andre sier (ig hva de kanskje mener om deg). Selv har jeg glede og nytte av å meditere eller visualisere. Pusteteknikker kan også hjelpe med å gi slipp på tankespinn.  Du finner nok dine egne løsninger. 

Det å bli møtt med ubegrunnede antagelser kan gi deg en mulighet til å bli tryggere på hvem du er. Kanskje også finne ut at det ikke er så viktig hva noen som ikke egentlig kjenner deg tror. Du skulle ikke behøve å bevise hvem du er. 

Anonymkode: 0617f...1f7

[AnonymBruker]

5 hours ago, MizzVic said:

Eller er det omvendt?

Det er ikke normalt å si rett ut at man tror noen er mindre begavet.

Sier du slikt til meg, vil jeg tro du har dårlige sosiale antenner, og/eller føler ett behov for å prøve trykke meg ned.

Føler du det behovet, tror, eller vet du, at jeg er bedre enn deg. Eller du sliter generelt med mindreverdighetskomplekser.

Eller så er du evt bare tjukk i hue. 

Dette (slike utsagn) burde gi deg bedre selvtillit Trådstarter, og ikke det motsatte.

Tenker mye av det samme, hvem er det som går rundt og forteller andre at de er dumme? Uansett hva jeg måtte mene om noen, så ville jeg ikke sagt noe sånt, det høres helt merkelig ut.

Det kan være at du burde bytte omgangskrets TS, selv om jeg ser du også har fått høre det i jobbsammenheng. 

Det er virkelig ikke normalt at noen går rundt og forteller andre hvor dumme de er, uansett hvor sant det måtte være.

Anonymkode: 04568...e2f

[AnonymBruker]

7 hours ago, Anonymburker said:

Nei, motsatt. Folk overvurderer meg til de grader, og har ofte fått høre hvor flink jeg er i jobben og at jeg er veldig intelligent.

De ser ikke kaoset som er i topplokket mitt, og hvor preget jeg er av angst og tunge tanker.

Det her høres kjent ut, jeg har det slik jeg og. Jeg går rundt og er redd for den dagen de skal gjennomskue hvem og hva jeg egentlig er 😕 Sjefen skryter meg opp i skyene, langt over der jeg fortjener å være, og det må jo briste en dag.

Og det mens jeg selv må ta beroligende for å dempe angsten og tankekjøret nok til å i det hele tatt kunne dra på jobb.

Anonymkode: 04568...e2f

[AnonymBruker]

Det er fordi du er forsiktig og sjenert. Har merket på jobb at leger har vært hånlige og behandlet meg som om jeg er et barn når jeg har vært forsiktig, og de har da blitt enda mer hånlige mot meg fordi jeg blir nervøs og skjelven av hånlig oppførsel så de stempler meg som dum og kunnskapsløs. Er selvsikker og ikke sjenert rundt pasienter og får ofte høre fra de at jeg er den dyktigste sykepleieren de har hatt, både på prosedyrer og kunnskap om sykdommer/behandling. Har også skjedd i sosiale sammenkomster at folk og spesielt menn syns jeg virker dum og fikk høre av en date en gang at det virket som jeg var autistisk siden jeg var stille. Med venner og dates jeg kjenner godt får jeg høre at jeg er reflektert og skarp. Så ja, vi kan bli grovt misforstått.

På motsatt side har du de som virkelig har det i kjeften og kan fremstå som verdens mest talentfulle, men så blir de omsider avslørt at sannheten er en helt annen. Nesten bedre å bli undervurdert enn å overvurdert i lengden for sånt kommer alltid frem.

Anonymkode: f76e0...831

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det her høres kjent ut, jeg har det slik jeg og. Jeg går rundt og er redd for den dagen de skal gjennomskue hvem og hva jeg egentlig er 😕 Sjefen skryter meg opp i skyene, langt over der jeg fortjener å være, og det må jo briste en dag.

Og det mens jeg selv må ta beroligende for å dempe angsten og tankekjøret nok til å i det hele tatt kunne dra på jobb.

Anonymkode: 04568...e2f

Imposter syndrome. Du er sikkert flink og undervurderer deg selv. De jeg har sett som har vært overvurdert og avslørt seg har ikke vært nervøse som deg, de har hatt storhetstanker om seg selv men manglet kunnskap, og blåst i om de ble gjennomskuet eller ikke. 

Anonymkode: f76e0...831

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kanskje tankene du har om deg selv ikke er sanne og de på jobb ser noe i deg som du ikke ser selv.

Anonymkode: 29429...47a

Kanskje. Dessverre veier mine egne tanker og erfaringer tyngst når det gjelder hva jeg tar til meg.

[AnonymBruker]

Altså jeg er beviselig dummere enn gjennomsnittet og på grensen til å være mentalt tilbakestående. Mental degenreasjon er kanskje en bedre beskrivelse. Det fant ihvertfall psykologen ut og har aldri hørt noen si noe i de baner andre steder. Så lenge ingen med fagkompetanse mener du er dum så sitter det mest sannsynelig i din egen oppfatning av deg selv.

Anonymkode: 200b3...cf7