Skilles med baby

[AnonymBruker]

Hei! 
Så kom tiden hvor jeg skulle melde meg inn i KG og skrive et eget innlegg fremfor å Google de frem. 
 

Vi, mannen min og jeg, har valgt å skille lag. Det er ingen utrivelig tone mellom oss, alt fungerer egentlig ganske bra forutenom samlivet. Vi har ikke følelser for hverandre, og begge ønsker å være alene. 
 

Vi har snakket om at det er tidlig for minsten, han er kun 9 måneder gammel. Ingen av oss ønsker at han skal se oss kun annenhver uke - men helst daglig. Derfor har vi snakket om å bo sammen iallfall frem til han starter i barnehage. Jeg tror likevel dette kan bli utfordrende. 
 

Søker til kvinneguiden for å høre andres erfaringer med å skilles med baby som er så ung? Hvordan løste dere det? Vi ønsker jo primært 50/50-fordeling, eller noe i den duren. Men han er så liten og vi er engstelig for at det skal føles utrygt. Likevel har vi behovet for avstand fra hverandre. 
Kanskje noen har noen gode forslag? 
 

Vi har kjempet for forholdet og det er ingen lett avgjørelse. Ingen av oss gikk inn for at vi skulle skilles, tvert om. Vi er gode venner og har kun kjærlighet for hverandre, så det er heller ingen ufin tone eller dårlig stemning annet enn mindre tålmodighet for hverandre. Ingen har det travelt med å ut på markedet heller.

Anonymkode: 38bd7...564

[Kenelz]

50/50 er ikke anbefalt før barnet er ca 3 år. 

Samværsdeling på 50/50 når babyen bare er 9 mnder er galskap! 

Far kan komme på dagssamvær til barnet er eldre. 

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (19 minutter siden):

50/50 er ikke anbefalt før barnet er ca 3 år. 

Samværsdeling på 50/50 når babyen bare er 9 mnder er galskap! 

Far kan komme på dagssamvær til barnet er eldre. 

Okei, men ift. permisjon og arbeid før barnehagestart så er han jo hjemme med lille. Min permisjon er snart slutt, fars skal starte og går da frem til barnehagestart. Jeg jobber turnus, - så når jeg er på jobb har jeg likevel ikke sjans til å ta netter alene. Samme når permisjonen er over, kanskje aller mest da.. 

 

Blir ikke klok.. har du noe sted jeg kan henvise meg til eller lese om det? Skal selvsagt Google og

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

Da overtar du fars permisjon. Nå er du alenemor. 50/50 på et spedbarn er ikke et tema!

Anonymkode: 10fb1...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Okei, men ift. permisjon og arbeid før barnehagestart så er han jo hjemme med lille. Min permisjon er snart slutt, fars skal starte og går da frem til barnehagestart. Jeg jobber turnus, - så når jeg er på jobb har jeg likevel ikke sjans til å ta netter alene. Samme når permisjonen er over, kanskje aller mest da.. 

 

Blir ikke klok.. har du noe sted jeg kan henvise meg til eller lese om det? Skal selvsagt Google og

Anonymkode: 38bd7...564

https://www.babyverden.no/blogg/jesper-juul/jesper-juul-er-5050-best-for-barnet/

 

I en brosjyre sier Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) følgende om omsorg for barn under 3 år når foreldrene ikke bor sammen. Forutsetningen for anbefalingene er at foreldrene har grunnleg­gende tillit og respekt for hverandre, og støtter opp under barnets for­hold til den andre og dennes familie.

0 – 6 MÅNEDER: Regelmessige, hyppige, korte samvær – for eksempel flere ganger hver uke – i tilknytning til barnets hjem og nærmiljø, med hovedomsorgspersonen tilgjenge­lig eller i nærheten. Det er viktig at begge for­eldre deltar i barnets daglige rutiner knyttet til måltider, stell og legging av barnet. For å fremme tilknytningen mel­lom barnet og samværsforelderen, bør det legges til rette for at samværsfore­lderen også får mulighet til å være noe alene med barnet.

6 – 12 MÅNEDER: Hyppige og regelmessige samvær over flere timer for eksempel flere ganger i uken, i eller utenfor barnets hjem. Hvis den geografiske avstanden ikke er for stor og reisetiden for lang, er det fint om barnet i denne perioden også kan bli kjent med samværsforeldrens hjem. Dersom barnet finner seg fint til rette i samværsforelderens hjem, og det ikke er forstyrrende i forhold til barnets rutiner i forhold til amming, går det an å forsøke også enkelte overnattinger der.

Det er vik­tig å være oppmerksom på at mange barn i en periode rundt ett-årsalder kan reagere sterkere på fravær fra hovedomsorgs­personen og på kommunikasjon med ukjente eller lite kjente mennesker, uten at dette er tegn på at noe er galt.

Det er viktig å ta hensyn til barnet i slike situasjoner, spesielt i over­leveringssituasjoner, som kan kreve litt ekstra tid.

12 – 18 MÅNEDER: I denne perioden kan en prøve ut over­natting for eksempel hver eller annen­hver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær. I denne perio­den begynner de fleste barn i barnehage. Det øker den samlede belastningen på barnets kapasitet til å venne seg til fravær fra hovedomsorgspersonen. For noen barn er dette ukomplisert, mens andre trenger litt mer tid.

18 – 24 MÅNEDER: Dersom forholdene ligger til rette for det, vil de fleste barn nå være bekvemme med overnatting hver uke, eventuelt i tillegg til noen kortere samvær.

Dersom noen av samværene legges til hverdager, gir det samværsforelderen mulighet til å gjøre seg godt kjent med henting og le­vering i barnehage. Nå vil de fleste barn huske godt og lettere formidle seg. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det vil være store individuelle for­skjeller i om barn trives med å sove et annet sted enn det er vant til, og hvor lett de mestrer endringer.

2 – 3 ÅR: I denne perioden kan en forsøke over­nattinger flere netter etter hverandre, for eksempel hver annen helg og i ferier, i tillegg til noe midtukesamvær.

FRA 3 ÅRS ALDER: Etter fylte tre år vil de fleste barn kunne ha en mer omfattende samværsordning med også samvær som går over lengre tid. For mange barn kan en ordning med like mye/ tilnærmet like mye tid hos begge foreldre være bra. Ferier kan med fordel deles opp slik at ikke blir for lange.

Kilde: Norsk Psykologforening

Anonymkode: 362b0...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Da overtar du fars permisjon. Nå er du alenemor. 50/50 på et spedbarn er ikke et tema!

Anonymkode: 10fb1...8fe

Nei, det er jeg åpenbart enig med deg i! Det er derfor jeg spør om råd 🙂 jeg unner dog far permisjonstiden, og lillemann fortjener også den tiden med pappaen sin, og fordi jeg har fleksibel jobb med turnus hvor jeg har lengre friperioder enn arbeidsperioder så finner vi en god løsning på det sammen som er mest gunstig for lillemann. 
 

TS

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

https://www.babyverden.no/blogg/jesper-juul/jesper-juul-er-5050-best-for-barnet/

 

I en brosjyre sier Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) følgende om omsorg for barn under 3 år når foreldrene ikke bor sammen. Forutsetningen for anbefalingene er at foreldrene har grunnleg­gende tillit og respekt for hverandre, og støtter opp under barnets for­hold til den andre og dennes familie.

0 – 6 MÅNEDER: Regelmessige, hyppige, korte samvær – for eksempel flere ganger hver uke – i tilknytning til barnets hjem og nærmiljø, med hovedomsorgspersonen tilgjenge­lig eller i nærheten. Det er viktig at begge for­eldre deltar i barnets daglige rutiner knyttet til måltider, stell og legging av barnet. For å fremme tilknytningen mel­lom barnet og samværsforelderen, bør det legges til rette for at samværsfore­lderen også får mulighet til å være noe alene med barnet.

6 – 12 MÅNEDER: Hyppige og regelmessige samvær over flere timer for eksempel flere ganger i uken, i eller utenfor barnets hjem. Hvis den geografiske avstanden ikke er for stor og reisetiden for lang, er det fint om barnet i denne perioden også kan bli kjent med samværsforeldrens hjem. Dersom barnet finner seg fint til rette i samværsforelderens hjem, og det ikke er forstyrrende i forhold til barnets rutiner i forhold til amming, går det an å forsøke også enkelte overnattinger der.

Det er vik­tig å være oppmerksom på at mange barn i en periode rundt ett-årsalder kan reagere sterkere på fravær fra hovedomsorgs­personen og på kommunikasjon med ukjente eller lite kjente mennesker, uten at dette er tegn på at noe er galt.

Det er viktig å ta hensyn til barnet i slike situasjoner, spesielt i over­leveringssituasjoner, som kan kreve litt ekstra tid.

12 – 18 MÅNEDER: I denne perioden kan en prøve ut over­natting for eksempel hver eller annen­hver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær. I denne perio­den begynner de fleste barn i barnehage. Det øker den samlede belastningen på barnets kapasitet til å venne seg til fravær fra hovedomsorgspersonen. For noen barn er dette ukomplisert, mens andre trenger litt mer tid.

18 – 24 MÅNEDER: Dersom forholdene ligger til rette for det, vil de fleste barn nå være bekvemme med overnatting hver uke, eventuelt i tillegg til noen kortere samvær.

Dersom noen av samværene legges til hverdager, gir det samværsforelderen mulighet til å gjøre seg godt kjent med henting og le­vering i barnehage. Nå vil de fleste barn huske godt og lettere formidle seg. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det vil være store individuelle for­skjeller i om barn trives med å sove et annet sted enn det er vant til, og hvor lett de mestrer endringer.

2 – 3 ÅR: I denne perioden kan en forsøke over­nattinger flere netter etter hverandre, for eksempel hver annen helg og i ferier, i tillegg til noe midtukesamvær.

FRA 3 ÅRS ALDER: Etter fylte tre år vil de fleste barn kunne ha en mer omfattende samværsordning med også samvær som går over lengre tid. For mange barn kan en ordning med like mye/ tilnærmet like mye tid hos begge foreldre være bra. Ferier kan med fordel deles opp slik at ikke blir for lange.

Kilde: Norsk Psykologforening

Anonymkode: 362b0...d04

Tusen takk, fant det samme selv. Ser jo at å vente 3 år med å flytte fra hverandre kan bli utfordrende. 

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

"Kjempet for forholdet"? Yeah right.. 

Var barnet planlagt? Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: feaae...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Okei, men ift. permisjon og arbeid før barnehagestart så er han jo hjemme med lille. Min permisjon er snart slutt, fars skal starte og går da frem til barnehagestart. Jeg jobber turnus, - så når jeg er på jobb har jeg likevel ikke sjans til å ta netter alene. Samme når permisjonen er over, kanskje aller mest da.. 

 

Blir ikke klok.. har du noe sted jeg kan henvise meg til eller lese om det? Skal selvsagt Google og

Anonymkode: 38bd7...564

Du kan ta over hans perm nå

Anonymkode: f0929...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

"Kjempet for forholdet"? Yeah right.. 

Var barnet planlagt? Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: feaae...e7a

Det er vel heller et definisjonsspørsmål, enn et spørsmål med en fasit. Vi har gjort mye for å få det til å funke - alt fra å tvinge oss til intimitet, kjærestegreier, parterapi ++. Vi har ikke romantiske følelser for hverandre og de vil nok heller ikke dukke opp. Jeg er en sann tilhenger av å gjøre sitt ytterste for barna, men jeg mener også at man skal ha det godt med seg selv. 
 

Vi har vært sammen i 10 år, gift i 2 år. Baby var planlagt og veldig ønsket. 

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

Ser egentlig ingen annen måte å avvikle hans permisjon på enn at dere bor sammen en stund til. Har dere plass til separate soverom?

Anonymkode: 10af1...e4a

[AnonymBruker]

Baby kan ikke flytte til far for å ha perm, det vil jo bare ikke gå når han er så liten.... Hadde du hatt vanlig dagjobb kunne han hatt barnet på dagtid i sin perm og du om natten. Det beste er nok om dere bare bor sammen til hans perm er ferdig hvis dere ikke vil overføre til ham og du også er borte på nettene. Ellers må dere sette opp et system etter din turnus der far har baby på dagtid og på nettene kun de gangene du har natt-turnus (men ser for meg at det er slitsomt). Du kan jo også spørre arbeidsgiver om det er mulig å få bare dagvakter de 15 ukene fars perm er (antar nå at han ikke skal ha fellesperioden siden barnet er 9mnd alt)

Dere bør vel også finne bolig nære hverandre om dere begge vil se barnet mye, det vil jo gjøre det lettere for både dere og barnet om dere feks bor i gangavstand. 

Anonymkode: bb8b4...7e3

[AnonymBruker]

Mente overføre (permen) til deg*

Anonymkode: bb8b4...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ser egentlig ingen annen måte å avvikle hans permisjon på enn at dere bor sammen en stund til. Har dere plass til separate soverom?

Anonymkode: 10af1...e4a

Ja, vi har mulighet til separate soverom. Ser bare for meg at det å flytte fra hverandre blir et evighetsprosjekt, det vil aldri passe godt å flytte fra hverandre. Har ikke han rett på permisjon dersom vi flytter fra hverandre? 

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

Kan ikke far ha daglig omsorg og du samvær når du går tilbake til jobb? Hvorfor skriker alle opp om at mor skal overta fars permisjon??

Anonymkode: 46b17...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er vel heller et definisjonsspørsmål, enn et spørsmål med en fasit. Vi har gjort mye for å få det til å funke - alt fra å tvinge oss til intimitet, kjærestegreier, parterapi ++. Vi har ikke romantiske følelser for hverandre og de vil nok heller ikke dukke opp. Jeg er en sann tilhenger av å gjøre sitt ytterste for barna, men jeg mener også at man skal ha det godt med seg selv. 
 

Vi har vært sammen i 10 år, gift i 2 år. Baby var planlagt og veldig ønsket. 

Anonymkode: 38bd7...564

Alt dette i løpet av de siste 9 månedene? Jøss! 

Mener ikke at man skal holde sammen for enhver pris, men her virker det som at dere gir opp for lett. Det første året med barn (årene kanskje?) er unntakstilstand hvor man må forvente lite romantikk og at man er sliten. Hadde jeg vært dere hadde jeg gitt det minst 1 år til. Det minste dere kan gjøre er å vente til etter permisjon. Hva er det som haster sånn hvis det ikke er noen store problemer annet enn lite følelser + mulighet for separate soverom? Hvorfor gjøre livet ekstra komplisert med flytting akkurat nå? 

Anonymkode: feaae...e7a

[MammaMums]

Hva om boligen deres bå er baby sin- og dere har en leilighet ved siden av som dere leier? 
Så for baby så bor dere alle der, når du er på kveldsjobb- er jo pappa der, og når pappa er på dagjobb er jo du der.

Ha fellesmiddager i starten, i det omfanget dere er vennlig og komfortable med.

Så etterhvert så noe den ene i leiligheten en dag eller to, så den andre.. Og så økt etterhvert...

Baby skal sikkert i bhg også, dele på å hente og spiser middag og legge der dere bor nå?

Endret 9. november 2021 av MammaMums
Feil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Baby kan ikke flytte til far for å ha perm, det vil jo bare ikke gå når han er så liten.... Hadde du hatt vanlig dagjobb kunne han hatt barnet på dagtid i sin perm og du om natten. Det beste er nok om dere bare bor sammen til hans perm er ferdig hvis dere ikke vil overføre til ham og du også er borte på nettene. Ellers må dere sette opp et system etter din turnus der far har baby på dagtid og på nettene kun de gangene du har natt-turnus (men ser for meg at det er slitsomt). Du kan jo også spørre arbeidsgiver om det er mulig å få bare dagvakter de 15 ukene fars perm er (antar nå at han ikke skal ha fellesperioden siden barnet er 9mnd alt)

Dere bør vel også finne bolig nære hverandre om dere begge vil se barnet mye, det vil jo gjøre det lettere for både dere og barnet om dere feks bor i gangavstand. 

Anonymkode: bb8b4...7e3

Nei, det er klart. Tanken ville vært at hos meg er hovedbase. Sånn sett er nattevakter kjekkere da jeg jobber 12t. Når jeg jobber dagvakter er jeg ikke hjemme i våkentiden til mini, det er jeg når jeg jobber nattevakter. Han vil ikke se meg annet enn på morgenen de dagene jeg jobber dagvakter, det vil være realitet om vi også blir boende sammen. Far har 19 uker pappapermisjon (80%) + noen uker av fellesperioden. Min permisjon har ikke vært helt ordinær, det er derfor jeg har gått hjemme til nå. 

Tenker også at vi må finne ut av noe ut ifra min turnusordning. Vi er enig om at vi skal bo i nærheten av hverandre også. 

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan ikke far ha daglig omsorg og du samvær når du går tilbake til jobb? Hvorfor skriker alle opp om at mor skal overta fars permisjon??

Anonymkode: 46b17...4ed

Jo, jeg er enig med dette. Når jeg er i jobb ønsker vi at han skal ha daglig omsorg  så at jeg overtar er egentlig ikke et alternativ.

Anonymkode: 38bd7...564

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har gjort mye for å få det til å funke - alt fra å tvinge oss til intimitet, kjærestegreier, parterapi ++. Vi har ikke romantiske følelser for hverandre og de vil nok heller ikke dukke opp.
 

Vi har vært sammen i 10 år, gift i 2 år. Baby var planlagt og veldig ønsket. 

Anonymkode: 38bd7...564

Hvis baby var planlagt og veldig ønsket så regner jeg med dere ønsket å fremdeles være sammen? Hvor kort tid etterpå skar det seg?

Anonymkode: 8c30d...30b