Er du redd for å miste jobben?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det har jeg aldri vært redd for. Jeg har jobbet sammen med utallige mennesker som har vært helt ubrukelige, og som jeg vet hadde fått sparken dersom det hadde vært mulig. Det er veldig, veldig vanskelig å gi folk fyken.

Anonymkode: 82a4d...8f9

Bare hvis det er fast jobb 

Anonymkode: 25f34...67f

[AnonymBruker]

Nei, jeg er spesialsykepleier så sjansen for å bli sagt opp med mindre jeg rundstjeler avdelingen for medisiner er vel tilnærmet null. Kunne man bli sagt opp for å snakke for mye med kolleger hadde dog et par av mine kolleger lagt tynt an, de tyter på inn og utpust fra de kommer til de går, til stor frustrasjon for oss andre. Så du kan ta det helt med ro TS, du blir neppe sagt opp for dette. 

Anonymkode: efaf7...30e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Uavhengig av om jobben er midlertidig eller fast kan man ikke sies opp for å ha snakket for mye med en kollega ved én anledning. Arbeidsgiver plikter å påpeke enhver ting de anser som feil/ikke godt nok samt å følge opp og sørge for at den ansatte ikke gjentar feilen. 

Anonymkode: 027a8...eb7

Jeg har en fast stilling. Jeg jobber kun halvt pluss ekstra.  

Jeg har vel fått tilsnakk to ganger om å ha snakket for mye med kollega. Det er veldig lett å gjøre det for han vil tydeligvis at jeg kun skal komme på jobb og være helt stille. Bare jeg sier noen få ord til kollega så kommenterte han med en gang.  Lett å glemme seg. 

Men jeg er på jobben for å tjene penger så jeg skal gjøre som han sier. Det er han som driver virksomheten, og derfor er det han som må få bestemme hvordan han vil ha det på arbeidsplassen. 

Men enig med dere at det skal nok mye til for å sparke noen. Lett å bli litt nærtaken når man får pirk men det må tåles. Det er på den måten en vokser til å bli en god arbeidstaker. 

Anonymkode: 85d73...b20

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skriver om hvordan det skal være, ikke hvordan det faktisk er. Mange arbeidstakere kjenner ikke rettighetene sine, det gjelder kanskje særlig unge og folk med lav eller ingen utdanning. Organiseringsgraden er lavere enn på lenge og mange ledere kjenner ikke loven eller prøver seg. Jeg har sett utallige eksempler på forsøk på ulovlige oppsigelser. Arbeidstaker kan og bør bestride slike oppsigelser men så lenge de ikke vet at de kan og bør det gjør de det ikke. Det er mange som sies opp på ulovlig grunnlag uten at de skjønner det selv. 

Anonymkode: 027a8...eb7

Viktig poeng! Folk må bli flinkere til å organisere seg slik at man har noen i ryggen.

Der jeg har arbeidet så har kravet vært flere advarsler, mulighet til å korrigere arbeidet hvis det er utført og opplæring hvis det er behov.

Uansett så er det også viktig å høre på rykter. Det at noen har fått oppsigelse for å kun prate med en kollega er lite sannsynlig.

[Gjest Anonymus Notarius]

Nei, ikke nå som jeg har fast jobb i en bransje som går godt. Men tidligere, da jeg var nyutdanna og hadde midlertidig stilling, vikariater osv. var jeg alltid redd for at den ikke skulle bli forlenga.

Det skal mye til for å bli sagt opp i Norge, heldigvis.

 

[AnonymBruker]

Nei, jeg vet hvilke rettigheter jeg har, og jeg er organisert. Selv om jeg er en kranglefant som står på barrikadene for meg og mine kollegaers rettigheter er jeg også dyktig og pålitelig i jobben. Nå som jeg har fast stilling, og har opparbeidet meg en viss ansennitet har jeg god oversikt på hvor trygg stillingen min er. Da jeg var nyansatt og vikar var jeg mindre trygg, og gikk også stillere i dørene. 

Anonymkode: 4be27...29a

[Kelsier]

Ikke litt bekymret engang.

Jeg har vært med på noen prosesser hvor man har forsøkt å kvitte seg med arbeidstakere, hvor man har hatt svært gode grunner (dokumenterte brudd på (lovpålagt) taushetsplikt, dokumentert plagiat, dokumentert innmelding av timer det ikke var arbeidet som ble brukt som grunnlag for faktura, dokumentert unnasluntring i form av å komme sent og gå tidlig, samt generelt elendig holdning), og dette var i prøvetid. 

Fordi jeg har en ryddig og ordentlig arbeidsgiver, tok det likevel månedsvis med forhandlinger med advokater, fordi man må foreta seg alt på rett måte, og det endte til slutt med at vedkommende fikk gå frivillig og ha laang oppsigelsestid uten arbeidsplikt (fire måneder, når han egentlig hadde krav på to uker), fordi det var enklere og billigere enn å gå til retten. Han skulle egentlig hatt avskjed, hvis rett hadde vært rett. 

[AnonymBruker]

Nei det er jeg ikke redd for nå. Jeg er lege og gikk ufattelig lenge i vikariater av 3 måneders varighet.

Anonymkode: 6afd0...e4a

[AnonymBruker]

2 hours ago, Fireflies said:

Viktig poeng! Folk må bli flinkere til å organisere seg slik at man har noen i ryggen.

Der jeg har arbeidet så har kravet vært flere advarsler, mulighet til å korrigere arbeidet hvis det er utført og opplæring hvis det er behov.

Uansett så er det også viktig å høre på rykter. Det at noen har fått oppsigelse for å kun prate med en kollega er lite sannsynlig.

Jeg er organisert. Følte at jeg fikk mye mer respekt etter at sjefene visste at jeg var organisert.  Kan være en følelse som jeg bare har. Men jeg vet at hvis det skjer noe i jobben så kan jeg kontakte organisasjonen om råd og hjelp. Veldig mye bedre istedet for å stå helt alene. Betaler en del penger for det, men ser på det som en slags forsikring og mer trygghet. 

Anonymkode: 85d73...b20

[AnonymBruker]

Nei, skulle ønske jeg fikk sparken så slapp jeg å si opp selv.  Men det er nok for mye å ønske seg. Dessverre. 

Anonymkode: 0424a...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er organisert. Følte at jeg fikk mye mer respekt etter at sjefene visste at jeg var organisert.  Kan være en følelse som jeg bare har. Men jeg vet at hvis det skjer noe i jobben så kan jeg kontakte organisasjonen om råd og hjelp. Veldig mye bedre istedet for å stå helt alene. Betaler en del penger for det, men ser på det som en slags forsikring og mer trygghet. 

Anonymkode: 85d73...b20

Lurt! En del av mine kolleger er åpne om å være organisert gjennom at vi trekker kontingenten for dem fra lønna, en del er det ikke (enten er de ikke organisert eller så er de ikke åpne, ukjent status). Arbeidsgiver leverte en relativt dårlig utarbeidet oppsigelse til en av dem med ukjent status og vedkommende viste seg å være organisert. Det dårlige håndverket resulterte i to kostbare runder i retten og en ripe i lakken for leder. Jeg har ukjent status med vilje og er utelukkende organisert for å få bedre rente på lånet. Prisen er ganske mye lavere enn man tenker, vi får tross alt skattefradrag for store deler av kontingenten (husker ikke beløpet i farten). 

Anonymkode: 027a8...eb7

[Elysion]

Det er nesten for vanskelig å gi folk sparken i disse dager; og det skal veldig mye mer til enn å snakke "for mye".

[Tvist]

Jeg har blitt nedbemannet flere ganger. Elsker jobben jeg har nå, og er ikke i fare, men av og til tenker jeg på hvor overraskende det kan komme. Håper jeg får jobbe her så lenge jeg vil. 

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg er verdifull for bedriften min, så det skal mye til før jeg så mye som får en advarsel.

Jeg tjener ikke bra, men friheten jeg har på jobb er ofte verdt det. Gjør hva jeg vil.

Anonymkode: 99f94...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er organisert. Følte at jeg fikk mye mer respekt etter at sjefene visste at jeg var organisert.  Kan være en følelse som jeg bare har. Men jeg vet at hvis det skjer noe i jobben så kan jeg kontakte organisasjonen om råd og hjelp. Veldig mye bedre istedet for å stå helt alene. Betaler en del penger for det, men ser på det som en slags forsikring og mer trygghet. 

Anonymkode: 85d73...b20

Vurderer å gjøre det samme, blant annet sånn at sjefen skjerper seg og lærer å respektere oss ansatte 

Anonymkode: 25f34...67f

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig litt som deg, ts. Før var jeg generelt redd for å stå uten jobb. Redd for at ingen ville ansette meg etter endt utdanning, rett for å miste jobben.

Men etter noen år i arbeid nå, så er jeg ikke lenger redd for det. Jeg jobber i kommunen, og har selv sett at det omtrent er klin umulig å gi noen sparken. Vi har noen udugelige kollegaer som virkelig ikke burde hatt den stillingen de har, men de er nå der fortsatt og virker som de får bli så lenge de selv ønsker det. Og jeg vet at jeg selv gjør en god jobb og er pliktoppfyllende, så alt dette har gjort at jeg har senket skuldrene. Før var jeg livredd for å gjøre en feil, men alle gjør jo feil. Og når jeg ikke bare ser hvor mange feil disse to andre gjør, men også hvor lite de bryr seg om jobben… Da tenker jeg at jeg skal klare meg 😊

Anonymkode: 9cbca...a83

[PetterKanin]

Nei. Blir jeg oppsagt går jeg jo bare til sak, og får med meg 6-12 måneders tapt arbeidsinntekt.

[AnonymBruker]

Nei, jeg kan ikke miste jobben. Jobber innen helse. 

Anonymkode: 7f5cd...a10

[AnonymBruker]

Nei, er ikke redd for å miste jobben. Skal ganske mye mer til enn å få tilsnakk én gang for å ha snakket for lenge med en kollega

Anonymkode: aa6b6...e7f

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er sykepleier, så med mindre jeg plutselig skulle bli kriminell, begynne å ruse meg eller begå graverende feil som kan sette liv og helse på spill tror jeg jeg vil ha mer enn nok jobb frem til pensjonsalderen. 

Anonymkode: f60ba...492