Jeg vil være bedre enn andre

[AnonymBruker]

1 hour ago, umAxa said:

Ikke nødvendigvis dårlig selvbilde.

Det kan være konkurranseinstinkt, og det høres ut som du henter din følelse av verdi fra et ønske om  å være bedre enn andre. Det er helt normalt og du kan leve "to liv" med en fasade om du vil.

Om du ønsker å slippe å lyge litt hver gang du er i sosial samvær kan du prøve å bygge din følelse av verdi på hvor god du er til å samarbeide, og hva du kan tilby andre. 

Ganske enkel forklart: en absolutt vinner og best i alt vil aldri bli invitert igjen; for hva har du å tilføre annet enn å sette de rundt deg på en andre plass. En som lever etter å være penest, smartest eller best har som regel ingen venner, bare fiender.

 

 

 

Jeg tror du har rett om at jeg har bygd identitet rundt et forsøk på å bli bedre enn andre, både i forstand av at jeg bruker andre som målestokk for hva som er mulig å oppnå, og i forstand av en indre tro på at jeg faktisk hadde hakket mer innsikt enn andre.

Men nå ser jeg jo at det er feil og med det har selvbildet og troen på fremtiden fått seg en ordentlig knekk. Jeg føler meg ekstra dum nettopp fordi jeg har gått rundt og trodd at jeg forstod verden og relasjoner bedre enn andre. Det har vært en ydmykende prosess å komme fram til dette, men jeg håper det på sikt kan føre noe positivt med seg. Men her igjen sniker tanken seg inn om at den nye innsikten skal gi meg et mer nyansert perspektiv på livet og verden SOM ANDRE IKKE HAR. Alle erfaringer gir jo lærdom, så kanskje jeg nå har en kroppsliggjort erfaring av noe andre ikke har trengt å erfare på kroppen for å forstå. Og det gir en annen type innsikt. Men det er på en måte ikke nok for meg at jeg gjennom denne ydmykende prosessen har kommet meg opp på "nivå med alle andre" i forståelse for da har jeg kastet bort tiden min på å måtte oppleve det for å forstå det og må ha vært litt dum i utgangspunktet. 

"Hvor lang tid skal det ta meg å bare komme på nivå med andre", liksom. Jeg vet ikke om dette ble forståelig. 

Jeg vil si at jeg generelt må kjenne ting på kroppen for å få på plass det som for andre er common sense liksom. Så kan jeg som en omvendt og nyfrelst komme og si "nå har jeg forstått sånn og sånn!" og de jeg sier det til bare: "eh ja?" og så har de visst det samme lenge...

Anonymkode: 1e80b...ba5

[umAxa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tror du har rett om at jeg har bygd identitet rundt et forsøk på å bli bedre enn andre, både i forstand av at jeg bruker andre som målestokk for hva som er mulig å oppnå, og i forstand av en indre tro på at jeg faktisk hadde hakket mer innsikt enn andre.

Men nå ser jeg jo at det er feil og med det har selvbildet og troen på fremtiden fått seg en ordentlig knekk. Jeg føler meg ekstra dum nettopp fordi jeg har gått rundt og trodd at jeg forstod verden og relasjoner bedre enn andre. Det har vært en ydmykende prosess å komme fram til dette, men jeg håper det på sikt kan føre noe positivt med seg. Men her igjen sniker tanken seg inn om at den nye innsikten skal gi meg et mer nyansert perspektiv på livet og verden SOM ANDRE IKKE HAR. Alle erfaringer gir jo lærdom, så kanskje jeg nå har en kroppsliggjort erfaring av noe andre ikke har trengt å erfare på kroppen for å forstå. Og det gir en annen type innsikt. Men det er på en måte ikke nok for meg at jeg gjennom denne ydmykende prosessen har kommet meg opp på "nivå med alle andre" i forståelse for da har jeg kastet bort tiden min på å måtte oppleve det for å forstå det og må ha vært litt dum i utgangspunktet. 

"Hvor lang tid skal det ta meg å bare komme på nivå med andre", liksom. Jeg vet ikke om dette ble forståelig. 

Jeg vil si at jeg generelt må kjenne ting på kroppen for å få på plass det som for andre er common sense liksom. Så kan jeg som en omvendt og nyfrelst komme og si "nå har jeg forstått sånn og sånn!" og de jeg sier det til bare: "eh ja?" og så har de visst det samme lenge...

Anonymkode: 1e80b...ba5

Som sagt er det normalt å ønske seg å være bedre enn andre, og knytter sine følelse som verdi til hvor godt man presterer og sammenligner hverandre. Ego er et stort kapittel som operer underbevisst i oss som gjør at vi føler, tenker og styrer det vi gjør. Det har nok drevet deg.

De med store ego vil ofte prøve å hevde seg over andre, men på samme måte som klør er skarpe, så må man lære seg å holde de igjen gjennom ydmyket som du sier. Målet i livet er ikke å vinne spillet, men å bli likt såpass godt at du blir invitert til å spille igjen.

Jeg tenker at alle er født dum i utgangspunktet, og det er ikke noe å "skamme" seg i over å lære og forstå sine egne tannhjul bedre og hva som får deg til å tikke. Å få større perspektiver og innsikt er sunt og du er sikkert enig med meg at det føles godt og forstå seg selv og relasjoner man har med andre bedre, selv om du måtte gå gjennom å få verdensbildet ditt ristet.

Dette med "å kjenne på kroppen" handler mest om hva slags stimuli du lærer best av. Der er alle forskjellige: Noen elsker å lytte på en god historie, andre må se historien bli fortalt på en stor kinolerret. Andre, kanskje som deg, må oppleve det på ekte og kjenne det på kroppen for å lære det.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tusen takk for svar, mangelen på identitet er gjenkjennelig. Har du tatt avstand fra de som fikk deg til å tape identitetsfølelsen? Vil du anbefale det?

Anonymkode: 1e80b...ba5

Jeg har distansert meg fra de med fysisk avstand. Det gjør at jeg kan ha kontakt, men naturligvis ganske sjeldent. Det har hjulpet for meg, men for andre vil kanskje full avstand trenges eller ikke i det hele tatt.

Den identitetsfølelsen jeg har nå vil nok ikke bli borte for jeg er voksen og har jobbet meg gjennom det, men det har vært viktig å beskytte meg selv ved å ta avstand fra dårlige relasjoner for det kan fort fremkalle litt dårlige reaksjonsmønstre igjen  

 

Anonymkode: bdd78...895