kjøttsuppe m kjøttkraft

[Gjest Gjest]

Mulig jeg bare er dårlig til å finne fram med søkemotoren her, men jeg har en "spekeskinkeknoke" som jeg skal koke suppe på. Knoken har ligget i vann i natt, og nå tenkte jeg å begynne å koke den.. skal jeg bruke vannet den har ligget i i natt?

[Gjest pulverheksa ii]

Jeg ville helt av vannet ok kokt den i nytt vann, grunnen til at jeg vanner ut knoker er at de er salte og jeg har bedre kontroll på hvor salt suppa blir om jeg koker i nytt vann.

[Gjest Gjest]

Ok:-) det var det jeg kom fram til selv også - det virket egentlig litt uhumsk å koke i overnattingsvannet.

Håper ellers suppa blir god... skulle kanskje hatt sellerirot oppi i tillegg til kål, kålrot, gulrot, purre og poteter...

[@lfa]

Jeg bruker og koke knoken i egen gryte uten og vanne ut først. Deretter skjære opp kjøttet og tilsette kun kjøttet i den gryta jeg koker grønnsakene i. Bruker en buljongterning sammen med grønnsakene også.

Liker ikke og koke suppe av det vannet jeg koker knoken i, det blir bestandig så mye "gørr" oppi der.

[Gjest piaf]

Liker ikke og koke suppe av det vannet jeg koker knoken i, det blir bestandig så mye "gørr" oppi der. 

←

Er ikke hele poenget med å lage suppe med utgangspunkt i en knoke å bruke kraften fra knokekokingen, da?

Kraften har masse smak i seg fra både kjøttet, beina, fettet og eventuelle grønnsaker/urter det har kokt sammen med - det blir ikke det samme å kaste den og erstatte med buljongterning.

For å få klar kraft (dvs unngå "gørr" ), må man gjøre to ting: Skumme av alle eggehvitestoffene som dannes i toppen av gryta når vannet koker opp (og helst det som dannes underveis i løpet av koketiden også). Sile kraften før man har den tilbake i gryten sammen med grønnsaker etc.

Beklager at jeg tar litt av her, men jeg har altså et sterkt og lidenskapelig forhold til kraft...

[Malama]

Jo, "hele" poenget er jo å bruke krafta. Å hive krafta, det er noe som strider sterkt mot min oppdragelse i alle fall. Det av krafta som ikke brukes, det fryses og brukes til en gang det lages mat uten å koke opp knoken (f.eks av restekjøtt)

Klart man siler krafta for å få bort "gørr", men å erstatte krafta med en buljongterning? Da hadde jeg ikke giddet koke knoken i utgangspunktet nei...

[@lfa]

Jeg liker også kraft, men ikke kokt av knoke...

Buljongterningen er ikke der for og erstatte kraften.

Men smak og behag altså. Jeg liker min suppe, så får andre koke sin på sitt vis.

[@lfa]

Hva har oppdragelse med dette og gjøre, foressten?

Mamma er flink til å lage mat, men jeg går min egen vei og tenker ikke så mye på hva hun har gjort/gjør på kjøkkenet...

[Nilma]

Hva har oppdragelse med dette og gjøre, foressten?

←

Det har vel noe å gjøre med at mange av oss er opplært til at det helt hårreisende å kaste utmerket mat (les: kraft).

[Malama]

Det har vel noe å gjøre med at mange av oss er opplært til at det helt hårreisende å kaste utmerket mat (les: kraft).

←

Tror kanskje det ja.

I tillegg til at jeg altså anser det min mor lærte meg på kjøkkenet som også en del av min oppdragelse. Min "oppvekstslærdom" burde jeg kanskje kalt det

[@lfa]

Kraft = utmerket mat?

Akkurat...

Knokekraft havner ikke under den kategorien her hos meg og en kraft blir ikke utmerket kun ved og koke sammen med noe kjøtt.... men nå skal jeg trekke meg stille og rolig ut av denne tråden...

[Gjest piaf]

Jeg vil ikke krangle om noe så verdifullt og fredelig som kraftkoking.

Vil bare føye til noen betraktninger (kall det gjerne misjonsvirksomhet ).

Suppe er god mat - antakelig selve "urmaten" i mange sivilisasjoner. Kraften er suppens ryggrad, eller suppens sjel.

En bekjent som var svært syk og hadde vanskeligheter med å få i seg mat, levde etter legens råd på kun hjemmelaget kyllingkraft i en periode. I jødisk kultur betraktes kyllingkraft visstnok som regelrett forkjølelsesmedisin som styrker immunforsvaret (hjemmelaget kyllingkraft virker også slimløsende - det er derfor amerikanere alltid skal ha "chicken soup" når de er syke og forkjølet ).

Ved kraftkoking gjelder jo en slags "matlagingens omvendte logikk": Det er ikke kraftingrediensene (feks kjøtt- og fiskebein, rekeskall, det slitne grønne på purren, persillestilker... ), men vannet de koker i, som er hovedsaken, det man er ute etter.

Dette at også vannet man koker mat i, blir en del av maten, så og si, var man kanskje mer opptatt av før? Eldre har feks fortalt meg at det var vanlig å spise det gråe "vannet" som salt kjøtt, komle/raspeballer og grønnsaker hadde kokt i som suppe dagen etter komlemiddagen. Ikke særlig innbydende utseende, men næringsrikt og godt. Og det er ikke så lenge siden at gode husmødre kjølte ned og drakk vannet de hadde kokt poteter i - for at ingen næring skulle gå til spille.

Og når man koker feks høne, lammefrikassé eller knoke, da skjer altså noe så vakkert som at man får både i pose og sekk: Både kjøttet og vannet man koker det i blir til mat som kan nytes sammen eller hver for seg. Nesten for godt til å være sant, spør du meg...