Rosenrøds Eventyrverden

[Rosenrød]

Jeg har nå funnet ut at det er på tide for meg å få meg en dagbok. Føler at det er mye i livet mitt som jeg trenger å få skrevet ned...

Jeg har vært i et av-og-på-forhold i nesten seks år. (Er nå 28.) Traff den utkårede i baren hvor jeg jobbet ved siden av studiene den gangen. Vi var da begge to i hvert vårt forhold, jeg var samboer. Fant ganske fort ut at vi ville satse på hverandre, og gjorde det derfor slutt med de vi var sammen med. Jeg trodde da at han var mannen i mitt liv, og den tanken har jeg tviholdt på siden den gang...

Kort fortalt så har disse årene vært en berg- og dalbane med opp- og nedturer for meg. (Og sikkert for han også.) I begynnelsen av forholdet vårt var han utro mot meg med eksen sin. Senere fant jeg ham i seng med en annen jente (da bedyret de begge at de ikke hadde "gjort" noe, men jeg tror noe annet). I en av periodene det var slutt mellom oss (og jeg var desperat etter å få ham tilbake), var han "sammen" med både meg og en annen samtidig. Jeg har faktisk fått vite at han minst en gang gikk rett fra hennes seng til min.

Alt dette skjedde forholdsvis tidlig i forholdet vårt, og jeg vet det høres utrolig dumt ut ( gremmes mens jeg skriver dette...), men jeg ville fortsatt ha ham. Og han ville ha meg, sa han. Jeg prøvde å komme over utroskapen, men jeg klarte nok aldri helt å stole på ham innser jeg nå.

Meg og R som jeg kan kalle ham, er utrolig forskjellige. Han er superutadvendt og sikker på seg selv. Jeg er mye roligere og har ikke ekstremt høy selvtillit, selv om jeg vet at jeg ser bra ut osv. R klarte alltid å rive meg ned på en måte, han kom hele tiden med små stikk om at jeg ikke måtte legge på meg ( er 1,75 høy og veier ca 64 kg.) I tillegg har han i alle år mast om at jeg burde legge inn silikon i brystene, da disse ikke var store nok for hans smak. Han kunne selvfølgelig også gi meg komplementer, men jeg har ofte følt at jeg ikke var god nok, og at utseendet mitt ikke holdt den standarden han forventet.

På tross av dette, prøvde og prøvde jeg å få ting til å fungere. Han ville aldri ha meg med ut på byen eller på fester, da ville han være med kamerater og ikke dra på meg. I tillegg gikk han alltid mye ut, mange ganger i uka, også da vi var samboere. Jeg kan nesten telle på fingrene de lørdagskveldene vi har tilbrakt hjemme, sammen. Jeg har grått så mange tårer over dette, st det er rart jeg har vann igjen i kroppen... Men jeg VILLE ha ham, av grunner jeg ikke selv forstår engang. Selvfølgelig var det ting som var bra og, vi hadde en herlig humor sammen og kunne snakke om det meste. Unntatt ting som hadde med at jeg var misfornøyd med forholdet å gjøre, da ble han sint. Og jeg gråt. Og han hatet gråting. Og gikk eller snudde ryggen til.

Etter at vi hadde vært samboere et år, flyttet han til utlandet (ikke så langt) fordi han fikk jobb der. Han gjorde det da helt slutt med meg. Jeg var knust, men klarte etterhvert å komme meg på beina. Tok kontakt med gamle kamerater og har en venninne som har betydd alt for meg. Han ene kameraten min var en jeg var forelsket i for mange år siden, og jeg tenkte at det kunne jeg kanskje bli igjen. Var litt sammen med ham på fester o.l, men ble ikke helt klok på ham. Jeg sov over hos ham en natt fordi jeg ikke orket å sove alene, men ingenting skjedde. Jeg sa at jeg ikke taklet det, og han forstod. Etter en stund begynte R å ta kontakt med meg igjen, og snart var jeg atter en gang i hans makt. Fatter ikke hva som feiler meg, men vi ble sammen igjen. Jeg spurte ham flere ganger om han virkelig var klar for dette nå, og det var han. Sa han. Var til og med klar for barn o.l.

Dette skjedde i vår, og vi var til og med på en liten ferie sammen. Så, etter ferien reiste han hjem og jeg trodde alt var fryd og gammen. Men nei da....

En måned etter at han bedyret at han elsket meg, sluttet han å ta kontakt. Grunnen var at han mente jeg presset ham for mye. Jeg ville nemlig komme på besøk til ham en uke. Dette mente han var alt for lenge, han fikk nok av meg etter en helg, nemlig. I tillegg hadde jeg ymtet frempå at jeg ville at vi om et år fra nå skulle vurdere om han enten skulle flytte hjem hit, eller at jeg skulle flytte til ham. Jeg var (som vanlig) klar til å gjøre det han ville.

Jeg ringte og ringte. Når han gadd å ta tlf var han kort og irritert. Så, for to uker siden gjorde han det slutt igjen. Jeg var rasende og mente han hadde holdt meg for narr. Han slenger på røret.

Av og til tror jeg det er noe galt med hele han, det virker som om han ikke har følelser for noen andre enn seg selv. ALT har alltid dreid seg om ham og hva han vil. Jeg har bare måttet godta det. Og det har jeg gjort, dumme meg. En slags psykopat? Jeg vet ikke, men dette kan da ikke være normalt.

Jeg innser jo at mye er min feil, jeg har jo latt ham få lov til dette, godtatt og godtatt. Det rare er at jeg vil egentlig si at jeg er en oppegående person, og det er det inntrykket folk har av meg også. Det er bare når det kommer til denne personen at jeg er helt fjern. Og så er jeg redd for å mislykkes. Jeg nektet for at mitt forhold skulle mislykkes!

Så til det som er positivt. I min single periode for et år siden traff jeg en som sjarmerte meg. ( Han var faktisk en kompis av han jeg var litt med den gangen...) Etter at det nå ble slutt så tenkte jeg at; fader heller, jeg må jo bare ta kontakt med ham... Han er selger, så det var lett å finne på en unnskyldning for å treffe han der han jobber Jeg kan være veldig uskyldig hvis jeg bare vil, hehe...

Så jeg traff ham på jobben hans under påskudd av at jeg skulle kjøpe noe, og vi begynte å snakke sammen. Han er kjempehyggelig!!!! Han har ekstrajobb på et utested, og spurte om jeg ville stikke innom på fredag som var, noe jeg gjorde sammen med en venninne. Han sa at jeg så strålende ut, noe som gav selvtilliten min et kick!

Han ser på meg som en utadvendt, vakker oppegående jente, og jeg synes det er herlig! Er litt utsultet på sånn... Selv om jeg har visst at mange har hatt sånne tanker om meg, hjelper det ikke når den du elsker har dratt deg ned i søla i seks år. På fredag følte jeg at jeg levde igjen....

I går sendte jeg ham en melding der jeg skrev at jeg syntes han var sjarmerende, og han trodde nesten ikke på meg!!! Men skrev tilbake at han syntes det samme om meg, så det virker jo positivt.

Vi har ikke avtalt noe møte el.l., og jeg må si jeg er litt redd. For det første vet jeg ikke hva og om han vil noe med meg. Kanskje er jeg bare en flørt for ham.

Jeg er også livredd for at jeg ikke skal strekke til i et nytt forhold, tenk hvis ikke han heller liker kroppen min? Han har riktignok sagt at jeg ser flott ut, har en fin kropp osv, men han har jo ikke sett meg uten klær...

Jeg HATER å være så usikker på meg selv!

Men jeg er betatt....

Men tenk hvis han ikke vil ha meg?

Årrrrhhhhhhh!!!!

Jeg bli gal!

Hvorfor kan jeg ikke bare fikse dette? Jeg fikser jo alle andre ting...

Tror jeg er en slags relationship-retard...

Og han nye (kan kalle ham A) er supersjarmerende...

Endret 17. oktober 2005 av Rosenrød

[Gjest Myztica]

OJJ... Høres nesten ut som meg selv dette! Da mener jeg ikke med han jeg er med nå, men eksen min... Var fram og tilbake i 5 år det (vi bodde ikke sammen). Men den tiden er glemt nå...

Vet ikke helt hva jeg skal si, men vil i hvert fall gi deg en

[Gjest seroxata]

først av alt: velkommen som dagbokskriver

Høres ut som du har hatt et skikkelig, skikkelig hardt og vanskelig forhold! Han har jo overkjørt deg totalt!! men det er så godt at du skriver at du føler du lever igjen nå! synes det virker kjempebra at du flørter litt med han her selgeren jeg!

Han høres iallefall ut som en søt og hyggelig fyr, i motsetning til (unnskyld) eksen din..

Er du sammen med noen, så sier og gjør man ikke slike ting som han gjorde mot deg! UANSETT!

Håper det er greit for deg at jeg stanser innom hos deg litt videre her, for å se hvordan det går?

stor fra meg!

[Gjest #Spidergirl#]

Lykke til med selgeren

[Rosenrød]

Tusen takk, så søøøøte dere er!

[Rosenrød]

Off, har nettopp kommet hjem fra jobb og er supertrøtt... Nå er det sofaen resten av kvelden for min del! Hotel Cæsar, So you think you can dance, Judging Amy osv. Slapping offff!

Lurer veldig på om jeg skal sende en melding til A før helgen, for å fiske litt om hva han har planer om og sånn... Men vet ikke helt hva jeg skal skrive, har egentlig ikke lyst til å gå rett på sak...

Hvorfor? Jeg er pysete! Tenk om:

1. Han er bare en stor flørt.

2. Jeg blir forelsket.........

Hvordan vet en når det er riktig å gjøre noe?

Jeg blir gaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaal! Føler meg som en fjortis!!!

Endret 16. oktober 2005 av Rosenrød

[Gjest Myztica]

Tror jeg hadde sendt en melding jeg... Men det er fordi jeg ikke klarer å la være da Du får gjøre det som føles best for deg

[Rosenrød]

Ja, men jeg har jo lyst til å sende melding, men vik ikke trenge meg på... Tenk om han synes jeg er masete? Poenget er at det nesten alltid er meg som sender meldinger, og selv om han svarer på dem, så starter han aldri liksom...

Men tror nesten jeg vil skrive ned hele historien "vår", jeg:

Første gang jeg traff A var (av alle ting) en kveld på byen da jeg hadde bedt han jeg var litt med den gangen om å få sove hos ham fordi jeg var lei meg og ikke ville være alene. (Bare sove altså!) Rett før vi skulle gå hjem, traff vi så A på et utested. Da snakket jeg litt med ham, og ble litt betatt. Husker jeg tenkte at "søren og at det ikke er han jeg skal sove på siden av i natt"..... (Fælt av meg, jeg vet...)

Noen uker etter var jeg på vorspiel hos den samme kompisen min. Der var A... Så sjarmeeeeerende.... Jeg hadde bursdag den dagen, og da kompisen min gikk for å dusje, ville A gi meg en bursdagsklem. Ogs å ville han gi meg et bursdagskyss, men da trakk jeg meg vekk og ble vel litt sjokkert...

Så i vår, da R for nte gang hadde gjort det slutt etter at vi ble sammen igjen ved juletider, fant jeg ut at jeg skulle oppspore A. Jeg visste at han jobbet i en butikk, og fant mailadressen hans på nettsidene deres. (Smarte meg!) Sendte en mail og spurte om han husket meg og at jeg trengte et nytt bord (som han selger). Han svarte at jeg bare måtte komme ut i butikken hans.

Jeg gjorde det, og fant et bord, men var usikker på fargen på det, så jeg fikk med meg noen treprøver hjem for å se hva som passet. Snakket sikkert med ham en time i butikken.

Før jeg skulle ut igjen for å bestille bordet, hadde selvfølgelig R satt inn støtet igjen, og jeg ville satse på ham. Derfor var jeg mye kortere denne gangen i butikken. Bestilte bordet og fikk beskjed om at han skulle ringe meg når det kom inn.

Så glemte jeg hele greia......

Helt til R igjen gjorde det slutt for to uker siden. På en fest bestemte jeg meg så for å purre på bordet (som jeg av en eller annen grunn aldri hadde fått). Sendte meldinger til ham, og han sa han skulle undersøke hva som hadde skjedd.

To dager senere fikk jeg beskjed om at bordet ikke fantes i den fargen jeg ville ha, og at det var derfor det aldri hadde kommet. Han ba meg komme ut til butikken igjen.

Da jeg gjorde det, ble vi sittende på pauserommet hans og snakke. Han laget te til meg og var kjempekoselig! Vi snakket om jobb og bøker og masse annet. Så stengte han og vi gikk hver til vårt, men ikke før han hadde sagt at jeg måtte stikke innom på utestedet der han jobber den påfølgende fredagen.

Det gjorde jeg jo, og det var da han sa at jeg så strålende ut.... Han ville ha med meg og venninnen min på nattklubb, men jeg var trøtt og orket ikke... Litt redd var jeg vel også...

På mandag fikk jeg melding fra ham om at han hadde skiftet mobilnummer. Han har nemlig begynt i ny jobb denne uka. Så nå kan jeg ikke bare stikke innom jobben hans lenger....

Dette skrev vi på sms på mandag:

Jeg: Okey, så du tør å gi meg det nye nummeret ditt?

Han: Hehe, selvfølgelig gjør jeg det vet du!

Meg: Du er så sjarmerende!

Han: Men hvor fikk du det fra? Likemåte!!

Meg: Hehe, vet ikke, jeg blir sjelden sjarmert, men du klarer det litt.

Meg: Jeg nekter å tro at ingen jenter har sagt dette til deg før!

Han: Hehe, neida, det var ei sent på 80-tallet.. Du er veldig søt, sexy og oppegående, Thats what I think!

Han: Neida, er jo en snill gutt som stort sett er i godt humør da! Fin helg? Du gjør på da? Må snart legge meg, må på jobb tidlig i morgen tidlig, er ikke vandt til det.

Meg:Tipper det blir hardt for deg, ja! Jeg har hatt en fin helg og i dag har jeg ryddet klesskapet mitt... Som du ser lever jeg et spennende liv!

Så har jeg ikke hørt mer fra ham, dette var som sagt på mandag.

Jenter (og gutter), hva skal jeg gjøøøøøøøøøøre??????

Endret 16. oktober 2005 av Rosenrød

[Rosenrød]

Nei nå er det nok grubling, skal legge meg i baaaadekaaaaret!!!!!!

[Gjest seroxata]

ooh, jeg blir litt sånn fnisefjasete av å lese om folk som er betatt synes han virker som en fin fyr jeg!! Etter hva jeg tolket av de mld, så er han iallefall ikke avvisende!!!

synes du skal se hvordan det går jeg!

Han vet at du ikke er sammen med R lenger da??

[Rosenrød]

Han vet vel egentlig ikke noe om R i det hele tatt, vi har ikke snakket om forhold og sånn. Men jeg går ut ifra at han tenker jeg er singel. Tror jeg sender en melding i dag eller morgen for å høre hvordan det er gått i den nye jobben! Hihi....

[Rosenrød]

Jeg har såååå lyst til å sende en melding, men har bestemt meg for å vente til i morgen.....

Tror jeg...........

[Rosenrød]

Nå var jeg nettopp litt ond.....

Bestisen til eksen var akkurat på døra mi og ville hente en eller annen duppedings som R glemte her forrige gang han var hjemme. Jeg ble litt forbannet fordi samtidig som R glemte denne dingsen, tok han også MED seg mine nesten nye Chanel-solbriller når han reiste. (Uten lov av meg off course...) Disse har jeg ikke fått tilbake, og kjenner jeg R rett, kommer jeg aldri til å få dem tilbake heller.

Så jeg sa at jeg ikke kunne finne dingsen hans.....

Dersom han sender meg en melding, sier jeg bare at jeg gir fra meg dingsen så fort jeg har fått solbrillene mine! Det er vel rettferdig??

OOOOOOOOOOOOOOooonde meg!!!!

Hehe...........

[Rosenrød]

Iiiiiiiiik, jeg sendte melding:

Meg: Javel, hvordan har minfavorittselger hatt det i ny jobb da? Ser du fram til helg eller er det så kjekt at du kunne jobbet i helgen og?

Han: Heei søta! Joda, kjekt, travelt og variert. Men det tar på! Nå skal jeg snart til byen og spise med et par kolleger. Hvordan har favorittlæreren min det da? Har kjøpt billetter til en konsert på xxxxx i morgen, anbefales!!!

Jeg: Jeg ser fram til helg i hvert fall, og så har jeg ferie neste uke, jippi!!Ellers har jeg det bra, men har en eks som plager meg litt, så i dag har jeg vært forbanna...

Etter dette har jeg ikke hørt noe mer. Hva blir neste skritt mon tro???

[Rosenrød]

Flørte, flørte, flørte.................................!

Har sendt masse meldinger til hverandre nå, og de har i alle fall en flørtete undertone............ Dette KAN gå veien, jeg håper det!

Oooooooouuuuuh, det er lenge siden jeg har hatt sånne sommerfugler i magen.......

Jeg tror jeg er forelsket, noe som er ganske rart siden jeg egentlig ikke kjenner han.... er det mulig egentlig?

Endret 16. oktober 2005 av Rosenrød

[Rosenrød]

I dag har jeg vært superflink og handlet masse julepresanger. Er faktisk nesten ferdig allerede, har bare igjen til en venninne og bestefedrene mine. Grunnen til at jeg er så tidlig ute, er at jeg reiser med en venninne til London rett før jul. Så desemberlønna vil jeg ha fullt og helt der nede. Og da er det greit å ha presangene unnagjort.

Det ble liiiiiiiitt handling til meg selv og.....

1. To kopper med fat til serviset mitt, Villeroy & Bochs New wave. (Glassmagasinet hadde 30 prosent avslag på dette, så der sparte jeg jo penger, hehe...)

2. En off white topp fra Bik Bok

3. Maaaasse undertøy fra H&M

I loooooooooooove shopping!!!!!

Endret 16. oktober 2005 av Rosenrød

[Rosenrød]

Så hva blir mitt neste trekk? DET er spørsmålet..........

[Gjest Myztica]

OJJ, så spennende med A Blir artig å følge med på hva som skjer flink du er da, som har handla masse julegaver og sånn... må nok vente med det til novemberlønninga jeg... Begynner å bli litt lite på kontoen! Ha en fin lørdag

[Rosenrød]

Det samme til deg, Linkri! Jeg synes også dette er spennende....

[Rosenrød]

Off, nå sitter jeg her alene, litt herlig og avslappende, men det er noe inni meg som sier: "send melding, send melding!"

Men jeg prøver å holde meg, så han ikke skal føle at jeg bare maser og maser....

Men lett er det ikke, har denne boblefølelsen i magen hele tiden...

Er litt rart, men jeg har omtrent ikke ofret eksen en tanke de siste dagene, kanskje jeg endelig skal klare å komme over ham? Det hadde i så fall vært en befrielse!!!!

Prøver å mane fram en melding på mobilen, skjønner ikke A at jeg vil han skal sende en????

Dumme gutter......