Trenger innspill på sosial korreksjon og grensesetting

[AnonymBruker]

Jeg er så flau for å skrive dette,for det er så nedverdigende. Men jeg trenger hjelp til å løse dette.

Jeg Opplever å havne midt imellom barken og veden med mennesker jeg trives og ikke trives med.Sånnsett mangler jeg ofte en gjeng og opplever meg sosialt isolert og uten evne og egenskaper til å utrykke meg slik jeg har behov for til enhver tid. Dette har fulgt meg hele livet,egentlig.

Jeg trener,spiser sunt og jobber mye med skole. Går nå på universitet, bruker litt sminke,mascara,mest naturlig men har en klassisk klesstil.

 

 

Problemet jeg opplever, er at jeg ikke klarer å møte mitt eget behov for å bli kjent med de jeg ønsker.Det er faktisk litt under normalen der, for jeg opplever at fremmede ofte «tar seg til rette» på min bekostning.Jeg klarer ikke å sette grenser for meg selv. Er ikke god nok til å selge meg selv, og under en misssforstått forsøk på å finne felles grunnlag kan ejg si ting som setter meg i et dårlig lys,uten å reflektere over det.

 

 

 

 

Går på universitetet og kan åpent snakke om at jeg henger litt etter,fikk ikke lest alt av pensum osv, dette opplever jeg da som at personene jeg snakker med bare sitter og registrerer,og at det lett er noe de også ikke har gjort. Men at de da sitter og vet sånne ting, også har jeg dummet meg litt ut der.

 

Setter meg for oftei offer rollen. Hva som skjer da,er at jeg blir overkjørt,og utelatt av selv de som er usikre.

 

Jeg gjør så mye som jeg het er bra,og likevel ender det opp med at jeg får ufin og respektløs behandling til tider,av de i klassen min som jeg prøver å bli kjent med. Dette er et problem,for jeg Opplever det nesten som en sport hos de,litt delvis ubevisst fra deres side.

 

Har mistet gutter av dette,fordi de jeg går etter blir fortere <varme i trøya> sosialt sett,og de har sikkert ikke forståelse for hvordan i det hele tatt et slikt problem kan eksistere..

 

Vet at jeg gjør så mye bra,men 

Som jeg sier, jeg har problemer med å bli kjent med <min type> mennesker,Opplever meg indirekte mobbet til tider og plassert med folk jeg ikke synes er lik meg,som skjenerer meg og som jeg opplever som veldig annerledes fra meg både i uttrykksmåte,handlingsmønster og væremåte

 Hvordan lære seg å sette grenser for seg selv? 

 

A

Anonymkode: 5f4a3...57b

[AnonymBruker]

Igjen. Ro ned og ikke overtenk. La personlig informasjon være relativt overfladisk de første møtene (dropp sånne ting som at du henger etter), hvis du får en dårlig følelse så er det lov å si nei til noe selv om du vet at de ønsker et annet svar. «Nei», «jeg er uenig» og «kan vi skifte tema» er helt greit å si i alle samtaler, en som jatter med er kjedelig og blir fort overkjørt. Offerrollen må du droppe for den er turn-off for både potensielle venner og partner. Ikke minst må du møte folk med et åpent sinn, ikke jag ned kun de du tror er «din type», gi alle en sjanse. 

Anonymkode: db69c...d1d

[AnonymBruker]

Du starter to tråder om det samme. 

Bre overse alt du opplever som mobbing, slutt å prøve å "selge deg selv" det fremstår alltid som ganske irriterende når folk gjør det. Hold ting lett og ledig, snakk om hverdagslige ting som TV-serier, matlaging, musikk osv. Spør mer om dem enn du snakker om deg selv.IKKE konfronter, rydd opp i misforståelser osv. 

Vennskap tar tid. Man skal gjennom mange høflighetsfraser, noen ganger avlysninger, misforståelser osv før man blir fortrolige. Først over tid, når man har følt seg frem lenge kommer det gode vennskap. 

Med mine beste venner har de alle ting jeg irriterer meg over, noen snakker for mye om seg selv, noen er dårlige til å svare på meldinger, noen er for kontrollerende når vi planlegger ting og vil kjøre for mye sitt løp, noen er late og bidrar for lite når vi planlegger ting osv. Jeg har sikkert mine ting som de irriterer seg over. Men over tid har vi vært der for hverandre i de kjekke situasjonene og bygget bånd. Vi overser hverandres svakheter, fordi vi vet at det gode veier opp for svakhetene. Skulle jeg konfrontert dem hver gang de gjorde noe jeg var uenig i hadde vi på ingen måte vært venner lenger. Skal jeg få godene av disse menneskene, må jeg tåle deres svakheter. Det var ikke før vi hadde blitt nære venner over tid at vi kunne begynne å gi beskjed om når vi følte oss oversett feks. Ikke før relasjonen var trygg var slikt noe vi kunne snakke om. Det kreves mange fester, aktiviteter, høflighetsfraser og overseelser før man kommer dit at slikt ikke oppleves som for intenst. 

Anonymkode: 9f093...92a

[AnonymBruker]

Nå svarte jeg deg akkurat i en annen tråd vedr. nøyaktig det samme. Også lager du enda en tråd?

Du er psykisk syk. Jeg er ikke i tvil lenger. Søk hjelp. 

Anonymkode: bb9cc...e95

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er så flau for å skrive dette,for det er så nedverdigende. Men jeg trenger hjelp til å løse dette.

Jeg Opplever å havne midt imellom barken og veden med mennesker jeg trives og ikke trives med.Sånnsett mangler jeg ofte en gjeng og opplever meg sosialt isolert og uten evne og egenskaper til å utrykke meg slik jeg har behov for til enhver tid. Dette har fulgt meg hele livet,egentlig.

Jeg trener,spiser sunt og jobber mye med skole. Går nå på universitet, bruker litt sminke,mascara,mest naturlig men har en klassisk klesstil.

 

 

Problemet jeg opplever, er at jeg ikke klarer å møte mitt eget behov for å bli kjent med de jeg ønsker.Det er faktisk litt under normalen der, for jeg opplever at fremmede ofte «tar seg til rette» på min bekostning.Jeg klarer ikke å sette grenser for meg selv. Er ikke god nok til å selge meg selv, og under en misssforstått forsøk på å finne felles grunnlag kan ejg si ting som setter meg i et dårlig lys,uten å reflektere over det.

 

 

 

 

Går på universitetet og kan åpent snakke om at jeg henger litt etter,fikk ikke lest alt av pensum osv, dette opplever jeg da som at personene jeg snakker med bare sitter og registrerer,og at det lett er noe de også ikke har gjort. Men at de da sitter og vet sånne ting, også har jeg dummet meg litt ut der.

 

Setter meg for oftei offer rollen. Hva som skjer da,er at jeg blir overkjørt,og utelatt av selv de som er usikre.

 

Jeg gjør så mye som jeg het er bra,og likevel ender det opp med at jeg får ufin og respektløs behandling til tider,av de i klassen min som jeg prøver å bli kjent med. Dette er et problem,for jeg Opplever det nesten som en sport hos de,litt delvis ubevisst fra deres side.

 

Har mistet gutter av dette,fordi de jeg går etter blir fortere <varme i trøya> sosialt sett,og de har sikkert ikke forståelse for hvordan i det hele tatt et slikt problem kan eksistere..

 

Vet at jeg gjør så mye bra,men 

Som jeg sier, jeg har problemer med å bli kjent med <min type> mennesker,Opplever meg indirekte mobbet til tider og plassert med folk jeg ikke synes er lik meg,som skjenerer meg og som jeg opplever som veldig annerledes fra meg både i uttrykksmåte,handlingsmønster og væremåte

 Hvordan lære seg å sette grenser for seg selv? 

 

A

Anonymkode: 5f4a3...57b

Siden du er student vil jeg oppfordre seg til å snakke med en av psykologene som universitetet SKAL kunne tilby deg gratis. Det er en nøytral person som ikke er ute etter annet enn å hjelpe deg og som har verktøy du kan bruke. Bruk muligheten til det nå så kan du forhåpentligvis gå inn i arbeidslivet med et bedre utgangspunkt for sosiale relasjoner enn det du har per nå