Nære som ikke klarer å støtte

[AnonymBruker]

Jeg står nå i den vanskeligste og tøffeste situasjonen i mitt liv, uansett utfallet vil dette endre livene våres drastisk. Jeg har opplevd mye traumer og mye fælt. Jeg får uendelig mye støtte av nære og bekjente. Folk som vil hjelpe, folk som stiller opp. Det varmer så innmari mye, og uten disse hadde jeg knekt. 

Så har vi nærmeste familie og en nær venninne som suger den bitte lille energien ut av meg. Forstår ikke situasjonen, forstår ikke at dette er tøft for meg. Tror Google er mer riktig enn de profesjonelle. Tror de vet mer siden de har Googlet. Avfeier at dette er smertefullt og sammenligner at de har selv hatt vondt i tåen med en som har mistet begge beina (et eksempel). 

Jeg har egentlig hatt lyst til å bare blokkere nummerene deres og some. Vil ikke høre fra de. Jeg synes dette er veldig vanskelig og vondt. Jeg har aldri søkt støtte av andre før, så ting ble veldig tydelig nå. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 2d3c9...028

[Caeruleus]

Huff, så vondt.. Har du klart å si det helt direkte til dem, at du synes det er vondt/vanskelig å bli avfeid? Hvis du har det, slik at de skjønner hvordan de får deg til å føle - og fremdeles ikke lytter og tar deg på alvor, så støtter jeg deg i å ta avstand. Men dersom det handler om uvitenhet og ubetenksomhet ville jeg kanskje gitt dem en sjanse ved å forklare hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, og klarer ikke helt å se noen opplagt løsning. Jeg endte opp med å si til noen "Det du sier nå gjør bare en vond situasjon enda verre for meg. Hvis du ikke klarer å bidra positivt, så er det best at vi ikke snakker sammen før X er over."

Anonymkode: 43cde...b73

[Kaisada]

så vondt, og så unødvendig med sånne sugerør på energien din. Du kan velge å være helt ærlig med dem, at den perioden du er inne i nå, må du klare på egenhånd, uten deres innblanding. Du kan f.eks si til de "Når dere rundt kommer med velmenende råd om min situasjon føler jeg meg inkompetent etc.» Det er ikke råd jeg trenger, men støtte. En mindre dramatisk måte å gjøre det på er å dele mindre med dem, jo mindre de blir involvert jo mindre kan de mene om det du sliter med. Prøv å velge andre som de næreste, de som støtter deg ubetinget og gir deg energi❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg står nå i den vanskeligste og tøffeste situasjonen i mitt liv, uansett utfallet vil dette endre livene våres drastisk. Jeg har opplevd mye traumer og mye fælt. Jeg får uendelig mye støtte av nære og bekjente. Folk som vil hjelpe, folk som stiller opp. Det varmer så innmari mye, og uten disse hadde jeg knekt. 

Så har vi nærmeste familie og en nær venninne som suger den bitte lille energien ut av meg. Forstår ikke situasjonen, forstår ikke at dette er tøft for meg. Tror Google er mer riktig enn de profesjonelle. Tror de vet mer siden de har Googlet. Avfeier at dette er smertefullt og sammenligner at de har selv hatt vondt i tåen med en som har mistet begge beina (et eksempel). 

Jeg har egentlig hatt lyst til å bare blokkere nummerene deres og some. Vil ikke høre fra de. Jeg synes dette er veldig vanskelig og vondt. Jeg har aldri søkt støtte av andre før, så ting ble veldig tydelig nå. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 2d3c9...028

Blokkere de? det kan jo hende de ikke vet hvordan de skal være? Det er ikke bare bare å være nærmeste for noen som er i en vanskelig tid heller. Uansett hvor mye man prøver så vil man ikke forstå hvordan den personen har det, men noen er flinkere enn andre til å si de riktige tingene. Selvom du går i gjennom noe så betyr vel heller ikke det at alle andres liv plutselig kun skal handle om å støtte deg og å være akkurat som du ønsker til enhver tid. 
 

dette syns jeg er kjipt for det har jeg opplevd med to nære venninner som gikk i gjennom to veldig forskjellige, men vanskelige ting. Alt handler om det, kun det.. hvordan de har det den dagen, hva de føler hva de tenker hva de ønsker.. jeg kunne like gjerne vært en dukke for ingen av de spurte meg en eneste gang hvordan jeg hadde det eller hva jeg skulle til helgen. Uansett hvor gla man er i et menneske så kan det bli veldig mye.. har tenkt på det mange ganger at jeg syns det er rart.. typ som du sier over her: de er ikke akkurat sånn som jeg skulle ønske de var nå så da bare dropper jeg de til senere.. wow! 
hvis du gjør det så håper jeg de dropper deg når du prøver å ta kontakt igjen.

man er ikke det eneste aktuelle i verden selvom man opplever noe, du sier jo selv at du vurderer å blokkere de til det er over.. så da vet du jo at det er en ende på det? 

Anonymkode: 8ca46...fcc

[AnonymBruker]

Synes man skal være forsiktig med å kritisere folk for hvordan de bryr seg om andre. At de støtter feil, eller ikke klarer støtte. 

Det sier jeg fordi jeg selv har hatt en I omgangskretsen min som gikk gjennom noe vondt, og jeg prøvde å både hjelpe og trøste henne etter beste evne, for så å få skjennepreken fra andre om hvor forferdelig menneske jeg var o.l fordi jeg visstnok gjorde det på feil måte (hun hadde snakket om meg til disse andre) . Jeg ble skremt av dette for jeg ville ikke gjøre feil, så jeg trakk meg litt unna for å gi henne fred og for at andre kunne slippe til. Fikk da kjeft fordi jeg ikke brydde meg om henne lenger og aldri tok kontakt. 

 

Anonymkode: 57851...7e8

[AnonymBruker]

Caeruleus skrev (2 timer siden):

Huff, så vondt.. Har du klart å si det helt direkte til dem, at du synes det er vondt/vanskelig å bli avfeid? Hvis du har det, slik at de skjønner hvordan de får deg til å føle - og fremdeles ikke lytter og tar deg på alvor, så støtter jeg deg i å ta avstand. Men dersom det handler om uvitenhet og ubetenksomhet ville jeg kanskje gitt dem en sjanse ved å forklare hvordan du har det.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener, og klarer ikke helt å se noen opplagt løsning. Jeg endte opp med å si til noen "Det du sier nå gjør bare en vond situasjon enda verre for meg. Hvis du ikke klarer å bidra positivt, så er det best at vi ikke snakker sammen før X er over."

Anonymkode: 43cde...b73

 

Kaisada skrev (2 timer siden):

så vondt, og så unødvendig med sånne sugerør på energien din. Du kan velge å være helt ærlig med dem, at den perioden du er inne i nå, må du klare på egenhånd, uten deres innblanding. Du kan f.eks si til de "Når dere rundt kommer med velmenende råd om min situasjon føler jeg meg inkompetent etc.» Det er ikke råd jeg trenger, men støtte. En mindre dramatisk måte å gjøre det på er å dele mindre med dem, jo mindre de blir involvert jo mindre kan de mene om det du sliter med. Prøv å velge andre som de næreste, de som støtter deg ubetinget og gir deg energi❤️

Takk for forståelsen og råd ❤️ 

Når jeg eller andre har tatt opp andre ting med de på en rolig og fin måte så har de tatt det veldig personlig og lagd mye styr ut av det, omså et feil blikk kan de bli sinte for, så valgt å ikke gjøre det nå da jeg ikke har kapasitet eller ork til noe drama. Men å dele minst mulig er nok lurt. Prøve å dreie samtalen over på noe annet selv om jeg i utgangspunktet ikke orker det. 

Anonymkode: 2d3c9...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blokkere de? det kan jo hende de ikke vet hvordan de skal være? Det er ikke bare bare å være nærmeste for noen som er i en vanskelig tid heller. Uansett hvor mye man prøver så vil man ikke forstå hvordan den personen har det, men noen er flinkere enn andre til å si de riktige tingene. Selvom du går i gjennom noe så betyr vel heller ikke det at alle andres liv plutselig kun skal handle om å støtte deg og å være akkurat som du ønsker til enhver tid. 
 

dette syns jeg er kjipt for det har jeg opplevd med to nære venninner som gikk i gjennom to veldig forskjellige, men vanskelige ting. Alt handler om det, kun det.. hvordan de har det den dagen, hva de føler hva de tenker hva de ønsker.. jeg kunne like gjerne vært en dukke for ingen av de spurte meg en eneste gang hvordan jeg hadde det eller hva jeg skulle til helgen. Uansett hvor gla man er i et menneske så kan det bli veldig mye.. har tenkt på det mange ganger at jeg syns det er rart.. typ som du sier over her: de er ikke akkurat sånn som jeg skulle ønske de var nå så da bare dropper jeg de til senere.. wow! 
hvis du gjør det så håper jeg de dropper deg når du prøver å ta kontakt igjen.

man er ikke det eneste aktuelle i verden selvom man opplever noe, du sier jo selv at du vurderer å blokkere de til det er over.. så da vet du jo at det er en ende på det? 

Anonymkode: 8ca46...fcc

Jeg er lei for at du hadde slike venninner. Det skjønner jeg ikke var noe godt. 

Jeg forventer ikke at andres liv skal handle om meg, livene til andre går videre mens mitt står stille. Men de gangene de er i kontakt med meg så er ikke jeg i stand til så mye og trenger støtte, ikke ting som drar meg ned. Det er snakk om det kjæreste jeg har som kjemper for livet sitt og vi vet ikke om livet er til å redde. Overlever personen vil hverken psyken eller fysikken være den samme. 

Da orker jeg ikke å høre at de har bedre løsninger, at de vet bedre enn legene, at jeg ikke skal få lov å sørge eller føle slik jeg føler. At de skal fyre opp under diskusjoner på hva legene burde gjøre og hva som skjer videre. Diskutere hva jeg burde føle, hvordan. 

I dag har jeg en "god" dag med litt overskudd. Dette har vært tøft, så tenkte jeg skulle lufte litt her slik at jeg kunne få noen tips til hvordan jeg skal håndtere dette på en bedre måte. Jeg tenkte at kanskje jeg kunne dele litt mer for at situasjonen skal bli mer forståelig, men orker ikke å forsvare hva jeg føler her inne. 

Anonymkode: 2d3c9...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes man skal være forsiktig med å kritisere folk for hvordan de bryr seg om andre. At de støtter feil, eller ikke klarer støtte. 

Det sier jeg fordi jeg selv har hatt en I omgangskretsen min som gikk gjennom noe vondt, og jeg prøvde å både hjelpe og trøste henne etter beste evne, for så å få skjennepreken fra andre om hvor forferdelig menneske jeg var o.l fordi jeg visstnok gjorde det på feil måte (hun hadde snakket om meg til disse andre) . Jeg ble skremt av dette for jeg ville ikke gjøre feil, så jeg trakk meg litt unna for å gi henne fred og for at andre kunne slippe til. Fikk da kjeft fordi jeg ikke brydde meg om henne lenger og aldri tok kontakt. 

 

Anonymkode: 57851...7e8

Så lei situasjon og forstår godt det var vondt. Det er ikke greit på noen måter. 

Jeg forteller ikke om dette til andre og har ingen interesse av å sverte de på noen måte. Derfor er det veldig fint å kunne spørre anonym her inne. Alt jeg vil er å ikke gjøre situasjonen verre for min egen del og håndtere dette på best mulig måte. 

Anonymkode: 2d3c9...028

[AnonymBruker]

Det har vært noen tøffe situasjoner opp gjennom. Min mor som gikk bort brått. 7 prøverørsforsøk som ikke gikk. Tap av et nært kjæledyr.

Det jeg har lært er at man lett tar det ut på de nærmeste. Fordi man har så høye forventninger til dem, og egen sorg samtidig er så stor. De er faktisk ikke tankelesere, de prøver, men ingen kan gjøre noe riktig i en slik situasjon. I øyeblikket har jeg alltid følt at min mann er den som svikter mest, sett i retrospekt ser jeg at han virkelig har gått inn med alt for at jeg skal ha det bedre. 

Men når en perifær venninne ringer, når en kollega avlaster, når en fjern slektning sender blomster. Da varmer det enormt. Fordi du ikke har forventninger. 

Anonymkode: 2056a...97b

[AnonymBruker]

Jeg har også en mann som kjemper for livet nå. Jeg gjør alt jeg kan for ham, og har utfordringer selv pga fysisk sykdom. Har tenkt over hva jeg hadde ønsket meg at folk stilte opp med. F.eks at de spør om jeg trenger noe fra butikk (er ikke tilbud om matkasse her). Eller at de kommer innom med en gryterett eller noe. Og kanskje flere som spør hvordan det går med MEG midt oppi dette. Jeg vet at jeg burde prate med noen, men får det liksom ikke til. 

Anonymkode: fbc93...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har også en mann som kjemper for livet nå. Jeg gjør alt jeg kan for ham, og har utfordringer selv pga fysisk sykdom. Har tenkt over hva jeg hadde ønsket meg at folk stilte opp med. F.eks at de spør om jeg trenger noe fra butikk (er ikke tilbud om matkasse her). Eller at de kommer innom med en gryterett eller noe. Og kanskje flere som spør hvordan det går med MEG midt oppi dette. Jeg vet at jeg burde prate med noen, men får det liksom ikke til. 

Anonymkode: fbc93...dd0

💔😔 Føler virkelig med deg. Det er bein tøft og så smertefult, mildt sagt. Jeg håper du klarer å prate med noen om det. Kanskje de på sykehuset kan hjelpe deg? 

For min del har støtten jeg har fått rundt meg både profesjonell og ikke profesjonelle vært det som har holdt meg oppe og gjort situasjonen litt enklere. Nå må jeg bare finne en måte å håndtere de som drar meg litt ned. Jeg håper du klarer å finne den støtten du trenger.

Og håper virkelig det ordner seg for dere ❤️

Anonymkode: 2d3c9...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

💔😔 Føler virkelig med deg. Det er bein tøft og så smertefult, mildt sagt. Jeg håper du klarer å prate med noen om det. Kanskje de på sykehuset kan hjelpe deg? 

For min del har støtten jeg har fått rundt meg både profesjonell og ikke profesjonelle vært det som har holdt meg oppe og gjort situasjonen litt enklere. Nå må jeg bare finne en måte å håndtere de som drar meg litt ned. Jeg håper du klarer å finne den støtten du trenger.

Og håper virkelig det ordner seg for dere ❤️

Anonymkode: 2d3c9...028

Takk ❤️. For oss er dette såpass nytt at jeg vet ikke hva jeg trenger, om det gir mening. Og de fleste som kunne ha hjulpet til bor langt unna. Man går liksom rundt i en nummen tilstand. 

Anonymkode: fbc93...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk ❤️. For oss er dette såpass nytt at jeg vet ikke hva jeg trenger, om det gir mening. Og de fleste som kunne ha hjulpet til bor langt unna. Man går liksom rundt i en nummen tilstand. 

Anonymkode: fbc93...dd0

Så leit, jeg håper virkelig du finner noen å støtte deg på da det må være ekstra vondt å gå med dette alene.

For min del har den beste støtten vært den emosjonelle støtten, og det er ikke så mange som kan, tørr eller vet hvordan man gir. Men telefonsamtaler med nære venninner har hjulpet mye selv om de ikke er her fysisk. Bare det å få ting ut omså hva det enn er. Og det at folk spør hvordan det går. 

Ja, man går i rundt i en nummen tilstand. Hjernen kobler det ut og man er ekstremt sliten. Når man er på igjen gjør det så himla vondt 💔

Anonymkode: 2d3c9...028