AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #1 Skrevet 17. oktober 2021 Jeg har ptsd etter langvarig mishandling i nær relasjon og flere overfall av fremmede. Har mye angst og er redd for andre mennesker. På grunn av det sliter jeg med trening. Ting jeg gjorde før som jeg elsket: Jogge, svømme, sykle, gå lange turer osv. Når jeg går turer ute nå er jeg nærmest livredd hele tiden (kvalm, svimmel, vondt i hodet, får tunellsyn, skvetten, veldig hjertebank osv). Hva kan jeg gjøre for å klare å trene, som jeg savner veldig? Går på dps, men det hjelper ikke. Anonymkode: b3e83...b0b 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #2 Skrevet 17. oktober 2021 Dersom DPS ikke klarer å hjelpe deg, tror jeg egentlig ikke noen på KG Jan hjelpe deg heller. Sikkert harde ord, men de på DPS er utdannet til å kunne hjelpe deg. Anonymkode: 0d351...2d5 5
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #3 Skrevet 17. oktober 2021 For min del hjalp det å komme meg ut av byen og starte små joggeturer i skogen. Uten musikk, men med en trygg og stabil hund. Jeg kan love deg at jeg var kvalm og uvel de første gangene. Frøys til i bilen både før og etter turen. Men det tok ikke mange turene før jeg ble bedre og turene ble lenger. Muligheten for at noe skal skje på en tur utenfor storbyen, er langt mindre enn hvis en går tur i skog nær byen. Sånn fikk jeg det forklart og har det som et mantra når jeg er ute. Har du mulighet til å låne en stor, voksen hund? Anonymkode: e7eb5...104 3
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #4 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Dersom DPS ikke klarer å hjelpe deg, tror jeg egentlig ikke noen på KG Jan hjelpe deg heller. Sikkert harde ord, men de på DPS er utdannet til å kunne hjelpe deg. Anonymkode: 0d351...2d5 De gir meg time en gang i måneden og har ingen plan, ingen lekser, ingen terapi- så jeg både tror og håper at du tar feil. Men dette er en avsporing av tråden. Jeg setter pris på alle svar på det jeg lurer på. Anonymkode: b3e83...b0b 6
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #5 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Har du mulighet til å låne en stor, voksen hund? Jo, kanskje, men har allerede en hund selv (som dessverre verken er stor eller voksen). Jeg blir så redd at jeg ikke lenger er tilstede, dvs har hendt at jeg har puttet bilnøkkelen i en hundebæsjpose og kastet den eller at jeg bare går et sted og ikke aner hvordan jeg kommer meg hjem (selv om jeg har vært der veldig mange ganger før). Jeg høres helt gal ut Jeg tenker at jeg kanskje burde hatt et menneske med meg? Og at kanskje trening inne kunne fungert bedre? Eller vil det bli bedre ute om jeg bare fortsetter å gjøre det selv om jeg er redd? Anonymkode: b3e83...b0b 2
Lill3My Skrevet 17. oktober 2021 #6 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): De gir meg time en gang i måneden og har ingen plan, ingen lekser, ingen terapi- så jeg både tror og håper at du tar feil. Men dette er en avsporing av tråden. Jeg setter pris på alle svar på det jeg lurer på. Anonymkode: b3e83...b0b Be om behandlingsopplegg, EMDR eller CBT. Poenget med DPS er å gi behandling. Prøv evt å snakke med fastlege, hvis det er enklere. Han/hun kan kommunisere med DPS.
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #7 Skrevet 17. oktober 2021 Lill3My skrev (1 minutt siden): Be om behandlingsopplegg, EMDR eller CBT. Poenget med DPS er å gi behandling. Prøv evt å snakke med fastlege, hvis det er enklere. Han/hun kan kommunisere med DPS. Fastlegen min har ikke tid, DPS tilbyr ikke EMDR. Kognitiv atferdsterapi BURDE de kunne, men får som sagt ingenting. Jeg skal prøve å bytte behandler, men fastlegen min skulle hjelpe meg og hun har som sagt ikke tid - så det skjer ingenting og jeg bare går her i ingenting, noe som gjør meg mer redd og også deprimert. Uansett… Anonymkode: b3e83...b0b 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #8 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Fastlegen min har ikke tid, Anonymkode: b3e83...b0b Bytt fastlege! Jobben til fastlegen er å hjelpe deg og hvis han/hun ikke har tid så har dem åpenbart for mange pasienter. Anonymkode: 1c069...ac2 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #9 Skrevet 17. oktober 2021 Ha en med deg, som du er trygg på. Eller, om du har råd, tredemølle? Mange selges rimeligere brukt. Men det beste er nok å få litt frisk luft samtidig. Anonymkode: b4b05...31c
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #10 Skrevet 17. oktober 2021 Sånn er det å være pasient i Norge, bÅde i psykiatrien og somatikken. De har ikke TID! Anonymkode: e02f5...d0f 2
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #11 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Bytt fastlege! Jobben til fastlegen er å hjelpe deg og hvis han/hun ikke har tid så har dem åpenbart for mange pasienter. Anonymkode: 1c069...ac2 Det er to års ventetid på fastlege her. Kommunen mangler leger. Tror min fastlege er i ferd med å slutte, jobber bare to dager i uka. Anonymkode: b3e83...b0b
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #12 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Sånn er det å være pasient i Norge, bÅde i psykiatrien og somatikken. De har ikke TID! Anonymkode: e02f5...d0f Det er utrolig tragisk. Og ironisk. Jeg må nesten le. Dere så den følelsesladde talen til Maud A i farens begravelse? Men det er jo ikke sant. Man får ikke hjelp. Jeg har selv uttrykt selvmordstanker på grunn av at jeg var så langt nede og følte meg like verdiløs som dritt etter årevis med mishandling - han fortalte meg om og om igjen hvor verdiløs og dum jeg var, at ingen noen gang ville hjelpe meg eller elske meg. Så slåss jeg meg ut av forholdet og må lappe meg sammen - ALENE. Jeg vil bare klare å leve et normalt liv, gå over en parkeringsplass uten å holde pusten og gå ut av meg selv, gå en tur i skogen alene, fortsette i jobb. Enkle små ting. Hvorfor er det ingen som holder meg fast og hjelper meg? Anonymkode: b3e83...b0b 4
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #13 Skrevet 17. oktober 2021 10 hours ago, AnonymBruker said: Det er utrolig tragisk. Og ironisk. Jeg må nesten le. Dere så den følelsesladde talen til Maud A i farens begravelse? Men det er jo ikke sant. Man får ikke hjelp. Jeg har selv uttrykt selvmordstanker på grunn av at jeg var så langt nede og følte meg like verdiløs som dritt etter årevis med mishandling - han fortalte meg om og om igjen hvor verdiløs og dum jeg var, at ingen noen gang ville hjelpe meg eller elske meg. Så slåss jeg meg ut av forholdet og må lappe meg sammen - ALENE. Jeg vil bare klare å leve et normalt liv, gå over en parkeringsplass uten å holde pusten og gå ut av meg selv, gå en tur i skogen alene, fortsette i jobb. Enkle små ting. Hvorfor er det ingen som holder meg fast og hjelper meg? Anonymkode: b3e83...b0b Kjære deg💗 Jeg kjenner meg igjen i veldig mye du skriver. Både hva du introduserte med om å være så utrygg at jeg ikke får til å drive med hobbyene mine. Jeg har også PTSD og tør ikke gå ut alene. Det er særlig trening jeg savner, litt fordi jeg vet hvor viktig det er for den kjemiske balansen i hjernen, litt fordi det er aktiviteter som var en viktig del av livet mitt, og litt fordi jeg tror at jeg hadde kjent meg sterkere om kroppen min var sterkere. Jeg får løpt litt med en venn, men det er sjeldent dessverre. Jeg kjenner meg også igjen i biten med å føle seg alene, ønske hjelp og ønske å bli bedre. Ikke forstå behandlingsopplegget rundt seg, vanskelig med samarbeid, lange ventetider for å få ett tilbud, lange intervaller mellom hver behandling, og opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor. Om ikke fastlegen fungerer finnes både ombudsmannen og legevakten. Sistnevnte er mer dramatisk, men de kan ikke avvise deg om du er suicidal. Jeg vet ikke hvilket tilbud din kommune har, men det finnes diverse lavterskel tilbud som kan gi deltakelse. Det er bare ikke alltid så lett å få oversikt over de på egenhånd. Du er ikke alene om å ha det sånn, men vi har ikke den aller verste prognosen heldigvis 🙏🏻 Anonymkode: d0321...523
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2021 #14 Skrevet 17. oktober 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jo, kanskje, men har allerede en hund selv (som dessverre verken er stor eller voksen). Jeg blir så redd at jeg ikke lenger er tilstede, dvs har hendt at jeg har puttet bilnøkkelen i en hundebæsjpose og kastet den eller at jeg bare går et sted og ikke aner hvordan jeg kommer meg hjem (selv om jeg har vært der veldig mange ganger før). Jeg høres helt gal ut Jeg tenker at jeg kanskje burde hatt et menneske med meg? Og at kanskje trening inne kunne fungert bedre? Eller vil det bli bedre ute om jeg bare fortsetter å gjøre det selv om jeg er redd? Anonymkode: b3e83...b0b Har du noen som kan være med deg, hverfall i begynnelsen? Du kan kanskje søke støtte til det fra kommunen også, en støttekontakt som kan være med på tur. For min del så har kampsport/selvforsvar vært det absolutt beste for meg, samt yoga. Det var en stor terskel å komme over når det gjaldt å ha folk så tett på meg under trening, men det var absolutt verdt det. Der gikk jeg bla på ren kvinnegruppe, med både kvinnelig og mannlig instruktører, der de visste at jeg var utsatt for noe, men ikke helt hva. Fere av de andre kvinnene hadde også sin bagasje, og instruktørene var utrolig flinke, tok hensyn og lot meg styre kontakten. Jeg har nå en lengre pause pga den fysiske helsen, og jeg savner det så mye! I tillegg til at kroppen blir trent, får man mer selvtillit og en bedre selvfølelse når man driver med kampsport, den mentale helsen har godt av det. Anonymkode: 28f09...a12
Sunnys Skrevet 18. oktober 2021 #15 Skrevet 18. oktober 2021 Ikke tenk så mye, bare kom deg ut å tren og gjør det du liker. Gi faen i ubehaget du føler i kroppen. Jo mer du fokuserer på hvor redd du er, jo mer næring til angsten og jo mer reddere blir du. fokuser utover på hva du ser, lukter og hører.. ikke på hvor redd du er, eller: nå får slår hjertet fortere, eller nå får jeg tunellsyn.. det er tankene du må jobbe med. For å overvinne dette må du møte frykten og gi faen. Angsten dabber nemlig av når du gir f.. og mestringsfølelsen og kontrollen kommer sakte tilbake. Men du trenger ikke jobbe alene i mørket i starten da.
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2021 #16 Skrevet 18. oktober 2021 Sunnys skrev (8 timer siden): Ikke tenk så mye, bare kom deg ut å tren og gjør det du liker. Bare for å si det, når jeg blir redd tenker jeg ikke, jeg blir helt tom i hodet og aner ikke hva jeg har gjort etterpå. Noen ganger merker jeg at jeg holder pusten. Jeg blir som et redd lite dyr, som tror jeg er usynlig om jeg bare ikke gjør noe som helst. Anonymkode: b3e83...b0b 2
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2021 #17 Skrevet 18. oktober 2021 Sunnys skrev (9 timer siden): Angsten dabber nemlig av når du gir f.. og mestringsfølelsen og kontrollen kommer sakte tilbake. Jeg er redd for nesten alt, unntatt når jeg kjører bil. Hvordan gi faen i alt? Anonymkode: b3e83...b0b
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2021 #18 Skrevet 18. oktober 2021 Psykomotorisk fysio hjelper folk med ptsd å trene. Hjelper deg med øvelser som gir en annen type kontakt med kroppen. For noen, kan noen typer trening være mer triggende også. Å lære seg øvelser som gjør at man føler man har mer kontroll over kroppen hjelper Dette er rådene jeg har fått hvertfall 😅 Jeg sliter med det samme som deg. Er på venteliste til psyko fysio, men ventelistene er lange om man ønsker få det dekket økonomisk 😕 men har du råd, så kanskje prøve? Er i alle fall det jeg blir rådet til Intill videre så tenker jeg å prøve trene på et senter som har nattåpent, så jeg kan være der helt alene 🙈 Ikke akkuratt en løsning… menmen. Jeg forstår deg godt hvertfall!! Drit i de som kommenterer og ikke forstår noen ting, de skjønner ikke helt hva ptsd faktisk er. Hadde vi klart å legge vekk reaksjonene våres, så hadde vi jo ikke fått den diagnosen Anonymkode: 22149...d9b 2
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2021 #19 Skrevet 18. oktober 2021 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Intill videre så tenker jeg å prøve trene på et senter som har nattåpent, så jeg kan være der helt alene Natta er veldig vanskelig for meg, og alene i et tomt lokale - hadde bare ventet på at noen skulle komme og ta meg Men veldig bra at du har funnet noe som funker for deg! Skal sjekke ut psykomotorisk fysio, takk for tips Anonymkode: b3e83...b0b
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2021 #20 Skrevet 18. oktober 2021 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Jeg er redd for nesten alt, unntatt når jeg kjører bil. Hvordan gi faen i alt? Anonymkode: b3e83...b0b AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Natta er veldig vanskelig for meg, og alene i et tomt lokale - hadde bare ventet på at noen skulle komme og ta meg Men veldig bra at du har funnet noe som funker for deg! Skal sjekke ut psykomotorisk fysio, takk for tips Anonymkode: b3e83...b0b Burde kanskje bo i en bobil da.... ? Anonymkode: e02f5...d0f
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå