Forventer jeg for mye av dama?

[Gjest På druen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alle har 3 barn på 3 år og under som de gjør absolutt alle oppgaver for?  I tillegg har de en pleietrengende partner, som også trenger hjelp til dusjing, påkledning , hente alt mulig rart  til og kjører sin partner rundt? 
 

Jeg kjenner ingen som har det sånn. 
 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

Ja, de jeg kjenner med mann og barn har små barn. Pleietrengende? Hun har brukket beinet. Og ja, man må ha mye hjelp når man brekker beinet og har på gips. Man får jo ikke gjort ting man gjør lett til vanlig. Du høres bortskjemt og lat ut. Tar du ikke noe ansvar hjemme til vanlig? 

[AnonymBruker]

På druen skrev (14 minutter siden):

Ja, de jeg kjenner med mann og barn har små barn. Pleietrengende? Hun har brukket beinet. Og ja, man må ha mye hjelp når man brekker beinet og har på gips. Man får jo ikke gjort ting man gjør lett til vanlig. Du høres bortskjemt og lat ut. Tar du ikke noe ansvar hjemme til vanlig? 

Kanskje lese tråden? 

Anonymkode: 3fb1a...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hun skal ikke belaste det i det hele tatt i 8 uker.

 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

Ok. Men hun kan fint brette litt klær…. 

Anonymkode: e55f6...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

At flere av dere kvinner her har dottemenn hjelper da ikke TS som snart går på veggen. 

TS, selvfølgelig må hun begynne å bidra med overkommelige ting når smertene blir mindre. Frem til da kunne du kanskje bedt om litt hjelp/avlastning fra familie eller venner? En god natt søvn kunne hjulpet. 

Anonymkode: cf0cb...82d

Enig i dette. 

Anonymkode: 580a3...7f8

[AnonymBruker]

Patetisk alle i denne tråden som sier at TS bare må finne seg i det for at de har egne udugelige menn.

Så det samme i dokumentaren om menn som sliter i skole o.l. at dette er jo ikke noe problem, for menn har jo generelt sett vært de privilegerte i historien før nå. 

Anonymkode: a8b57...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har pleid å dele det ca.50/50, men nå må jeg ta alt +ta vare på henne. 
 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

Aller først så vil jeg si at jeg skjønner at dette er slitsomt. 3 barn under 4 år er slitsomt med eller uten at en av to foreldre er skadet. Men nå er det unntakstilstand delux. Dagliglivet kan ikke gå sin vante gang da.

Gjør det du kan av enkle løsninger. TV/nettbrett for barna. Take-away noen dager, eller bare droppe middag. Ikke ha dårlig samvittighet for at barna har lange dager i barnehagen. Boller som mellommåltid. Det er ikke nå ting trenger å være perfekt.

Kan det være at dama di også har fått en psykisk trøkk med denne skaden? Det er ikke usannsynlig at hun kan bli deprimert av å bli så «invalid» som hun er for tiden. Da hjelper det ikke at hun føler irritasjon fra din side - det gjør det bare verre.

Jeg ser at du gjentar igjen og igjen at dere vanligvis deler 50/50. Er du sikker på at begge føler det sånn? De gangene jeg har tatt opp arbeidsfordeling i huset er mannen overbevist om at han gjør like mye som meg. Vi deler 50/50 legging, henting/levering i barnehagen og oppussing/vedlikehold av hus. Han har fullt ansvar for bil, og hovedansvaret for handling, matlaging og oppvask. Snømåking tar jeg 60-80% av. Og ellers er det jeg som støvsuger, vasker, skifter på sengene, vasker klær, bretter klær, skifter ut barnas garderober (årstider og størrelser), legger frem klær til barna, står opp med barna, leser for og aktiviserer barna, har «ansvar» for barnas sosiale liv (kontakt med andre foreldre), klipper plen (joda, mannen bidrar kanskje med én plenklipp annethvert år), luker og vedlikeholder hagen, og jeg jobber og bidrar økonomisk like mye som mannen. Men han ser bare ikke arbeidet som ligger i det jeg gjør, og i diskusjonen mener han nok at jeg ikke ser arbeidet som ligger i det han gjør heller. Og det er skikkelig vanskelig å ta opp dette uten at han føler seg angrepet. Poenget mitt er ikke å klage på mannen min, men å gjøre oppmerksom på at det ikke er sikkert at dama di opplever at dere har 50/50-fordeling til daglig. Og da er det beleilig å ta seg en «liten ferie» nå mens hun har en gyldig grunn.

Du finner ikke løsningen på et forum. Dere må snakke sammen - ikke når du er irritert og stresset, men når dere begge er rolige. Dere er to voksne mennesker, med hver deres oppfatning av hverdagen (nå og til vanlig). Og akkurat nå trenger du at hun får en forståelse for din situasjon og hvor mye du har å gjøre, og hun trenger at du får en forståelse for hennes situasjon og hvorfor hun ikke ser noen muligheter til å bidra. Kanskje begge kan få nye perspektiver som gjør at dere kan endre på hvordan dere gjør ting akkurat nå. Ikke gå inn i det med en forventning om at du skal endre henne, men heller at dere skal få en ny forståelse for den andres situasjon. SNAKK SAMMEN!

Anonymkode: aa059...f2b

[Gjest Skogsalv]

Jeg tenker at dette ikke er et vanlig benbrudd om hun er gipset fra hoften og ned ! 

Da må du gjøre alt i mellomtiden.  Forstår det er krevende, men det er realiten at hun ikke kan bevege seg stort for at skaden skal heales. Det kan ta uker. 

Det er din oppgave som ektefelle og pappa et par måneder nå. Hun synes garantert ikke at dette er gøy heller. 

Siden du virker så blown away med arbeidsmengden du nå har,så har hun sikkert fungert normalt før skaden.  

Dette er i gode og onde dager. 😉 Om hun belaster feil i disse ukene,gir det livslange konsekvenser for hennes hofte og bein. Da blir det dårlig sex på deg fremover. Så du bør tenke deg om før du ser negativt på hennes " innsats "  Du tåler å stå alene noen få uker ❤med ungene. Tror til og med både du og ekteskapet  har godt av det på sikt 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hun deler ikke seng med noen i frykt for at noen skal komme borti benet. Tvillingene våkner et par ganger hver, trenger trøst, smukk, nærhet, kos etc. jeg gjør ALT for hun kan ikke løfte dem opp og sover i en annen etasje. 
 

Hun melder seg helt ut ja. Kunne lest en bok med de liksom, sittet på gulvet med litt duplo? Hun sitter kun på sofaen. 
 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

Sitte på gulvet med brukket fot og gips? 

Anonymkode: 296b4...145

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sitte på gulvet med brukket fot og gips? 

Anonymkode: 296b4...145

Helt blåst ifht kunnskap om anatomi og oppbygging av en så stor skade. Setter  stort spørsmål ifht empatien hans.

[Gjest På druen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje lese tråden? 

Anonymkode: 3fb1a...f5b

Har lest den. Det er bare sutring og klaging. Man får ikke gjort noe særlig når man har brukket beinet. 

[AnonymBruker]

På druen skrev (17 minutter siden):

Har lest den. Det er bare sutring og klaging. Man får ikke gjort noe særlig når man har brukket beinet. 

Virker ikke som du har lest den.

-Du påstår far er bortskjemt og lat og ikke gjør noe særlig til vanlig. 

-Det fins litt man kan gjøre selv med brukket ben. Som flere i tråden har påpekt basert på egen erfaring. 

Anonymkode: 3fb1a...f5b

[Gjest På druen]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Virker ikke som du har lest den.

-Du påstår far er bortskjemt og lat og ikke gjør noe særlig til vanlig. 

-Det fins litt man kan gjøre selv med brukket ben. Som flere i tråden har påpekt basert på egen erfaring. 

Anonymkode: 3fb1a...f5b

Jo, har lest den. Ja, det tror jeg. 50/50 fordeling av husarbeid, særlig. 

Man må holde beinet i ro. Og det er vanskelig når det er uvant med krykker. Bare å hoppe over en dørstokk er vanskelig. Når man ikke klarer å stå eller gå på beinet, får man gjort svært lite. Hvorfor skal hun kave seg mot kjøkkenet for å lage mat når hun ikke klarer å tråkke på beinet engang? 

Endret 16. oktober 2021 av På druen

[Hactar]

En ting er hva hun klarer å gjøre praktisk, men mye av slitet med så små barn, er det konstante kontaktbehovet. Både for barna sin skyld og hennes egen, bør de finne en måte hun kan engasjere seg i barna. Om hun ligger i sofaen, kan de rigge sofabordet med tegnesaker, bøker og leker, så kan mor prate med/lese for barna mens de leker. Det har gått tre uker, og er fortsatt fem uker igjen før hun skal belaste benet. Det er lang tid å sette barna foran iPad og mor å melde seg ut. Om ikke annet, så kan hun se på TV sammen med barna. Det er en helt annen opplevelse enn å bli overlatt til seg selv med en skjerm.

 
Kanskje har mor fått seg en knekk psykisk ved å immobilisert, men hun bør så langt det lar seg gjøre koble seg på. Barna merker det at det er en voksen midt i stua som ikke tar kontakt med dem. Det er en mer åpenbar avvisning, enn om mor var bortreist i åtte uker. Hun er der, men likevel ikke. Det er forvirrende, og kan gjøre barna utrygge og mer klengete på TS fordi mor plutselig har sluttet å være mor.

[AnonymBruker]

trainer4life skrev (14 timer siden):

kan ikke mormor og morfar til ungene komme å hjelpe?

Du burde dra til legen og få en sykemelding til din dama fungerer igjen. Regner med at hun gjør opp på andre måter.

Hvorfor ikke farfar? …. Litt hyggeligere at  den som bretter underbuksene dine og skifter bleier og tar oppvasken (og hører på din klaging over slitenhet) er noen man står litt nær (de fleste damer foretrekker egen mor, er det ikke slik?)

Til ts, du er alenefar nå i noen uker til. Gjør det beste utgav det, velg lettvinte løsninger. Det er selvsagt ekstremt slitsomt. Det er ikke «dama» di sin feil. Det vil være nesten like slitsomt om hun bretta litt klær eller kutta opp noen gulrøtter. Vær heller rause med hverandre. Hun har det sikkert vondt nok om ikke du skal være sur på HENNE i tillegg. Til jul er det over. 

Anonymkode: 120e2...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aller først så vil jeg si at jeg skjønner at dette er slitsomt. 3 barn under 4 år er slitsomt med eller uten at en av to foreldre er skadet. Men nå er det unntakstilstand delux. Dagliglivet kan ikke gå sin vante gang da.

Gjør det du kan av enkle løsninger. TV/nettbrett for barna. Take-away noen dager, eller bare droppe middag. Ikke ha dårlig samvittighet for at barna har lange dager i barnehagen. Boller som mellommåltid. Det er ikke nå ting trenger å være perfekt.

Kan det være at dama di også har fått en psykisk trøkk med denne skaden? Det er ikke usannsynlig at hun kan bli deprimert av å bli så «invalid» som hun er for tiden. Da hjelper det ikke at hun føler irritasjon fra din side - det gjør det bare verre.

Jeg ser at du gjentar igjen og igjen at dere vanligvis deler 50/50. Er du sikker på at begge føler det sånn? De gangene jeg har tatt opp arbeidsfordeling i huset er mannen overbevist om at han gjør like mye som meg. Vi deler 50/50 legging, henting/levering i barnehagen og oppussing/vedlikehold av hus. Han har fullt ansvar for bil, og hovedansvaret for handling, matlaging og oppvask. Snømåking tar jeg 60-80% av. Og ellers er det jeg som støvsuger, vasker, skifter på sengene, vasker klær, bretter klær, skifter ut barnas garderober (årstider og størrelser), legger frem klær til barna, står opp med barna, leser for og aktiviserer barna, har «ansvar» for barnas sosiale liv (kontakt med andre foreldre), klipper plen (joda, mannen bidrar kanskje med én plenklipp annethvert år), luker og vedlikeholder hagen, og jeg jobber og bidrar økonomisk like mye som mannen. Men han ser bare ikke arbeidet som ligger i det jeg gjør, og i diskusjonen mener han nok at jeg ikke ser arbeidet som ligger i det han gjør heller. Og det er skikkelig vanskelig å ta opp dette uten at han føler seg angrepet. Poenget mitt er ikke å klage på mannen min, men å gjøre oppmerksom på at det ikke er sikkert at dama di opplever at dere har 50/50-fordeling til daglig. Og da er det beleilig å ta seg en «liten ferie» nå mens hun har en gyldig grunn.

Du finner ikke løsningen på et forum. Dere må snakke sammen - ikke når du er irritert og stresset, men når dere begge er rolige. Dere er to voksne mennesker, med hver deres oppfatning av hverdagen (nå og til vanlig). Og akkurat nå trenger du at hun får en forståelse for din situasjon og hvor mye du har å gjøre, og hun trenger at du får en forståelse for hennes situasjon og hvorfor hun ikke ser noen muligheter til å bidra. Kanskje begge kan få nye perspektiver som gjør at dere kan endre på hvordan dere gjør ting akkurat nå. Ikke gå inn i det med en forventning om at du skal endre henne, men heller at dere skal få en ny forståelse for den andres situasjon. SNAKK SAMMEN!

Anonymkode: aa059...f2b

Ja, det er jeg. Etter at tvillingene kom så har jeg fått meg ny jobb der jeg jobber på hjemmekontor. Det er derfor mest jeg som gjør huslige ting, ettersom jeg er mest hjemme er det jeg som vasker klær, tar inn og ut av oppvaskmaskinen, går ut med søppel, setter på robotstøvsuger, lager middag i hverdagen etc. vi deler på henting, levering og kjøring, hun tar seg av planlegging og organisering. Før tvillingene var det nok hun som gjorde mest, men nå føler jeg meg veldig trygg på at jeg i hvert fall ikke gjør mindre enn henne. 
 

skaden var en arbeidsulykke, så jeg skjønner jo hun er lei seg for det, men med 3 små kan man ikke bare melde seg helt ut. 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan du invitere besteforeldre på besøk ei vekes tid? 

Anonymkode: 4f285...726

De jobber alle sammen. 
 

ts

Anonymkode: 21b3a...d0f

[Måneklokke]

Ser at du gjentar at dere ikke har noen andre. Pass på at du ikke havner i den situasjonen igjen i fremtiden. Få deg nye venner i forskjellige aldre og livssituasjoner, slik at du har flere å falle tilbake på ved neste livskrise! Å ha et nettverk er gull verdt. 
 

Med det sagt vedder jeg på at de vennene du har ønsker å hjelpe dere. Har du faktisk spurt dem om hjelp, eller bare antar du at de ikke har tid? Gode venner stiller opp selv om de har fullt opp  

[skruf]

Jeg er litt enig med deg ts……noe kunne hun ha bidratt med fra sofaen, selv med hele beinet gipset. 

Alt det fysiske som krever bevegelse av kroppen må nok du ta deg av, at hun skal lage middag f.eks er utopi. 

Men det er endel ting hun kunne ha bidratt med fra sofaen for å avlaste deg og stimulere barna mentalt. Som du selv har nevnt så er det ingenting i veien for at hun kunne tatt en tvilling hver i armkroken og lest ei bok. Hun kunne ha tegnet sammen med de (det går fint an i sittende stilling med beinet hvilende i sofaen), eller hun kunne ha spilt tv-spill med de. Barn elsker at foreldre er med å spiller, og det kan hun i allefall gjøre liggende. 

Hun kan også bidra med praktiske ting. F.eks legge sammen klær. Hun legger sammen og du legger på plass. Hun kan også planlegge ukesmeny og skrive handleliste, så stikker du og handler. Planlegg og kjøp inn for ei uke om gangen, det sparer du mye tid på. Det blir litt pes for deg å handle for ei uke, men det er skikkelig tidsbesparende med en tur på butikken enn flere ganger i uka. I tillegg er det økonomisk

Jeg har selv hatt brudd i kneet og gikk 8 uker med ei skinne fra ankelen og opp til rumpa, og brukte krykker. Fikk overhodet ikke lov å belaste foten. Hadde heldigvis større barn enn dere, men samtidig så har jeg en mann som jobber turnus. Og ja, mesteparten falt på mannen min, jeg kunne hverken lage middag, vaske klær eller hus. Samtidig så lå jeg ikke pal i 8 uker heller, jeg kom meg rundt på krykker. Og jeg brukte en ryggsekk inne til å bære med meg ting i. Og jeg deltok i familien a/s etter beste evne, f.eks gjorde jeg lekser med barna, la sammen klær, planla og skrev handleliste. 

Du må prøve å snakke med henne igjen, stille krav ut i fra hva hun kan gjøre og sette litt hardt mot hardt. En ting er at hun ikke får til å delta i det praktiske, men jeg synes det er litt horribelt at hun melder seg ut ang barna. Hun har jo ikke mistet evnen til å lese for barna selv om beinet er gipset. Det virker litt som at hun bare har meldt seg ut.

Nå vet jeg ikke om dere har som tradisjon å lese for barna når de har lagt seg for natta, men hvis dere har det så ville det vært fint for barna om du har stelt de, pusset tenner og tatt på pysjen, deretter har de gått til moren sin og lagt seg i sofaen med henne og hun har lest ei bok eller fortalt et nattaeventyr og deretter har du puttet de til sengs. Da har hun også deltatt  i legge-situasjonen. Likedan 1-åringen; hvis han fortsatt bruker tåteflaske så kan jo mor gi barnet flaske i sofaen. 

Som sagt så skjønner jeg godt at du er sliten når du må gjøre alt samtidig som dere har tre tette barn og du har en jobb du også skal i vareta. Det er en unntakstilstand og det er helt innafor å legge lista lavt og ta noen lettvinte løsninger. Du trenger ikke lage middag fra grunnen av hver dag, Toro og frossenmat funker helt fint. Takeaway også. Overse hybelkaninene litt. De formere seg kjapt, men forsvinner ikke. Huset må ikke være strøkent. Prioritere oppgavene. Det er viktigere at barna har bleier, rene og varme klær enn at gulvene er gullende rene. Det er viktigere at barna får de måltidene de trenger enn at du skal koke kraft av margbein for å gi de optimal næring i disse ukene her. Skjerm og tv-tid trenger dere heller ikke være så strenge på akkurat nå. La de se tv og nettbrett, særlig i ukedagene når de kommer hjem fra barnehagen og er sultne og grinete. Sett på en film så får du fred mens du lager middag. I helgene, særlig hvis været er bra, la husarbeid være husarbeid og ta med barna ut. Smør på niste og ta med drikke. Barn som kommer seg ut og får brukt kroppen og dermed får ut energi blir mindre masete og krevende hjemme. 

Og igjen; sett krav til kona di om at hun i det minste deltar på det hun kan vedrørende barna. Det er beinet som er gipset, ikke hodet 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, jeg laget enkle middager stående på ett bein, la sammen klær, la på putetrekk, sorterte skittentøy osv. Mannen tok handling og alt som hadde med bæring å gjøre.

Jeg gikk også på jobb etter 4 uker (kontorjobb, fikk ekstra støtte til å legge beinet på). Tok kollektivt til jobb og hoppet opp trappene til kontoret.

Hun høres lat og selvmedlidende ut.

Anonymkode: 9f661...525

[Gjest Chroma]

Dette høres tøft ut. 
Jeg er tidvis «pleietrengende» selv, som du kaller det, og det er ting man kan gjøre med familien selv om man er sengeliggende. Man kan lese med barna, brette litt klær, se litt barne-TV med den eldste, hun kan til og med dele opp grønnsaker om du gir henne et skjærebrett bort til sofaen. 
Man kan bygge duplo i sofaen, tegne, høre på eventyr, og mye mer. 

Å være sengeliggende/skadet betyr ikke at man kan melde seg helt ut og bare tenke på seg selv. Man gjør jo det man kan gjøre!