Er mektig lei nysgjerrig barn

[AnonymBruker]

Det første som faller meg in  er at dette er ei jente som kanskje har måtte blitt selvstendig litt for fort. Ikke nødvendigvis omsorgssvikt, men at hun har blitt litt glemt i prosessen mellom far og mor sin skilsmisse/separasjon. Dette basert på at hun vil være med på vokse greier istedenfor å leke med jevnaldrende.  Hun føler kanskje på ett ansvar for å passe på alle andre og setter dem først, og  derfor går over noen "høflighetsgrenser" uten at hun mener å være uhøflig.

Kanskje det er hennes måte å bli bedre venn/familie med deg? 

Deg går ikke Ann å sammenligne henne med tvillingbroren hennes. Gutter og jenter får desverre ofte ulike "roller" når familier splittes opp og nye skapes. 

Jeg var lik henne da jeg var 12. Veldig nysgjerrig og en konstant følelse av at dersom jeg ikke bryr meg nok eller følger med på folk rundt så vil de skilles fra meg og jeg må få nye folk i livet mitt. Stemora mi tok det veldig på alvor, og selv om det til mange år ble jeg tilslutt trygg på at hun ikke dro noe sted og at det ikke var noe galt med meg. I dag er stemora mi min beste venn.

 

Anonymkode: 64bd1...45e

[AnonymBruker]

Hei igjen, er meg over her 😊

Vil legge til at kanskje hun ser veldig opp til deg? At hun liker deg og vil vite om "alt" du gjør, interesserer deg for, hvordan du håndterer og reagerer på ulike situasjoner og spørsmål. At du rett og slett er en rollemodell for henne i en usikker tid med både hormoner, hvor hun skaper en identitet og skaper seg meninger om livets innhold.

Skjønner uansett at det kan være slitsomt, men et større kompliment får man ikke andre steder 😊

Anonymkode: 64bd1...45e

[ops2]

Hvordan har denne jenta det med jevnaldrende? Klarer de denne væremåten, eller holder de seg på avstand? Klager jenta over det?

Barn som er veldig mye sammen med voksne oppfattes gjerne som "skrytende" og "overlegne" når de snakker som voksne,  og andre barn liker de ikke. I hvertfall er det erfaringen jeg har.

Inkluderer andre barn henne? Eller har hun bare internettvenner? Kanskje hun trenger mer kontakt i det virkelige livet.

En 12-åring skal begynne å forstå at man ikke skal gå etter andre og avbryte samtaler. Hun er på vei til å bli en som ingen liker. Når hun skal trenge seg på venninnene og vil vite alt de snakker om. Det er snakk om å lære seg sosiale spilleregler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det du skriver er akkurat det jeg gjør!

Ringer telefonen ser jeg på displayet og sier:" oj nå er det mamma som ringer, eller sier "nå er det Bob Kåre som ringer, jeg tar den på soverommet jeg".

Likevel så kommer hun ofte inn til meg og avbryter samtalen for å spørre hvem jeg snakker med.

Jeg forteller henne mye om livet mitt før/ etter at det skjer, men jeg tror ikke alltid hun klarer å få med seg hva jeg sier, selv om hun sier ok og nikker og ser på meg.

Mange små barn er nysgjerrige av natur men når man er på vei til bli tenåring, så tenker jeg at dette bør roes ned.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Men vær konsekvent da. Si, «nå vil jeg snakke alene og send henne ut.»Sørg for at hun ikke får noe ut av å følge etter deg.  Repeter nok ganger så tar hun hintet. Det er helt greit å sette grenser for seg selv. 

Anonymkode: 89a7f...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har sagt til henne flere ganger at det er frekt å lytte til andres samtaler og hele tiden grave og spørre hva som skjer. 

Da blir hun fornærmet og forstår det ikke, faren bare ler og bagatelliserer det for han skal jo ikke irettesette sin lille prinsesse, og jeg er redd for å få rollen som den onde stemor og bli mislikt.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Javel, men da har du jo valgt dette selv og er akkurat like «god» som foreldrene hennes. Jeg hadde blitt irritert og sagt SVÆRT tydelig ifra. 
Det er så latterlig med voksne som klager på barn men ikke gidder å ta bryet med å oppdra dem.

Jeg kan garantere deg at din irritasjon over denne jenta (som du typisk nok kaller for «prinsesse») lekker igjennom, så det er mye ærligere å sette tydelige grenser.

Anonymkode: 04703...00f

[Hippogriff]

Dette hadde jeg ikke akseptert av mine ungdommer. Respekt for hverandres privatliv har vært en helt grunnleggende verdi i oppdragelsen deres. Vi leser ikke hverandres korrespondanse, sjekker ikke hverandres telefoner og går ikke inn en lukket soveromsdør før man har banket på OG fått et bekreftende «kom inn».

Foreldrene begår en unnlatelsessynd her, når de lar datteren utvikle seg til en person som mangler begrep om respekt for andres privatsfære. Det blir neppe populært i vennegjengen framover i tenåringsfasen. 

umAxa skrev (6 timer siden):

Så hva tror du intensjonen hennes med å gjøre det er?

For å bare plage deg?

Det er jo like irriterende for andre mennesker å bli invadert sånn, uavhengig av hva intensjonen er. 

umAxa skrev (6 timer siden):

Jeg skal ikke frata deg din rett til private telefonsamtaler. Men når du lever et liv med barn i bildet, selv om det er bonus barn,har du en plikt til å sette barnas beste først, og hva du føler (om din private ting) på andre plass.

Ser omvendt på det. Det er til barnas beste å bli lært slike helt grunnleggende sosiale koder. 

Endret 12. oktober 2021 av Hippogriff

[umAxa]

55 minutter siden, Hippogriff said:

Dette hadde jeg ikke akseptert av mine ungdommer. Respekt for hverandres privatliv har vært en helt grunnleggende verdi i oppdragelsen deres. Vi leser ikke hverandres korrespondanse, sjekker ikke hverandres telefoner og går ikke inn en lukket soveromsdør før man har banket på OG fått et bekreftende «kom inn».

Foreldrene begår en unnlatelsessynd her, når de lar datteren utvikle seg til en person som mangler begrep respekt for andres privatsfære. Det blir neppe populært i vennegjengen framover i tenåringsfasen. 

Det er jo like irriterende for andre mennesker å bli invadert sånn, uavhengig av hva intensjonen er. 

Ser omvendt på det. Det er til barnas beste å bli lært slike helt grunnleggende sosiale koder. 

Du sammenligner barn og ungdom. To distinkte faser med egne sett av forventninger til barnet/ungdommen.

Jepp et barn må lære å bli voksen, og det er en gradvis prosess. Aldri sagt meg uenig i det.

Det er lite tvil om at jenta kan ha utviklet atferdsproblemer som som TS har beskrevet hjemme situasjonen i ettertid. Det er 100% et annet tema enn det du har quotet meg og responderer på. I det utsagnet forsvarer jeg kun at et barn vil oppføre seg som et barn. En jente på 12 år vil normalt sett være nysgjerrig på alt som er rundt henne, og i min mening må den i foreldrerollen besvare barnas nysgjerrighet med noe bedre enn "Er mektig lei av å besvare barn" som om det er et alternativ å stoppe å følge opp barnas behov og kontaktsøken.

Leser du videre i samtalen mellom meg og TS ser du at jeg prøver å stille TS til ansvar for oppdragelse for barnet. Spesielt i den alderen hun er der hun begynner å definere sin egen identitet og i tillegg til min personlige tolking at hun mangler essensielle oppdragelser som burde være satt på plass som en 12-13 åring. 

Så vi er mer enig enn uenig til syvende og sist.

 

55 minutter siden, Hippogriff said:

Det er jo like irriterende for andre mennesker å bli invadert sånn, uavhengig av hva intensjonen er. 

Hva mener du her? Ditt utsagn fungerer kun om de "andre mennesker" er noen andre enn foreldrene, og da ser jeg ikke poenget ditt med tanke på vi snakker om foreldrenes holdning til barna.

 

55 minutter siden, Hippogriff said:

Det er til barnas beste å bli lært slike helt grunnleggende sosiale koder. 

Absolutt. Det er en plikt å oppdra barna. Når jeg sier barnas beste, mener jeg langtsiktelig, det var noe jeg kunne ha tydeliggjort bedre.

Endret 12. oktober 2021 av umAxa

[Hippogriff]

umAxa skrev (3 minutter siden):

Du sammenligner barn og ungdom. To distinkte faser med egne sett av forventninger til barnet/ungdommen.

Jepp et barn må lære å bli voksen, og det er en gradvis prosess. Aldri sagt meg uenig i det.

Det er lite tvil om at jenta kan ha utviklet atferdsproblemer som som TS har beskrevet hjemme situasjonen i ettertid. Det er 100% et annet tema enn det du har quotet meg og responderer på. I det utsagnet forsvarer kun at et barn vil oppføre seg som et barn. En jente på 12 år vil normalt sett være nysgjerrig på alt som er rundt henne, og i min mening må den i foreldrerollen besvare barnas nysgjerrighet med noe bedre enn "Er mektig lei av å besvare barn". 

Leser du videre i samtalen mellom meg og TS ser du at jeg prøver å stille TS til ansvar for oppdragelse for barnet. Spesielt i den alderen hun er der hun begynner å definere sin egen identitet og i tillegg til min personlige tolking at hun mangler essensielle oppdragelser som burde være satt på plass som en 12-13 åring. 

Så vi er mer enig enn uenig til syvende og sist.

 

Hva mener du her? Ditt utsagn fungerer kun om de "andre mennesker" er noen andre enn foreldrene, og da ser jeg ikke poenget ditt med tanke på vi snakker om foreldrenes holdning til barna.

 

Absolutt. Det er en plikt å oppdra barna. Når jeg sier barnas beste, mener jeg langtsiktelig, men det kom dessverre ikke tydelig nok frem.

Ja, jeg sammenlignet kanskje barn og ungdommer her uten å være tydelig nok på det. I likhet med deg tenker jeg det er en del som mangler hos denne 12-åringen som burde vært på plass. Skjønner godt at ts blir litt bekymret når foreldrene ikke tar dette på alvor, for da er det muligens lite stemor får gjort fra sin posisjon. Man vil jo gjerne respektere foreldrenes rolle og ikke trå for nært innpå deres territorium. 

[AnonymBruker]

Jeg har egne barn selv, men aldri opplevd det slik med mine egne.  Men vi hadde en ett barn på besøk en periode fra hen var 10 til 12 år og er helt likt som du beskriver. Da jeg trodde hen sov så satt henn egentlig å lyttet til våres samtaler i stuen (spionerte veldig ofte på oss). Fulgte med på alt jeg foretok meg. 
Jeg ble skikkelig sliten av å ha dette barnet på besøk, så jeg har dessverre ingen gode råd

Anonymkode: 3a928...76d

[AnonymBruker]

En ting jeg kom til å tenke på TS, prøv hvis du ikke har gjort det, å forklare hvorfor du trenger privatliv iblant. Husker fra da jeg var barn, at jeg fortere hørte etter når jeg forstod hvorfor noe var rett og galt, og jeg ikke bare ble kommandert eller fortalt at det og det gjør man ikke. 

Anonymkode: a87fa...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun har vært sånn i 6 år, og det å gå etter meg og bryte inn i telefonsamtalen for å spørre hvem jeg snakker med, er jo å gå altfor langt.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Men du som voksen har jo et ansvar for å sette grenser? Det er jo rett ut uhøflig og ikke til hjelp for hennes sosialiseringsutvikling å ikke få veiledning på i hjemmet. Sånne ødelegger jo for seg selv i sosiale settinger for det er noe folk reagerer på om noen gjør.. Du sier du er redd for å irettesette for å ikke være "ond stemor", men du har kjent henne halve livet hennes- og dere bor sammen? 
Et av barna til min kjæreste er også intens som du beskriver- det gjør til at jeg trekker meg unna heller...er lite sammen med de når han har barna sine annenhver helg. Når ikke far klarer å sette grenser så går ikke jeg inn i det, og iallfall ikke driver med oppdragelse (så lenge vi ikke bor sammen...) Og det er heller ikke aktuelt å bo sammen så lenge han ikke gjør det.... 

Anonymkode: bac70...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei igjen, er meg over her 😊

Vil legge til at kanskje hun ser veldig opp til deg? At hun liker deg og vil vite om "alt" du gjør, interesserer deg for, hvordan du håndterer og reagerer på ulike situasjoner og spørsmål. At du rett og slett er en rollemodell for henne i en usikker tid med både hormoner, hvor hun skaper en identitet og skaper seg meninger om livets innhold.

Skjønner uansett at det kan være slitsomt, men et større kompliment får man ikke andre steder 😊

Anonymkode: 64bd1...45e

Ja hun liker meg godt, heldigvis😊

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2021 den 16.27):

Det første som faller meg in  er at dette er ei jente som kanskje har måtte blitt selvstendig litt for fort. Ikke nødvendigvis omsorgssvikt, men at hun har blitt litt glemt i prosessen mellom far og mor sin skilsmisse/separasjon. Dette basert på at hun vil være med på vokse greier istedenfor å leke med jevnaldrende.  Hun føler kanskje på ett ansvar for å passe på alle andre og setter dem først, og  derfor går over noen "høflighetsgrenser" uten at hun mener å være uhøflig.

Kanskje det er hennes måte å bli bedre venn/familie med deg? 

Deg går ikke Ann å sammenligne henne med tvillingbroren hennes. Gutter og jenter får desverre ofte ulike "roller" når familier splittes opp og nye skapes. 

Jeg var lik henne da jeg var 12. Veldig nysgjerrig og en konstant følelse av at dersom jeg ikke bryr meg nok eller følger med på folk rundt så vil de skilles fra meg og jeg må få nye folk i livet mitt. Stemora mi tok det veldig på alvor, og selv om det til mange år ble jeg tilslutt trygg på at hun ikke dro noe sted og at det ikke var noe galt med meg. I dag er stemora mi min beste venn.

 

Anonymkode: 64bd1...45e

Foreldrene gikk fra hverandre før fødselen, så jenta har aldri opplevd at foreldrene var sammen.

ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Det eneste råd jeg har er at når en skal forklare henne at det er uhøflig og frekt å lytte og kommentere alt en hører, så bør en forklare videre hvorfor det er ikke er akseptabelt. 
Hva konsekvensene kan bli fremover i tid hvis hun fortsetter med dette etterhvert som hun blir eldre. 
Reaksjoner fra familie og venner. 
Sjansen for at andre vil trekke seg unna og mislike denne sære uvanen. 
Og videre hvorfor folk ikke liker dette. 
Kommentarer som kommer tilbake til henne i ikke nødvendigvis en høflig tone. 
Det er forståelsen av hva en utsetter seg og andre for som kan være løsningen 

Anonymkode: f018a...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2021 den 19.15):

Javel, men da har du jo valgt dette selv og er akkurat like «god» som foreldrene hennes. Jeg hadde blitt irritert og sagt SVÆRT tydelig ifra. 
Det er så latterlig med voksne som klager på barn men ikke gidder å ta bryet med å oppdra dem.

Jeg kan garantere deg at din irritasjon over denne jenta (som du typisk nok kaller for «prinsesse») lekker igjennom, så det er mye ærligere å sette tydelige grenser.

Anonymkode: 04703...00f

Jeg har sagt ifra flere ganger, og gir henne ofte beskjed om å rydde opp etter seg (siden jeg har sluttet med det), men hun synes jeg er frekk som gir beskjed, og tar ofte en "gå sakte aksjon", dvs det tar evigheter før hun feks går ut med søpla fordi hun skal børste håret samtidig som hun ser på tiktok, og det kan lett ta 20 minutter å børste håret eller spise et eple når hun prøver å utsette ting.

Grunnen til denne oppførselen er jo at det ikke er noen andre voksne i hennes familie som sier noe til henne om noen ting.

Hun er vant til at både moren, stefaren, besteforeldrene,tanten og faren behandler henne som en liten unge som bare skal dulles med.

Siden faren omtrent aldri sier noe om at hun må å rydde på soverommet sitt, badet eller på kjøkkenet, blir hun jo behandlet som ei prinsesse.

Dette er ikke hennes feil men de voksne i hennes liv.

Hun er hos oss 35-40% og hos moren 60%

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir små-irritert på ungen bare av å lese det her😂🙈

Anonymkode: e2c2b...199

[AnonymBruker]

Kan ikke han faren hjelpe til litt a?! Når du går for deg selv, kan han vel stoppe henne

Anonymkode: e2c2b...199

[AliceNextDoor]

Det er vel kun på et nettforum man kan være samkjørt om å synes at nysgjerrige barn er irriterende og en uting. Å klage på barn, det er vel få ting som er mer tarvelig enn det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2021 den 20.52):

En ting jeg kom til å tenke på TS, prøv hvis du ikke har gjort det, å forklare hvorfor du trenger privatliv iblant. Husker fra da jeg var barn, at jeg fortere hørte etter når jeg forstod hvorfor noe var rett og galt, og jeg ikke bare ble kommandert eller fortalt at det og det gjør man ikke. 

Anonymkode: a87fa...706

Dette. Lær henne hensyn til andre. 

Anonymkode: d1add...e1e

[AnonymBruker]

Dette har vært et stort tema i datteren min si klasse. (4. trinn). Det ble eget foreldremøte om det. Mange barn som krever å få vite hvor andre er, hvorfor de ikke er på skolen, hvorfor de skal til helsesykepleier+++ læreren var oppgitt over mangelen på respekt og var helt tydelig på at "dette har ikke du noe med". 

Jeg opplever ikke datteren (eller de andre barna mine) sånn hjemme, men vi har hatt en del samtaler om det. Jeg jeg setter grenser hvis det er nødvendig 🙂

Anonymkode: a7cf3...1e8