Er mektig lei nysgjerrig barn

[AnonymBruker]

Carrot skrev (5 minutter siden):

Hei TS, jeg vet mange drar opp diagnosekortet i tide og utide men jeg har erfart ett barn som dette fra hun var 4 år til hun nå er voksen og har fått diagnosen adhd blant annet - hun sier selv at det ble en tvangshandling hun skulle ønske de voksne hadde fanget opp og hjulpet henne med tidligere fordi det hindret henne i få gode reladjoner til de runt seg da de oppfattet henne som slitsom. Jeg sier ikke at barnet deres har adhd, men jeg tenker at det å se barnet og hjelpe det forstå sin egen påvirkning på de rundt seg kanskje kan være en start? 

Dette!

Hun kan også være ekstremt usikker. Kanskje følt at mennesket har snakket mye nedsettende om henne bak hennes rygg. Hun kan ha utviklet dette tvangspregede handlingsmønsteret fordi hun har vonde opplevelser.

Og hun kan bare være nysgjerrig og trenge grenser. Da må dere ta en prat med henne og være tydelige når dere grensesetter. 

Men dere må finne ut av hvorfor hun gjør dette først. Er hun usikker så trenger hun å bli trygget før dere setter grenser.

Anonymkode: 04f9b...efc

[AnonymBruker]

Det høres ut som hun er over snittet sosial, og kanskje evnerik. De er ekstremt nysgjerrige og opptatt av voksenlivet og voksne samtaler. Ta en prat med henne om grenser. Dersom hun er evneriv, vil hun fint kunne lære grenser så lenge du forklarer *hvorfor* vi har disse grensene. Fortell at du trenger å prate alene for å konsentrere deg om samtalen, og for at den du snakker med skal kunne stole på at samtalen blir mellom dere, ellers vil ikke folk stole på deg. Forklar at mange ikke ønsker at andre skal vite "alt" om dem, at de ha behov for å holde ting privat og vite hvem som vet hva. Forklar at noen samtaler er bare for voksne.  

Anonymkode: 66f23...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har sagt til henne flere ganger at det er frekt å lytte til andres samtaler og hele tiden grave og spørre hva som skjer. 

Da blir hun fornærmet og forstår det ikke, faren bare ler og bagatelliserer det for han skal jo ikke irettesette sin lille prinsesse, og jeg er redd for å få rollen som den onde stemor og bli mislikt.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Atter en tråd hvor trådstarter klager på feil person.   Altså du må rette skytset der det hører hjemme.   

Anonymkode: df4de...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den ene siden er å lære grenser og at man ikke skal drive og høre på andres private samtaler osv.

En annen side er at denne "nysgjerrigheten" er kanskje også et symptom på å ikke ville "gå glipp av noe" eller at dere tilbakeholder informasjon. At hun egentlig er usikker. Så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig for henne å vite hva dere snakker om, hvor dere er eller annet. Kanskje dere skal ta private samtaler skal må hviskes etter at hun har lagt seg? Ser hun på telefonen din så kan du bare si at du leser på kvinneguiden. Kanskje i blant vise en av trådene du leser. Kanskje fortelle henne litt mer om hva som skjer i livet ditt? Gi henne litt mer slik at grensene er tydeligere. Hvorfor ikke fortelle til henne også at du sov dårlig eller at det var slitsomt på jobb eller at du skal møte en venninne og dere skal spise italiensk mat og gå på kino? Fortelle henne etter telefonsamtaler hvem du snakket med. Det er helt vanlig å spørre familie/venner etter en telefonsamtale som "avbryter" om hvem det var. Eller så kan du kanskje si "oi, nå ringer mamma" eller noe sånt. Prøv å komme henne litt i møte slik at dere kan ta tak i de alvorlige tingene som privatliv og at man ikke skal avbryte folk som snakker i telefonen med mindre det er viktig. 

Anonymkode: 604da...66a

Det du skriver er akkurat det jeg gjør!

Ringer telefonen ser jeg på displayet og sier:" oj nå er det mamma som ringer, eller sier "nå er det Bob Kåre som ringer, jeg tar den på soverommet jeg".

Likevel så kommer hun ofte inn til meg og avbryter samtalen for å spørre hvem jeg snakker med.

Jeg forteller henne mye om livet mitt før/ etter at det skjer, men jeg tror ikke alltid hun klarer å få med seg hva jeg sier, selv om hun sier ok og nikker og ser på meg.

Mange små barn er nysgjerrige av natur men når man er på vei til bli tenåring, så tenker jeg at dette bør roes ned.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Atter en tråd hvor trådstarter klager på feil person.   Altså du må rette skytset der det hører hjemme.   

Anonymkode: df4de...781

Enig.

Ta det med far.

Anonymkode: fa574...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Atter en tråd hvor trådstarter klager på feil person.   Altså du må rette skytset der det hører hjemme.   

Anonymkode: df4de...781

Og hvor er det?

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hvor er det?

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Ok du mener foreldrene hennes?

Når de ikke ser på det som et problem, og tror at dette er helt normalt og at alle barn er sånn, er det ikke noe vits at jeg som den onde stemoren skal komme å påpeke dette.

Jeg tror dette er en del av hennes personlighet, for hun har menget seg med voksne og vært veldig veslevoksen siden jeg ble kjent med henne som 5/6 åring 

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn. Vokste opp i et utrygt hjem med foreldre som gjerne løy og ikke så verdien i å forklare meg noe som helst. Måtte derfor ta saken i egne hender og følge med selv på en ganske så intens måte. Manglet totalt tillit.

Anonymkode: 25bd6...a9c

[AnonymBruker]

Dersom det ikke fungerer å snakke direkte til jenta, så hadde jeg tatt det opp med far, slik at han kan snakke med henne. Om ingenting hjelper, hadde jeg rett og slett låst døra (de gangene du trekker deg unna). 

Anonymkode: 64827...5be

[umAxa]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig ikke🙂 hun er bare veldig vitebegjærlig og har en stor trang til å vite hva jeg gjør på til enhver tid, og også andre rundt henne.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Ikke noe gale med det!

Igjen understreker jeg at det er barn som gjør bare gjør barne-ting som å spørre, som å være nysgjerrig, som å lære hva voksne gjør på. Du har vel vært barn selv og husker at verden var ny og spennende?

Jeg skal ikke frata deg din rett til private telefonsamtaler. Men når du lever et liv med barn i bildet, selv om det er bonus barn,har du en plikt til å sette barnas beste først, og hva du føler (om din private ting) på andre plass.

Mest av alt reagerer på din utalese: 

 "Etter seks år er hun fortsatt sånn" 

 Det virker som du vil at hun skal være voksen og passe på sine egne saker...

Hun er bare 12 år.

Endret 12. oktober 2021 av umAxa

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 minutt siden):

Ikke noe gale med det!

Igjen understreker jeg at det er barn som gjør bare gjør barne-ting som å spørre, som å være nysgjerrig, som å lære hva voksne gjør på. Du har vel vært barn selv og husker at verden var ny og spennende?

Jeg skal ikke tara deg din rett til private telefonsamtaler. Men når du lever et liv med barn i bildet, selv om det er bonus barn, så har du plikt til å  sette barnas beste først, og hva du føler (om din private ting) på andre plass.

Mest av alt reagerer på din utalese: 

 "Etter seks år er hun fortsatt sånn" 

 Det virker som du vil at hun skal være voksen og passe på sine egne saker. Hun er bare 12 år. 

Jeg tenker at når man er såpass stor og er på vei til å bli tenåring, så er man mer fokusert på seg selv og mindre opptatt av hva foreldrene snakker om, eller hvem de snakker med i telefonen, eller hvor lenge de står i dusjen og hvorfor de står i dusjen eller hvorfor de har låst døra når de går på do.

Hun har forandret seg mye siste året og blitt mer tenåring, dvs mer dramaqueen, opptatt av utseende og klær og osv.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selvfølgelig ikke🙂 hun er bare veldig vitebegjærlig og har en stor trang til å vite hva jeg gjør på til enhver tid, og også andre rundt henne.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Håper dere som foreldre kan veilede henne til å forstå hvordan andre føler når hun er sånn og hva respekt for privatlivet betyr for en relasjon, feks med hennes venner. så går hun ikke på trynet i relasjoner med feks venninner. Det kan veldig raskt bli mye drama om man er en som snoker og ikke greier å holde på hemmeligheter. 

Bare begynn å snakk med henne. feks at ja i dag fortalte min mamma en hemmelighet til meg. Å hva var det?? sier hun kanskje. Så kan du si at jeg har sagt til min mamma at jeg ikke kan fortelle til noen fordi da blir mammaen min lei seg om jeg gjør det. Det er derfor vi må passe godt på hemmeligheter som noen forteller oss. Fordi da blir vi beste venner med de som forteller hemmeligheten. 

start å snakke med henne om sånt, og så si at oi, i dag så jeg at xx hadde en veldig viktig samtale med xx. Å hva var det om??? Det vet jeg ikke, fordi det er ikke pent å lytte til andre sine samtaler. det handler om respekt for den personen. Hva synes du om det om noen lytter til noe du forteller til en venninne da? osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at når man er såpass stor og er på vei til å bli tenåring, så er man mer fokusert på seg selv og mindre opptatt av hva foreldrene snakker om, eller hvem de snakker med i telefonen, eller hvor lenge de står i dusjen og hvorfor de står i dusjen eller hvorfor de har låst døra når de går på do.

Hun har forandret seg mye siste året og blitt mer tenåring, dvs mer dramaqueen, opptatt av utseende og klær og osv.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Jeg tenker at når man er voksen så forstår man at folk er forskjellige og at det er forskjell på personlighet og oppførsel. Hun kan ikke bare "slutte" å være en nysgjerrig unge som liker å være sammen med voksne. Kanskje trenger hun flere voksenoppgaver i hjemmet? Mere ansvar? 

Anonymkode: 604da...66a

[AnonymBruker]

Vær vennlig og bestemt når du setter grenser.

"Dette er en samtale mellom meg og faren din. Vi kommer ut til stua etterpå." 

eller 

"Koselig at du tenker på meg, men jeg gikk inn hit fordi jeg trenger litt tid for meg selv. Jeg kommer ut når jeg er klar, og da kan vi finne på noe sammen."

 

Greie regler er:

- Bank på og vent på svar før man går inn på andres soverom

- Ikke snok/smugtitt i andres saker (inkl. telefon) med mindre det blir vist fram

- Ikke avbryte andres samtaler, spesielt ikke dem som helt tydelig er lagt opp for voksne. 

- Tenk gjennom før en snakker/stille spørsmål. Er spørsmålene invaderende eller ok? 

Anonymkode: 191cd...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at når man er voksen så forstår man at folk er forskjellige og at det er forskjell på personlighet og oppførsel. Hun kan ikke bare "slutte" å være en nysgjerrig unge som liker å være sammen med voksne. Kanskje trenger hun flere voksenoppgaver i hjemmet? Mere ansvar? 

Anonymkode: 604da...66a

Ja hun er veldig bortskjemt og er ikke vant til å gjøre noe i huset når hun er hos sin mor, og faren ønsker ikke heller at hun skal gjøre noe når hun er her.

Når hun er på badet og har dusjet så slipper hun bare alt på gulvet, slik at man må skreve over klær, undertøy, håndduker og hårbørster når man skal gå inn på badet. Jeg har alltid ryddet opp etter henne, men nå har jeg sluttet så nå er det faren som så gjør det og han tror at det skal være sånn med barn.

Hun har heller ikke erfaring med matlaging eller vet ikke hvordan man skrur på en stekeovn, eller hvor mye man skal skru på en stekeplate for å koke opp vann.

Jeg er den som har satt henne i gang med arbeidsoppgaver, og veileder henne hvordan hun tømmer oppvaskmaskinen og hvor man setter kopper, glass og tallerkener eller legger bestikk og røreredskaper.

Hun er flink til å re opp sengen sin fordi det er foreldrene veldig nøye på, men ellers blir hun behandlet som en toåring.

Dette er jo ikke jentas feil, men moren og farens.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[umAxa]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at når man er såpass stor og er på vei til å bli tenåring, så er man mer fokusert på seg selv og mindre opptatt av hva foreldrene snakker om, eller hvem de snakker med i telefonen, eller hvor lenge de står i dusjen og hvorfor de står i dusjen eller hvorfor de har låst døra når de går på do.

Hun har forandret seg mye siste året og blitt mer tenåring, dvs mer dramaqueen, opptatt av utseende og klær og osv.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

En 12 åring er ikke såpass stor i min mening, hun ville ikke klart seg på egenhånd.  Men jeg har sagt mitt om barnas nysgjerrighet etc. og videre til noe annet jeg reagerer på:

At hun er blitt mer dramaqueen kan være et symptom på at behovet hennes for å observere og spørre andre/deg har blitt overført til å oppsøke innflytelse fra tik tok, sosiale medier, venninner og idolisering av trender og den slags. Det er jo ingen tvil at om at hun er nysgjerrig på alt som plasseres foran øynene hennes.

Håper for all del at du og hennes far og mor jobber sammen om å se etter hennes beste interesser før sosiale medier eller andre krefter styrer henne.

Endret 12. oktober 2021 av umAxa

[tussi680]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg var også sånn. Vokste opp i et utrygt hjem med foreldre som gjerne løy og ikke så verdien i å forklare meg noe som helst. Måtte derfor ta saken i egne hender og følge med selv på en ganske så intens måte. Manglet totalt tillit.

Anonymkode: 25bd6...a9c

Tror svaret ligger her jeg. Barn blir usikre på "nye" personer i deres liv, pluss at hun nå blir tenåring om ikke så lenge. Trenger faste rammer, men ikke lett med andres barn likevel. Leit at det blir slik. 

[AnonymBruker]

umAxa skrev (4 minutter siden):

En 12 åring er ikke såpass stor i min mening, hun ville ikke klart seg på egenhånd.  Men jeg har sagt mitt om barnas nysgjerrighet etc. og videre til noe annet jeg reagerer på:

At hun er blitt mer dramaqueen kan være et symptom på at behovet hennes for å observere og spørre andre/deg har blitt overført til å oppsøke innflytelse fra tik tok, sosiale medier, venninner og idolisering av trender og den slags. Det er jo ingen tvil at om at hun er nysgjerrig på alt som plasseres foran øynene hennes.

Håper for all del at du og hennes far og mor jobber sammen om å se etter hennes beste interesser før sosiale medier eller andre krefter styrer henne.

Sosiale medier har styrt henne i flere år, hun fikk tiktok når hun var 9 år og har vært på Snap og Instagram de siste to årene.

Hadde hun vært mitt biologiske barn hadde ikke fått lov før hun var 13 år, men dette har moren bestemt og da er faren hennes enig.

Hun er alt for mye på telefonen så vi prøver å avlede henne med andre ting.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (3 minutter siden):

Tror svaret ligger her jeg. Barn blir usikre på "nye" personer i deres liv, pluss at hun nå blir tenåring om ikke så lenge. Trenger faste rammer, men ikke lett med andres barn likevel. Leit at det blir slik. 

Jeg er jo ikke en ny person i hennes liv. Jeg kom inn i hennes liv for 6 år og 9 måneder siden, så hun har hatt god tid til å tilvenne seg meg.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gi som råd TS, men generelt sett tror jeg dette er ganske normalt. Husker selv jeg var nysgjerrig når de voksne snakket med hviskende/lav stemme. Faktisk er det ganske irriterende noen ganger å være til stede, uten å få være en del av samtalen, og uten at noen forklarer deg hva de snakker om. Men det kan bli for mye av det selvfølgelig. Likevel, kanskje du kan prøve å gå på et eget rom når du skal snakke med noen om private ting. Følger hun etter kan du prøve å snakke med henne om det igjen, at noen ganger trenger man litt alenetid/privatliv. 

Anonymkode: a87fa...706