Er mektig lei nysgjerrig barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet ikke hva jeg skal gi som råd TS, men generelt sett tror jeg dette er ganske normalt. Husker selv jeg var nysgjerrig når de voksne snakket med hviskende/lav stemme. Faktisk er det ganske irriterende noen ganger å være til stede, uten å få være en del av samtalen, og uten at noen forklarer deg hva de snakker om. Men det kan bli for mye av det selvfølgelig. Likevel, kanskje du kan prøve å gå på et eget rom når du skal snakke med noen om private ting. Følger hun etter kan du prøve å snakke med henne om det igjen, at noen ganger trenger man litt alenetid/privatliv. 

Anonymkode: a87fa...706

Vi snakker med lav hviskende røst 1 av 100 samtaler, og det er jo ikke alt man ønsker å involvere barna i når man snakker sammen, selv om det er helt ufarlige temaer.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

TS her.

Nå har jeg fått mange kloke svar her inne, og ingen av dere har dratt frem "ond stemor" kortet og det er veldig overraskende og veldig gledelig🙂

Anonymkode: daa11...4b9

[Gjest Chroma]

Hun trenger nok at dere setter tydelige grenser. Hva med å låse døren når du vil være i fred? Forklar henne at det ikke er greit å valse inn på rommet/badet når du/dere er der inne? At folk trenger privatliv. 

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her.

Nå har jeg fått mange kloke svar her inne, og ingen av dere har dratt frem "ond stemor" kortet og det er veldig overraskende og veldig gledelig🙂

Anonymkode: daa11...4b9

Du er selvfølgelig ingen ond stemor selvom stedatteren din er over gjennomsnittet nysgjerrig. Det virker jo som om du ønsker å finne en løsning sammen med henne. 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (Akkurat nå):

Hun trenger nok at dere setter tydelige grenser. Hva med å låse døren når du vil være i fred? Forklar henne at det ikke er greit å valse inn på rommet/badet når du/dere er der inne? At folk trenger privatliv. 

Jeg har sagt det i en vennlig Tone noen ganger men det virker ikke som hun forstår det og hun blir fryktelig fornærmet og det er nok fordi at det ikke er noen andre voksne som sier det til henne, hverken hennes mor eller far.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har sagt det i en vennlig Tone noen ganger men det virker ikke som hun forstår det og hun blir fryktelig fornærmet og det er nok fordi at det ikke er noen andre voksne som sier det til henne, hverken hennes mor eller far.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

 Vanskelig når ikke de voksne «spiller på lag». Synes ikke de det er plagsomt eller slitsomt? 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (1 minutt siden):

Du er selvfølgelig ingen ond stemor selvom stedatteren din er over gjennomsnittet nysgjerrig. Det virker jo som om du ønsker å finne en løsning sammen med henne. 

Jeg er jo glad i jenten og ønsker det beste for henne, men jeg har jo lest mange innlegg her inne der bonusmødre skriver noe om sine bonusbarn og blir hudflettet

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi snakker med lav hviskende røst 1 av 100 samtaler, og det er jo ikke alt man ønsker å involvere barna i når man snakker sammen, selv om det er helt ufarlige temaer.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Det er klart. Jeg tror samtidig at noen barn setter pris på å få bli involvert litt i noen ting. Ikke i alt, men kanskje hun blir mindre gravende dersom dere prøver å forklare henne enkelte "voksenting" også? Mange her som snakker om tillitt, og jeg tror dette er en del av det. Å få bli involvert litt slik at man blir litt utfordret også i synet man har på ting som barn. Når det er sagt må man selvfølgelig få ha private samtaler også. Men det å snakke om for mange ting mens barn hører på uten å forklare noe, kan skape forvirring og mistillitt. Derfor tror jeg det er lurt å involvere barna litt iblant, uten at det er hele tiden, og kanskje forsøke å gå på et eget rom iblant også og snakke. 

Anonymkode: a87fa...706

[AnonymBruker]

Jeg var også ganske nysgjerrig og engasjert som barn. Til tider som voksen også, men jeg har etter hvert lært at ikke all nysgjerrighet og engasjement er ønskelig. Så når venners telefon ringer så spør jeg ikke lenger "hvem var det", men hvis jeg ser de gjerne er litt nedfor eller veldig glad etter samtalen så kan jeg heller spørre "går/gikk det fint?" 

 

Anonymkode: f7c6b...335

[AnonymBruker]

Chroma skrev (Akkurat nå):

 Vanskelig når ikke de voksne «spiller på lag». Synes ikke de det er plagsomt eller slitsomt? 

Jeg vet ikke fordi jeg har ikke noe kontakt med hennes mor, og hvis vi møtes så er det bare hei og hadet hennes far sier du av og til at hun er nysgjerrige men jeg tror ikke han bryr seg så mye fordi det er meg hun henger på.

En grunn til det er jo at jeg er kvinne og hun synes kanskje at det er spennende å se hva jeg gjør på, hva jeg har i sminkepungen, hvordan jeg steller meg på badet og div?

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er klart. Jeg tror samtidig at noen barn setter pris på å få bli involvert litt i noen ting. Ikke i alt, men kanskje hun blir mindre gravende dersom dere prøver å forklare henne enkelte "voksenting" også? Mange her som snakker om tillitt, og jeg tror dette er en del av det. Å få bli involvert litt slik at man blir litt utfordret også i synet man har på ting som barn. Når det er sagt må man selvfølgelig få ha private samtaler også. Men det å snakke om for mange ting mens barn hører på uten å forklare noe, kan skape forvirring og mistillitt. Derfor tror jeg det er lurt å involvere barna litt iblant, uten at det er hele tiden, og kanskje forsøke å gå på et eget rom iblant også og snakke. 

Anonymkode: a87fa...706

Hun blir som oftes alltid inkludert i praten fordi hun henger etter oss, og det er ikke alt hun forstår heller selv om vi forklarer henne det.

Ts

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke fordi jeg har ikke noe kontakt med hennes mor, og hvis vi møtes så er det bare hei og hadet hennes far sier du av og til at hun er nysgjerrige men jeg tror ikke han bryr seg så mye fordi det er meg hun henger på.

En grunn til det er jo at jeg er kvinne og hun synes kanskje at det er spennende å se hva jeg gjør på, hva jeg har i sminkepungen, hvordan jeg steller meg på badet og div?

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Høres ut som en vanskelig situasjon. Jeg tror jeg hadde blitt småsprø selv. Jeg har en nysgjerrig datter selv, men ikke på det nivået der. Hun forstår hvis jeg sier at vi voksne har en samtale eller at jeg trenger å være litt alene på badet eller rommet. 
 

Er dette det eneste stedatteren din sliter med? 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (3 minutter siden):

Høres ut som en vanskelig situasjon. Jeg tror jeg hadde blitt småsprø selv. Jeg har en nysgjerrig datter selv, men ikke på det nivået der. Hun forstår hvis jeg sier at vi voksne har en samtale eller at jeg trenger å være litt alene på badet eller rommet. 
 

Er dette det eneste stedatteren din sliter med? 

Nei det er det ikke, men det går veldig mye bedre nå.

Vil ikke skrive om det her inne , det blir for utleverende og Norge er et lite land.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Tror nok du bare må gjenta det til det kjedsommelige og rettlede, men unngå ord som frekt og slikt. Det er ikke et godt ord og går på personen, ikke handlingen. 
Kommer hun inn på rommet så sier du rolig. Hei "Lise", nå er jeg i en privat samtale, da må du gå ut. og spør hun hva du pratet om så sier du at det kan du ikke si fordi det var en privat samtale, finn noe annet å snakke om. Følger hun etter så be henne vente der hun satt også kan hun spørre når du er ferdig med det du holder på med. etc etc etc, rolig, bestemt, tydelig og hyggelig. 
Jeg er jo enig i at dette er noe hun nå må lære seg for å beholde relasjoner i framtiden, folk som er invaderende er vanskelig å forholde seg til, og det vil ødelegge mye for henne om hun ikke lærer hvordan sosiale koder fungerer. Det er jo trist for henne. 

Anonymkode: 94504...102

[umAxa]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Sosiale medier har styrt henne i flere år, hun fikk tiktok når hun var 9 år og har vært på Snap og Instagram de siste to årene.

Hadde hun vært mitt biologiske barn hadde ikke fått lov før hun var 13 år, men dette har moren bestemt og da er faren hennes enig.

Hun er alt for mye på telefonen så vi prøver å avlede henne med andre ting.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

Det er veldig beklagelig å høre. Nå kjenner jeg ikke de små detaljene eller hele historien og oppdragelsen, men gitt det lille du har fortalt oss:

• Hun driver med sosiale medier fra alder av 9, Mest sannsynlig uten tilsyn av dere.
• Hun er glad i oppmerksomhet og er overkant kontaktsøkende og nysgjerrig.
• Mangel på konsekvente regler og struktur i hjemmet.
• Lite praktiske evner og er mest sannsynlig avhengig av andre hele tiden.
• Faren (og moren) virker litt fra værende?

Korriger meg om jeg tar feil på noen av punktene.

Hvordan tror prospektene for hennes tenårings liv og unge voksen liv kommer til å bli?

Hvordan tror du hun navigere gutte-interesser når den alderen kommer?  

Selv om hun er ditt bonus barn og ikke ditt biologiske barn, så er hun involvert i ditt liv om du ser en framtid med hennes far. Så jeg legger situasjonen i dine hender siden du først er her.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (54 minutter siden):

Det er veldig beklagelig å høre. Nå kjenner jeg ikke de små detaljene eller hele historien og oppdragelsen, men gitt det lille du har fortalt oss:

• Hun driver med sosiale medier fra alder av 9, Mest sannsynlig uten tilsyn av dere.
• Hun er glad i oppmerksomhet og er overkant kontaktsøkende og nysgjerrig.
• Mangel på konsekvente regler og struktur i hjemmet.
• Lite praktiske evner og er mest sannsynlig avhengig av andre hele tiden.
• Faren (og moren) virker litt fra værende?

Korriger meg om jeg tar feil på noen av punktene.

Hvordan tror prospektene for hennes tenårings liv og unge voksen liv kommer til å bli?

Hvordan tror du hun navigere gutte-interesser når den alderen kommer?  

Selv om hun er ditt bonus barn og ikke ditt biologiske barn, så er hun involvert i ditt liv om du ser en framtid med hennes far. Så jeg legger situasjonen i dine hender siden du først er her.

Foreldrene er ikke fraværende i hennes liv og de er gode omsorgs personer, men når det gjelder akkurat den biten med sosiale medier, er de slappe.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at når man er såpass stor og er på vei til å bli tenåring, så er man mer fokusert på seg selv og mindre opptatt av hva foreldrene snakker om, eller hvem de snakker med i telefonen, eller hvor lenge de står i dusjen og hvorfor de står i dusjen eller hvorfor de har låst døra når de går på do.

Hun har forandret seg mye siste året og blitt mer tenåring, dvs mer dramaqueen, opptatt av utseende og klær og osv.

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Nå har jeg fått mange kloke svar her inne, og ingen av dere har dratt frem "ond stemor" kortet og det er veldig overraskende og veldig gledelig🙂

Anonymkode: daa11...4b9

Noen barn har behov for å vite rett og slett, snakk med henne når det skjer, som episoden på badet, spør henne om det er en grunn til at hun lurer? Gå i dialog men husk at selv om hun er veslevoksen er hun akkurat det veslevoksen ikke voksen.. Det med ond stemor er sikkert fordi du fremstår som en omtenksom stemor og det er sjelden vare.. 

Anonymkode: 4b457...4ec

[AnonymBruker]

Du setter deg ned med henne og tar en prat om grenser.

Min på 8 år er lik. Holdt på sånn i et år nå. Så da har vi tatt praten om at vi må få lov til å bevege oss rundt i huset uten at hun skal spørre eller følge etter oss. Snakker vi i tlf får hun klar beskjed om å gå vekk. Det har hun ingenting med. Snakker vi voksne så får hun også beskjed om å ikke blande seg. Vi gjentar dette og slutter å prate hvis hun blander seg inn.

Hun er sånn mot lillesøster også. Som syns det er skikkelig plagsomt. Men hun har blitt bedre de siste månedene. Hun skjønner at jorden ikke snurrer rundt henne hele tiden.

Anonymkode: 9790a...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Noen barn har behov for å vite rett og slett, snakk med henne når det skjer, som episoden på badet, spør henne om det er en grunn til at hun lurer? Gå i dialog men husk at selv om hun er veslevoksen er hun akkurat det veslevoksen ikke voksen.. Det med ond stemor er sikkert fordi du fremstår som en omtenksom stemor og det er sjelden vare.. 

Anonymkode: 4b457...4ec

Takk 😉

Ts

Anonymkode: daa11...4b9

[AnonymBruker]

Kan du pense hennes vitebegjærlighet inn på et annet spor? Få henne interessert i en hobby eller noe å lese på feks, kanskje mye forskjellig må prøves. Barn spør noen ganger ikke bare fordi de vil vite svarene, men også for å holde i gang samtale. Det er sånn de lærer å snakke og være sosiale, nysgjerrighet hos barn er et tegn på intelligens så ikke demp hennes vitebegjær. Din tålmodighet nå får du tilbakebetalt om ti-femten år når hun da sikkert da har blitt moden nok til å klare seg økonomisk uten din og farens hjelp. Apatiske barn er mer bekymringsfullt.

Anonymkode: 5fc5d...30c