Føler jeg ikke blir tatt seriøst av noen lenger pga tidligere rusproblemer .

[AnonymBruker]

Hei kg. Skal prøve å fatte meg i korthet. Etter at jeg ble ferdig med studiene hadde jeg 2 år hvor veldig mye skjedde på en gang. Samlivsbrudd, nære dødsfall, vanskeligheter med å få jobb. Jeg drakk veldig tett i denne perioden på 2 år. Drakk så mye, samtidig som jeg var deprimert, at jeg til slutt ble helt likegyldig til livet. Blåste i om jeg levde eller døde. Mye er gått ut i blackout men jeg husker jeg også en del. Jeg var hvertfall ikke meg selv, gikk rundt full overalt og snakket svada til alle. Ble også noe narkotika. Så jeg fikk et rykte på meg...vet ikke helt hva, men har hørt noe om "fylliken" osv. Har dog aldri gjort noe galt eller vært slem med noen. Som jeg vet hvertfall, har spurt de fleste. Har bare vært lost og full..

Det som snudde ting var at jeg møtte en mann som bodde på hjemstedet til mamma. Etter en periode på rehab så flyttet jeg til han. Og har det bra her med han, og familien min som bor 5 minutter unna.

Det jeg synes er vondt er at jeg måtte finne ut av alt dette selv, var ingen venner som grep inn eller som tok meg til sides og ba meg stoppe og se på meg selv. Det var ingen av vennene mine som tok alvorspraten med meg, istedet har de snakket bak ryggen min (jeg har fakta på dette) og omtrent sett på det som underholdning.

Ingen av de har tatt noe kontakt med meg for å høre hvordan det er med meg, eller hvor jeg har blitt av. Jeg har på eget initiativ prøvd å ringe 2 gode gamle venner av meg for å prate, høre hvordan de har det, og fortelle at der går bedre med meg. Men jeg merker veldig at...de er ikke så interessert. Ene spurte til og med om jeg skulle drikke i helga, enda hun er klar over at jeg nå har holdt meg unna alkohol LENGE.

Prøvde å ta opp et litt alvorlig tema en dag med henne, men måtte bare avbryte for det var som å snakke til en vegg egentlig. Jeg får følelsen av at ingen egentlig til edrueligheten min på alvor. Eneste som har rost meg for det er typen, mamma og broren min.

Er vel kanskje litt lei meg over at jeg føler jeg bare plager folk. Nå har jeg sluttet å ta kontakt, og det er jo helt stille. Er utrolig takknemlig for kjæresten, men.... føler meg som en "vits" for de andre. 

På grunn av dette har jeg litt redsel for å finne nye vennskap. For jeg er redd for at også de skal se på meg som en underholdning og en flopp.

Er dette vanlig? Håper å kanskje høre fra andre i samme situasjon. 

Anonymkode: e06e9...46f

[AnonymBruker]

Helt enig. Men hva gjøre med disse vennene, som står nørmest som tente lys og håper på juicy news rundt hva jeg har liret ut av meg i det siste? ..........     😕

Anonymkode: e06e9...46f