Tar folk seg tid til å "definere" deg og fortelle deg sitt synspunkt om deg uten videre? Hvorfor skjer dette alltid meg? ...

[AnonymBruker]

Jeg trenger virkelig hjelp til å forstå dette.

Jeg går til psykolog, men psykologen er nøytral og hjelper jo selvsagt mer med tankemønstret mitt. Men jeg kommer ingen veg. 

Det har seg slik at veldig mange mennesker i livet mitt føler de har rett til å definere meg. Veldig mange sammenligner meg med andre, og ulike mennesker i ulike situasjoner har sagt disse setningene: "Men du er da ikke smart, du", "Jeg trodde han var smartere enn deg, jeg", "Vant du, sykt!", "Du er vel mer romantiserende framfor logisk (sammenligner med andre mennesker, selv om jeg selv ser på meg som mer logisk fremfor romantiserende)", "jeg trodde du var altfor ordentlig og kjedelig, og jeg trodde ikke du kunne være morsom" osv.. Og disse setningene dreper meg. Det er flere og de er godt fordelt utover mange år, og jeg skjønner faktisk ikke hvorfor folk stadig er "ute" etter meg. Opplever flere det slik? Er det normalt å nesten blir "etterfulgt" og hakket på?

Jeg har alltid vært god på skolen. Nå skjønner jeg at det ikke reflekterer intelligens i en veldig stor grad, men ingen har liksom hatt noe å ta meg på der. Lærere og voksne har alltid beskrevet meg som svært reflektert. Jeg elsker å lære, elsker å skrive og er veldig glad i samfunnsspørsmål. 

MEN det har seg slik at den såkalte "konstellasjonen" av meg er litt uheldig, kanskje. Jeg er litt beskjeden, veldig "snill" (jeg synes folk flest korrelerer "snill" med dum, noe som er helt feil" og jeg har fått høre at jeg er over gjennomsnittet attraktiv (folk har satt en korrelasjon der tidligere). Jeg er absolutt ikke brautende av meg, og er mer lyttende enn pratende. Men er ikke det fint da?

Nå har det seg slik at jeg er på kanten til å sende en melding til hun ene som ga meg en av disse setningene. Setningene kveler meg, og jeg trenger virkelig å få forklart hvorfor i hvert fall noen har disse tankene om meg ... Jeg synes virkelig det er urettferdig at jeg stadig må settes i denne posisjonen. Det er jo ikke slik at jeg ikke klarer å svare for meg, men har jeg rar stemme, ser jeg dum ut? Også blir jeg lett stresset, så kanskje folk sammenligner det også? Men grunnen til det er at jeg sliter med prestasjonsangst nettopp på grunn av slike kommentarer ... Det er jo en evig runddans.

Og jeg skjønner at jeg burde ha stått mer opp for meg der og da, men jeg blir liksom helt satt ut.
Går det ikke an å være "pen", tullete/ morsom, klumsete, "søt", forsiktig/ beskjeden OG smart? 

Eller må jeg bare innse at jeg er dum? Altså jeg skjønner ikke hvorfor folk tar seg rettighetene til å bare definere folk på denne måten uansett? Tror folk at "åja, hun må jo vite at hun er dum, så da kan jeg bare si det?". 

 

Jeg er virkelig så såret av dette og tenker stort sett ikke på annet, dessverre.
Det plager hverdagen min, enda jeg selv egentlig alltid har hatt ganske så troa på meg selv (på en jordnær og ordentlig måte). 

 

 

Setter pris på alle råd og synspunkt ❤️ 
Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det gjør oppriktig vondt. 

Anonymkode: 2a277...e7c

[AnonymBruker]

Jeg vil også legge til at samboeren min setter pris på at jeg er reflektert, og at det er noe av det viktigste for ham i et forhold ... Men det å være reflektert er kanskje ikke å være smart?

Anonymkode: 2a277...e7c

[AnonymBruker]

Jeg har vært ute for slike typer påtvungne definisjoner hele livet. Begynte for noen år siden å svare»jeg ønsker ikke å bli analysert av deg som ikke er utdannet til det. Jeg lover å oppsøke en profesjonell den dagen jeg føler for å bli analysert»😃😃😃😃

Anonymkode: cbfce...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg trenger virkelig hjelp til å forstå dette.

Jeg går til psykolog, men psykologen er nøytral og hjelper jo selvsagt mer med tankemønstret mitt. Men jeg kommer ingen veg. 

Det har seg slik at veldig mange mennesker i livet mitt føler de har rett til å definere meg. Veldig mange sammenligner meg med andre, og ulike mennesker i ulike situasjoner har sagt disse setningene: "Men du er da ikke smart, du", "Jeg trodde han var smartere enn deg, jeg", "Vant du, sykt!", "Du er vel mer romantiserende framfor logisk (sammenligner med andre mennesker, selv om jeg selv ser på meg som mer logisk fremfor romantiserende)", "jeg trodde du var altfor ordentlig og kjedelig, og jeg trodde ikke du kunne være morsom" osv.. Og disse setningene dreper meg. Det er flere og de er godt fordelt utover mange år, og jeg skjønner faktisk ikke hvorfor folk stadig er "ute" etter meg. Opplever flere det slik? Er det normalt å nesten blir "etterfulgt" og hakket på?

Jeg har alltid vært god på skolen. Nå skjønner jeg at det ikke reflekterer intelligens i en veldig stor grad, men ingen har liksom hatt noe å ta meg på der. Lærere og voksne har alltid beskrevet meg som svært reflektert. Jeg elsker å lære, elsker å skrive og er veldig glad i samfunnsspørsmål. 

MEN det har seg slik at den såkalte "konstellasjonen" av meg er litt uheldig, kanskje. Jeg er litt beskjeden, veldig "snill" (jeg synes folk flest korrelerer "snill" med dum, noe som er helt feil" og jeg har fått høre at jeg er over gjennomsnittet attraktiv (folk har satt en korrelasjon der tidligere). Jeg er absolutt ikke brautende av meg, og er mer lyttende enn pratende. Men er ikke det fint da?

Nå har det seg slik at jeg er på kanten til å sende en melding til hun ene som ga meg en av disse setningene. Setningene kveler meg, og jeg trenger virkelig å få forklart hvorfor i hvert fall noen har disse tankene om meg ... Jeg synes virkelig det er urettferdig at jeg stadig må settes i denne posisjonen. Det er jo ikke slik at jeg ikke klarer å svare for meg, men har jeg rar stemme, ser jeg dum ut? Også blir jeg lett stresset, så kanskje folk sammenligner det også? Men grunnen til det er at jeg sliter med prestasjonsangst nettopp på grunn av slike kommentarer ... Det er jo en evig runddans.

Og jeg skjønner at jeg burde ha stått mer opp for meg der og da, men jeg blir liksom helt satt ut.
Går det ikke an å være "pen", tullete/ morsom, klumsete, "søt", forsiktig/ beskjeden OG smart? 

Eller må jeg bare innse at jeg er dum? Altså jeg skjønner ikke hvorfor folk tar seg rettighetene til å bare definere folk på denne måten uansett? Tror folk at "åja, hun må jo vite at hun er dum, så da kan jeg bare si det?". 

 

Jeg er virkelig så såret av dette og tenker stort sett ikke på annet, dessverre.
Det plager hverdagen min, enda jeg selv egentlig alltid har hatt ganske så troa på meg selv (på en jordnær og ordentlig måte). 

 

 

Setter pris på alle råd og synspunkt ❤️ 
Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det gjør oppriktig vondt. 

Anonymkode: 2a277...e7c

Hvorfor bryr du deg om det da? Hvorfor lar du andres kommentarer og synspunkt om deg styre livet ditt? Lærer ikke psykologen deg at det er du som er sjefen i ditt eget liv?

Anonymkode: 73dcd...fa4

[Daria]

Jeg tror ikke nødvendigvis du er mer utsatt for det, men du henger deg nok mer opp i det enn mange andre og tillegger det mye mer vekt enn det fortjener. Andres spontane enkeltkommentarer av den typen du beskriver er ingen gjennomtenkt og dyptgående analyse av deg, det er et enkeltmenneskes subjektive strøtanke der og da som den som kommer med den sannsynligvis har glemt neste dag. Ikke la deg definere av sånt - kommenterer noen at Jeg trodde ikke du var så smart, så le og svar at Ja, så feil tok du! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

av meg er litt uheldig, kanskje. Jeg er litt beskjeden, veldig "snill" (jeg synes folk flest korrelerer "snill" med dum, noe som er helt feil" og jeg har fått høre at jeg er over gjennomsnittet attraktiv (folk har satt en korrelasjon der tidligere). Jeg er absolutt ikke brautende av meg, og er mer lyttende enn pratende. Men er ikke det fint da?

 

Setter pris på alle råd og synspunkt ❤️ 
Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det gjør oppriktig vondt. 

Anonymkode: 2a277...e7c

Altså, TS, eg har ingen råd til deg, MEN eg kjenner meg godt igjen i di beskriving av deg sjølv (minus det med attraktiv, sidan eg er heilt medium). 

Eg synst du har ei flott personlighet! ❤️ 

Anonymkode: 90b1d...bbe

[AnonymBruker]

Det høres slitsomt ut. Jeg kan ikke huske at folk analyserer eller kommenterer meg, men kanskje de gjør det og jeg ikke legger merke til det...? Jeg vet ikke. 

Ellers er jeg enig i at det høres ut som slengbemerkninger. Folk sier ofte ting uten at det ligger så mye bak det.

Anonymkode: ca091...c13

[AnonymBruker]

Dette tror jeg skjer de fleste fra tid til annen, uten at vi tenker like mye over det som du gjør. Jeg har en kollega som holder på sånn med alle mulige folk, og det er egentlig bare hun som fremstår som en idiot.

Anonymkode: 11442...b1e

[Nymerïa]

Hvis du har fått så nok av dette at du vurderer å ta det opp, så foreslår jeg heller at du sier helt rolig "Hvorfor tror du jeg er interessert i hva du mener om meg?"

Det er mulig at de blir litt snurt, men det er bedre enn en følelsespreget konfrontasjon.

Jeg skjønner at dette er irriterende, TS, men husk at andres meninger er nettopp det; andres. De definerer ikke deg.

[Raven.Writingdesk]

Ja det er helt vanlig. Mange har en forventning og et bilde av hvem en er, og bruker da slike kommenterer enten til å bekrefte eller avkrefte sin egen forventning.

Om du er stille og beskjeden kan dette også «leses» som om du er passiv/lite interessert (selv om det ikke er tilfellet) Er du over gjennomsnittet pen kan det også oppfattes som truende av enkelte og de har dermed et behov for å trykke deg litt ned for å føle seg litt bedre (dessverre) 

Med det sagt så har du med dine egenskaper god forutsetning for å lykkes i livet; statistisk sett får også pene mennesker mye mer tillit og «goodwill», eksempelvis blir man ansatt lettere og får lettere bedre stillinger. Mange tror at om du er pen, ja, da har du ting på stell.

Mitt råd er at fremfor å la slike kommentarer spise deg opp så svarer du bare tilbake.
 

Jeg har også fått fortalt hvem jeg er av andre, og sagt rett ut at de trenger ikke fortelle meg hvem jeg er eller hvordan jeg er. Har også sagt at jeg ikke kjenner meg igjen i den definisjonen de har av meg. Da blir det som regel stille ganske kjapt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg trenger virkelig hjelp til å forstå dette.

Jeg går til psykolog, men psykologen er nøytral og hjelper jo selvsagt mer med tankemønstret mitt. Men jeg kommer ingen veg. 

Det har seg slik at veldig mange mennesker i livet mitt føler de har rett til å definere meg. Veldig mange sammenligner meg med andre, og ulike mennesker i ulike situasjoner har sagt disse setningene: "Men du er da ikke smart, du", "Jeg trodde han var smartere enn deg, jeg", "Vant du, sykt!", "Du er vel mer romantiserende framfor logisk (sammenligner med andre mennesker, selv om jeg selv ser på meg som mer logisk fremfor romantiserende)", "jeg trodde du var altfor ordentlig og kjedelig, og jeg trodde ikke du kunne være morsom" osv.. Og disse setningene dreper meg. Det er flere og de er godt fordelt utover mange år, og jeg skjønner faktisk ikke hvorfor folk stadig er "ute" etter meg. Opplever flere det slik? Er det normalt å nesten blir "etterfulgt" og hakket på?

Jeg har alltid vært god på skolen. Nå skjønner jeg at det ikke reflekterer intelligens i en veldig stor grad, men ingen har liksom hatt noe å ta meg på der. Lærere og voksne har alltid beskrevet meg som svært reflektert. Jeg elsker å lære, elsker å skrive og er veldig glad i samfunnsspørsmål. 

MEN det har seg slik at den såkalte "konstellasjonen" av meg er litt uheldig, kanskje. Jeg er litt beskjeden, veldig "snill" (jeg synes folk flest korrelerer "snill" med dum, noe som er helt feil" og jeg har fått høre at jeg er over gjennomsnittet attraktiv (folk har satt en korrelasjon der tidligere). Jeg er absolutt ikke brautende av meg, og er mer lyttende enn pratende. Men er ikke det fint da?

Nå har det seg slik at jeg er på kanten til å sende en melding til hun ene som ga meg en av disse setningene. Setningene kveler meg, og jeg trenger virkelig å få forklart hvorfor i hvert fall noen har disse tankene om meg ... Jeg synes virkelig det er urettferdig at jeg stadig må settes i denne posisjonen. Det er jo ikke slik at jeg ikke klarer å svare for meg, men har jeg rar stemme, ser jeg dum ut? Også blir jeg lett stresset, så kanskje folk sammenligner det også? Men grunnen til det er at jeg sliter med prestasjonsangst nettopp på grunn av slike kommentarer ... Det er jo en evig runddans.

Og jeg skjønner at jeg burde ha stått mer opp for meg der og da, men jeg blir liksom helt satt ut.
Går det ikke an å være "pen", tullete/ morsom, klumsete, "søt", forsiktig/ beskjeden OG smart? 

Eller må jeg bare innse at jeg er dum? Altså jeg skjønner ikke hvorfor folk tar seg rettighetene til å bare definere folk på denne måten uansett? Tror folk at "åja, hun må jo vite at hun er dum, så da kan jeg bare si det?". 

 

Jeg er virkelig så såret av dette og tenker stort sett ikke på annet, dessverre.
Det plager hverdagen min, enda jeg selv egentlig alltid har hatt ganske så troa på meg selv (på en jordnær og ordentlig måte). 

 

 

Setter pris på alle råd og synspunkt ❤️ 
Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det gjør oppriktig vondt. 

Anonymkode: 2a277...e7c

Det er misunnelse fordi du er så ordentlig. Prøv noen rampestreker. Enkelte kan bli litt stressa av ordentlig folk, da de føler på litt dårlig samvittighet for sin egen uperkeksjonisme. 

Hos meg roet det seg litt da jeg fant meg en elsker og skrøt av det høylytt, pga så sjukt mye rykter om hvem jeg var med eller ikke. Og ble lei.  Og det var nok noe av de de minst forventet fra min side. Også hoppa jeg på bilen min. Da var jeg litt mindre ordentlig og litt mer godkjent. 

 

Kan legge til at noen av de værste har innrømmet sin misunnelse i fylla. Så ja de er misunnelige på folk de føler er mer ordentlig enn seg selv. 

Anonymkode: 92cba...e7c

[AnonymBruker]

Du framstår i hvert fall langt fra dum i innlegget ditt!  

Å være "smart" består av flere ting, og det å være reflektert er en av dem. Mange hadde nok hatt godt av å reflektere litt mer..

Det at snill ofte kan bli oppfattet som dum er kanskje ofte at folk ser på deg som for godtroende, for optimistisk, for ettergivende og/eller tilgivende. Dette er gode egenskaper, men man skal jo være godt reflektert for å balansere dem og ikke bli utnyttet, brukt, lurt osv. Så om folk setter likhetstegn mellom snill og dum, er det nok fordi dem selv er mer skeptiske av natur. 

At du er stille kan oppfattes av enkelte som at du er kjedelig, passiv, uten egne meninger. Men mennesker som kommer med slike utsagn som "jeg trodde du var alt for kjedelig og ordentlig", er jo ikke akkurat forsiktige og beskjedne mennesker. Det er sånne folk som bare snakker uten å tenke. Du må prøve å ikke ta deg nær av kommentarer fra slike mennesker. Du er en annen type. Og det er ikke noe negativt med det. Jammen, viste det seg at du var langt i fra for traust, og det beviser jo bare at dette er mennesker som ikke kjenner deg eller at de er forutinntatte. 

Jeg tror også at du henger deg mer opp i kommentarene enn mange andre ville gjort. Du tar dem veldig til deg. Muligens fordi du er veldig usikker på de deg selv? 

Anonymkode: 1702a...4ab

[AnonymBruker]

Tror ikke du er mer utsatt for dette enn andre, men virker som du bryr deg mer om det enn hva folk flest gjør. Og ærlig talt får jeg inntrykk av at du kanskje prøver å overkompensere litt for andres definisjon av deg ved å prøve å uttrykke deg med faguttrykk og mer presist -kanskje for å virke smartere? Om du har et behov for å motbevise andres inntrykk av deg kan det også gjøre at folk oppfatter deg annerledes enn det som egentlig er din hensikt, og faktisk hvordan du virkelig er. Hvis du har dårlig selvtillit på dette området kan det kanskje bare være at folk har vanskelig for å plassere deg og skjønne hvordan du egentlig er? 

Forøvrig finnes det enkle måter å avfeie folk som kommer med karakteristikker du ikke er enig i, f.eks «Da kjenner du meg visst ikke spesielt godt», «Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen» eller rett og slett «Da tar du grundig feil», eller «Jeg har ikke bedt om din mening». Siden du tar dette så til deg vil jeg anbefale å snakke med en psykolog om dette. 

Anonymkode: 1b30f...5f0

[AnonymBruker]

Dette er du ikke alene om. 
 

Jeg har fått noen sånne selv opp gjennom. Syns det er veldig irriterende. Ene er fra en besserwisser. Ble alltid helt satt ut av kommentarene. Skulle alltid ta meg på ting. Uttrykte til og med en gang at jeg var sjalu på henne fordi jeg ikke var like flink som henne. Mens sannheten var at det hun drev med ble litt i overkant for min del, så derfor trakk jeg meg litt unna. 
 

Den andre personen kalte meg dramatisk når jeg korrigerte. Det som ble sagt kjente jeg meg ikke igjen i. Snakket helt vanlig, men vedkommende tålte ikke å bli korrigert. 
 

Du går jo i terapi. Hva sier terapeuten? 
For meg er det viktig å stå opp for meg selv. Spesielt hvis det er ting jeg opplever ikke stemmer. Men det også an å avvæpne rolig…mulig litt passivt aggressivt, men alt trenger ikke diskuteres 🙄  

»sier du det», «det var nytt for meg», «jøss…det visste jeg ikke». La det henge i lufta og bytt tema eller avslutt og gå. 

Anonymkode: 10143...2f1

[AnonymBruker]

Opplever lite av dette, men er én setning jeg får høre mye "smil da" "du er mye penere når du smiler" osv.... jeg blir så forbanna av den kommentaren. I formelle sammenhenger så blir jeg bare litt klein og sier at jeg ser bare sånn ut. Skjer det på byen fra en mann kan jeg si "synd for deg at du ikke kan få meg til å smile da" Også kan jeg sitte å smile og le med en annen mann så han ser det, men ikke sånn at  han skjønner at det. Men uansett, møter jeg en mann på byen som jeg liker på en eller annen måte så smiler jeg jo og ler helt naturlig. 

Anonymkode: 2d7fe...614