Hvorfor har du depresjon ?

[AnonymBruker]

Jeg er pre-disponert, pga nedstemthet og depresjoner i barne- og ungdomstiden, samt en mor som var deprimert av og til. 

Både mamma og meg har endt i depresjoner etter store livsbelastninger, så ikke bare "ut av ingen ting". Så jeg og behandler tror det er en arvelig komponent der. Mamma er død nå (kreft) så kan ikke spørre om tidligere episoder. 

Jeg har mange livsbelastende episoder, men kan ikke peke på når i barndom jeg var deprimert. Jeg husker min første dype depresjon i 2011, 22 år gammel. 

Men jeg husker mye tristhet som barn. Da mamma døde er jeg beskrevet som  drevet av sorg, utmattet av søvnmangel, i sjokktilstand fortsatt 6 mnd etter dødsfallet". Jeg var nummen, men hadde fortsatt glede av små ting, var sosial. 

Men et brudd med kjæreste noen år senere utløste massive undertrykte følelser. 

Jeg hadde en ny i 2017 etter en voldsom varselsak på jobb hvor vi hadde vært utsatt for psykisk vold og trakassering.

Jeg har nå en ny episode, hvor jeg har merket tegnene i lang tid og får ordentlig behandling nå. Her er nok mye utløst av en etterforskning av overgrep fra barndommen) og det er retraumatiserende, samt innvilget uføretrygd som har ført til brudd i arbeidssituasjon og i mer og mer grad økt isolering. 

Anonymkode: 19bf3...2d3

[AnonymBruker]

Nå: fordi jeg har en invalidiserende fysisk sykdom.

Bruker ssri, det tar den verste (altså suicidale) brodden. 

Anonymkode: 396f0...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du svarer men...handle for hvem?

Anonymkode: 7f716...2e7

Handle for eldre naboer eller andre. Eller gjøre noe annet?  Istedenfor å sitte hjemme og kjede seg!

Anonymkode: 96a1e...afb

[AnonymBruker]

Er mer kronisk nedstemt og kanskje av og til lett depresjon. Årsak er fysisk sykdom som påvirker hormonene. I tilegg er jeg veldig dårlig uten å få hjelp eller å finne ut av det, som sikkert ikke akkurat hjelper noe på. 

Anonymkode: 6da7c...969

[AnonymBruker]

Fordi jeg har bipolar lidelse type 2 som gjør meg utsatt for depresjon. 

Anonymkode: 61115...b1d

[AnonymBruker]

Fordi jeg er alvorlig syk og stygg. Styggheten skyldes sykdommen og kan ikke behandles, opereres eller sminkes bort. Å ha en sykdom som går så utover utseendet er helt forferdelig, derfor er jeg alvorlig deprimert og har sterk sosial angst. 

Anonymkode: 3e693...105

[Sheik]

Har blitt utsatt for omsorgssvikt fra jeg var et lite barn, mobbet fra barnehage til og med ut i arbeidslivet. Muligens noe arvelige psykiske lidelser... 

På grunn av dette har jeg mange diagnoser som sammensatt gjør at jeg sliter. Kan også nevne at jeg har vært i kontakt med helsevesenet fra jeg var 11 til jeg hadde fylt 27, men ingen form for behandling har funket for meg, så da ga psykolog og alle andre opp.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig fordi jeg har sett og opplevd noe av det mørkeste med mennesker. 

Anonymkode: f6653...be4

[AnonymBruker]

Jeg har andre psykiske og fysiske helseplager som gjør livet tungt, og blir deprimert fordi livet er tungt.

 

Anonymkode: 94e5c...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fordi jeg ikke har et liv. Ingen jobb, ingen venner.... 

Anonymkode: 3c268...3e5

Start fra en blank ark, ta ny utdanning, vær åpen og lett å snakke med, så for du fort venner, vis det er vanskelig å få jobb, ta praksis via Nav der det muligens du kan få jobb, du kan ta praksis 1-2 måneder. Tro meg det hjalp meg, der jeg hadde praksis fikk jeg vikar jobb, så de synes jeg var flink anbefalte til de andre skjente, så fikk jeg fast jobb. Jeg har Kjøpt bolig, startet å studere i Høgskolen og jobber veisiden av. 
 

Ikke gi deg opp, DU KLARER DETTE!

Hilsen Ts.

Anonymkode: 9200f...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er pre-disponert, pga nedstemthet og depresjoner i barne- og ungdomstiden, samt en mor som var deprimert av og til. 

Både mamma og meg har endt i depresjoner etter store livsbelastninger, så ikke bare "ut av ingen ting". Så jeg og behandler tror det er en arvelig komponent der. Mamma er død nå (kreft) så kan ikke spørre om tidligere episoder. 

Jeg har mange livsbelastende episoder, men kan ikke peke på når i barndom jeg var deprimert. Jeg husker min første dype depresjon i 2011, 22 år gammel. 

Men jeg husker mye tristhet som barn. Da mamma døde er jeg beskrevet som  drevet av sorg, utmattet av søvnmangel, i sjokktilstand fortsatt 6 mnd etter dødsfallet". Jeg var nummen, men hadde fortsatt glede av små ting, var sosial. 

Men et brudd med kjæreste noen år senere utløste massive undertrykte følelser. 

Jeg hadde en ny i 2017 etter en voldsom varselsak på jobb hvor vi hadde vært utsatt for psykisk vold og trakassering.

Jeg har nå en ny episode, hvor jeg har merket tegnene i lang tid og får ordentlig behandling nå. Her er nok mye utløst av en etterforskning av overgrep fra barndommen) og det er retraumatiserende, samt innvilget uføretrygd som har ført til brudd i arbeidssituasjon og i mer og mer grad økt isolering. 

Anonymkode: 19bf3...2d3

Håper det går bra med deg, at du ikke gir opp og blir helt frisk uten noe depresjon.

Jeg faktisk hatt like ille som deg, vis ikke verre i fortiden. Jeg selv bearbeidet min depresjon og sa til meg selv, fortiden skal ikke ødelegge min nå tid og min fremtiden. Sa til meg selv det var en ekkel drøm som jeg har drømt, plutselig jeg slapp alt av dårlige minner. 
 

Men det er ikke det som plager meg nå, jeg har tatt på meg for mye ansvar som jeg redd å svikte. 

 

Klem, Ts

Anonymkode: 9200f...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Handle for eldre naboer eller andre. Eller gjøre noe annet?  Istedenfor å sitte hjemme og kjede seg!

Anonymkode: 96a1e...afb

Litt av greia med depresjon er jo at man ikke orker noe, ikke har motivasjon, ser ikke vitsen med livet osv. Det er det som er depresjon. I varierende alvorlighetsgrad selvsagt. 

Anonymkode: 3c268...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Litt av greia med depresjon er jo at man ikke orker noe, ikke har motivasjon, ser ikke vitsen med livet osv. Det er det som er depresjon. I varierende alvorlighetsgrad selvsagt. 

Anonymkode: 3c268...3e5

NOE orker man . Husk at livet er hva du gjør det til!

Anonymkode: 96a1e...afb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at depresjon er litt genetisk, noen har en medfødt sårbarhet for å få det enn andre. Livssituasjoner og hendelser er ofte det som utløser det. Men det i seg selv gir ikke automatisk depresjon. Det er ofte den medfødte sårbarheten som gjør at en faller i depresjon når en opplever motgang i livet. Mens andre opplever motgang og bretter opp ermene og går videre. 
tankesettet vårt er det som gir en nedstemthet, en har negative tanker som igjen gir vonde følelser. 
Lite søvn og mye å stå i i hverdagen kan også gjøre at folk møter veggen. 
ofte er depresjon veldig sammensatt, både arv og miljø spiller inn. 
Å være sliten over lang tid kan sende den sterkeste ned i kjellern. 
vi må være rause mot oss selv, gi oss selv en klapp på skuldra og tenke at det en gjør er godt nok. Det er alltid lys i enden av tunellen

Anonymkode: 38b44...f37

[Gjest TheCatLady]

Det er lenge siden jeg har vært såpass deprimert som jeg er nå, men tror det er flere ting som utløste det. Endel motgang og utfordringer og så baller det bare på seg og alt blir kjipt og svart. Det ble også verre etter at jeg fikk hormonspiral, men det kan selvfølgelig være tilfeldig. Jeg har allikevel bestemt meg for å ta den ut siden jeg har reagert negativt på hormonell prevensjon før. Trodde spiral skulle være litt mildere, men er ikke så sikker på det. 

Jeg har også tidligere fått diagnosen kronisk mild depresjon, men den merker jeg ikke så veldig mye til annet enn at energien ikke alltid er på topp og at jeg føler meg litt nedstemt. Opplever det egentlig ikke som en diagnose, men mer som at jeg bare er sånn. Jeg har egentlig alltid vært litt sånn og det plager meg egentlig ikke så mye. Jeg har perioder da hvor jeg er glad og har det fint. Ikke som nå hvor alt er kjipt og et ork. 

Jeg prøver allikevel å la depresjonen få overtaket, men av og til er det vanskelig og det må jo være lov til å føle på det også. 

[AnonymBruker]

Dødsfall i familien og mobbing hele vidergående ga meg en real knekk. Men kom meg gjennom det.

Men nå er det på'n igjen. Føler meg ulykkelig og fanget. Mest fordi jeg kjøpte en leilighet jeg hater og vil ut av så fort som mulig (men det er ikke bare bare), det er skadedyr overalt og jeg får ikke levd livet slik jeg vil. Prøver å finne løsninger, skal heldigvis begynne hos psykolog igjen.

Anonymkode: 34304...d0d

[AnonymBruker]

Og jeg får ikke en jobb, uansett hvor mange tusen stillinger jeg søker på. Hilsen meg som skrev over.

Anonymkode: 34304...d0d

[AnonymBruker]

Pcos.. Fant nylig ut at det var en ikke ukjent bivirkning 

Anonymkode: ffaa6...e14

[AnonymBruker]

Vil tro det er mye arvelig disponert.

Også mange belastende livshendelser og psykisk vold som jeg nettopp har klart å finne ut av og endelig få en liten forståelse for hvordan det påvirker meg. 

Anonymkode: d2e92...e06

[AnonymBruker]

Uberabeidede relasjonstraumer😢

Går heldigvis i terapi, så jeg er på god vei ut av det nå…👏🏻🥰👊

Anonymkode: c2cbd...a27