Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 29. september 2005 #1 Skrevet 29. september 2005 For ikke å avspore/ødelegge Izabellas tråd starter jeg en ny med litt annen vinkling: Godtar dere som er hundeeiere også at barn (og voksne for den del) faktisk er redde for hunder? Og dermed reagerer negativt på hunder som er pågående? Det trenger ikke å være på det nivået at hunden hopper opp på oss, men at hunden kommer raskt mot barnet, gjerne vil lukte/hilse på etc. Jeg har en unge som er generelt skeptisk til dyr, han har aldri blitt bitt eller noe sånt, men er engstelig. Da er det ganske slitsomt når hundeeiere ikke har forståelse nok til faktisk å holde hunden under kontroll/fjerne den med begrunnelse "den er jo så snill/vil bare hilse......" Jeg forsøker selvsagt å oppdra ungen til å være mindre skeptisk, men jeg opplever faktisk en god del arroganse fra hundeeiere som synes å mene at fordi hunden er snill så er ungen "dum" som er redd.... Jeg har vært på besøk hos folk med hund som nekter å forholde seg til barnets engstelse og lar hunden gå fritt. Det bidrar overhode ikke til å minske engstelsen eller skepsisen, kun til at besøket blir kort og nokså slitsomt for oss.
Gjest Milah Skrevet 29. september 2005 #2 Skrevet 29. september 2005 Når jeg ser at folk blir redde for hunden min, voksne som barn, holder jeg han unna. Det er helt irrelevant for den som er redd at hunden er snill.. Men, kommer folk på besøk i mitt hjem, sperrer jeg ikke hunden inne fordi en av gjestene er redde! Det er klart at jeg ikke tillater hunden min å hoppe opp og slike ting, men alle vet at jeg har hund. Og er man så redd at man ikke fikser at den ligger i hjørnet på sofaen og sover, da får de heller la være og komme på besøk!
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 29. september 2005 #3 Skrevet 29. september 2005 (endret) Ja, til en viss grad så respekterer jeg det, men ikke i mitt og hundenes hjem... Hundene mine får oppføre seg som normalt og hilse på de som kommer på besøk, jeg legger ikke hundene mine i buret hvis vi får besøk som er skeptisk/ikke liker hunder... Men jeg begrenser kontakten mellom hundene og menneskene... Jeg har 2 tantebarn som er litt redd hunder(de er litt over 1 år), og dette har vi løst ved at de ikke kommer på besøk her, men at vi besøker dem i stedet:) Treffer vi ukjente unger ute, så unngår jeg å gå mot der barna er, lenge før noen sier noe, rett og slett fordi mine hunder skal lære at det er ikke alle di får hilse på når vi er ute på tur.... Er det i et friområde, og noen spør meg om jeg kan ha hunden i bånd til vi har pssert dem, så er ikke det noe problem... Men hundene mine får ikke løpe bort til andre folk når de løse heller, de har til d.d alltid kommet på innkalling i slike situasjoner(til og med valpen) Som sagt, det eneste jeg har problemer med er folk som kommer til oss på besøk, og forventer at vi skal sperre hundene inne en plass... Det gjør jeg aldri, det er tross alt hundene sitt hjem også... Men nå skal det sies at hundene mine er relativt rolige innendørs og ganske lydige:) Endret 29. september 2005 av Iza'bella
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2005 #4 Skrevet 29. september 2005 Hvis hunden ligger på hjørnet av sofaen og sover er det ikke noe problem! Problemet oppstår når hunden får gå fritt, og ungen da faktisk opplever dette som veldig utrygt fordi hunden stadig kommer bort og vil snuse/leke whatever, og eieren ikke gjør noe for å hindre det.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2005 #5 Skrevet 29. september 2005 Dette har jeg bare opplevd på tur med hunden; vi hadde en ganske stor polarhund for en del år tilbake. Møtte en gang en liten gutt som åpenbart hadde tenkt å snu fordi han ikke torte å passere oss - meg og hunden i bånd. Da jeg oppfattet situasjonen stoppet jeg hunden og sa fra til gutten at det ikke var farlig å gå forbi. Jeg synes man som hundeeier har ansvar for å vise at hunden ikke er farlig og er under kontroll - selv ovenfor folk med "overdreven" frykt, og selv om man da må holde tilbake hunden mer enn man normalt ville gjort. Hva jeg hadde gjort i mitt eget hjem er jeg ikke sikker på. Jeg kunne alltids latt hunden ligge i et annet rom; det ville jeg vel gjort om det kom allergikere på besøk, feks. men nå er det mange år siden jeg har hatt hund og jeg har som sagt ikke opplevd at folk jeg kjenenr har vært redde for hunden.
Gjest Xavia Skrevet 29. september 2005 #6 Skrevet 29. september 2005 (endret) Klart jeg respekterer det! Også i vårt hjem. Jeg har ingen problemer med at hunden må være på plassen sin, og ikke får gå fritt rundt om jeg har besøk som er engstelig for hunder. Jeg har en veldig glad hund, som elsker besøk. Han elsker også barn, og vil gjerne snuse om han ser når han er på tur, dette får han naturlig nok ikke lov til. (Med mindre barna selv spør om de kan få kose med han.) Endret 29. september 2005 av Xavia
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 29. september 2005 #7 Skrevet 29. september 2005 Man kan jo snu på det: f.eks at man har en hund som er redd barn, skal man da ta med seg hunden på besøk til noen med barn, og forvente at barnet skal sitte i ro i sofaen? På lik linje får mine hunder bevege seg som normalt,besøk eller ikke... Men ute er det noe annet(eller på besøk hos andre), hadde begge mine i langlie i skogen en dag, da det kom en voksen man joggende, han stivnet helt da han så hundene, så jeg dro dem helt inntil meg, og gikk inntil kanten.. Han spurtet forbi oss og ropte tusen takk! slike hensyn synes jeg man skal ta,voksne eller barn
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 29. september 2005 #8 Skrevet 29. september 2005 Mulig jeg er sær, men jeg syns faktisk det er forskjell på barn og hunder.... Dvs. at selvsagt forventer jeg ikke at et barn plasseres i en krok fordi det kommer en hund på besøk. Derimot forventer jeg at barnet ikke plager hunden, og at barnets foreldre har nok respekt for hundens engstelse til at de bidrar til å holde ungen unna.
Gjest Milah Skrevet 29. september 2005 #9 Skrevet 29. september 2005 Man kan jo snu på det: f.eks at man har en hund som er redd barn, skal man da ta med seg hunden på besøk til noen med barn, og forvente at barnet skal sitte i ro i sofaen? På lik linje får mine hunder bevege seg som normalt,besøk eller ikke... ← Enig!
Gjest Xavia Skrevet 29. september 2005 #10 Skrevet 29. september 2005 Mulig jeg er sær, men jeg syns faktisk det er forskjell på barn og hunder.... ← Helt enig! Det med å snu denne saken på hodet synes jeg blir for dumt. Har du en hund som ikke liker barn, så kan jo hunden være alene hjemme.
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 29. september 2005 #11 Skrevet 29. september 2005 Mulig jeg er sær, men jeg syns faktisk det er forskjell på barn og hunder.... Dvs. at selvsagt forventer jeg ikke at et barn plasseres i en krok fordi det kommer en hund på besøk. Derimot forventer jeg at barnet ikke plager hunden, og at barnets foreldre har nok respekt for hundens engstelse til at de bidrar til å holde ungen unna. ← Joda, det er forskjell på hund og barn, men for meg som ennå ikke har barn, er hundene mine "barn", og hjemmet vårt er deres "fristed", selvføgelig har vi regler her hjemme også, men å bli sperret inne noen plass/ måtte ligge i ro uten å få snuse på besøk er ikke en av dem... De hopper ikke , de bare vil vite hvem som kommer... Det er fint at vi selv kan bestemme hva som skjer i våre egne hjem... Jeg tar ikke med meg hundene på besøk dersom det ikke er greit for de jeg skal besøke heller...
Jens Skrevet 29. september 2005 #12 Skrevet 29. september 2005 Det er da virkelig forskjell på hund og barn!!Jeg selv er livredd for hunder, fordi hunder faktisk kan komme til å skade meg. Ett barn kan ikke skade en hund på samme måte, og jeg hadde aldri latt en stor hund komme mot min sønn. Man kan jo ikke si det bare er å bli hjemme heller, hva om hunden tilhører noen i familien. Jeg hadde blitt ganske paff om noen jeg besøkte som eide en stor hund, nektet å ha hunden i ett annet rom mens jeg var på besøk med min sønn, hvis jeg sa jeg, eller sønnen var redd.
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 29. september 2005 #13 Skrevet 29. september 2005 Jeg tar ikke med meg hundene på besøk dersom det ikke er greit for de jeg skal besøke heller... ← og der har du en vesensforskjell..... Jeg kan nemlig ikke la være å ta med ungen.... eller: dersom barn ikke er ønsket - så er det godt mulig at jeg heller ikke kan komme....
Gjest Xavia Skrevet 29. september 2005 #14 Skrevet 29. september 2005 Må bare vise deg dette bildet, Jens. Dit hadde ikke jeg reist på besøk, for å si det sånn!
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 29. september 2005 #15 Skrevet 29. september 2005 Jens, tror du virkelig at alle store hunder er farlige??? for en verden du må leve i... Er alle små hunder snille? Min erfaring er faktisk stikk motsatt, de beste erfaringene mine med hunderaser er med de 2 største i verden, de er ypperlige å ha sammen med små barn, nettopp fordi de er så vanvittig avbalanserte og rolige... Den eldste vår er en mellomstor rase og er 10 ganger mer krevende og voldsom enn noen av de store jeg har vært borti.... Men det er klart dette også er individuellt... Men det viser din kunnskap om hunder dersom du tror hunder er farlige jo større de er.... Og de som ikke vil komme på besøk til oss gjør det heller ikke, da reiser heller vi på besøk til dem, uten hundene....
Gjest Xavia Skrevet 29. september 2005 #16 Skrevet 29. september 2005 Kunnskap og frykt henge dessverre ikke alltid i sammen Iza'bella. Jeg mener; man kan være fullstendig opplyst og ha mye kunnskap om en ting, og likevel være redd.
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 29. september 2005 #17 Skrevet 29. september 2005 At en stor hund virker mer skremmende enn en liten er logisk. Helt uavhengig av hva som er "sant" eller ikke mht. hundens gemytt. Jeg er ikke redd hunder, men jeg syns ikke det er sååå kjekt hvis ei bikkje som rekker meg til navlen kommer for å "hilse". Det føles langt tryggere hvis en mindre hund gjør det samme.
Gjest Varg-Menja Skrevet 29. september 2005 #19 Skrevet 29. september 2005 Kunnskap og frykt henge dessverre ikke alltid i sammen Iza'bella. Jeg mener; man kan være fullstendig opplyst og ha mye kunnskap om en ting, og likevel være redd. ← Men da bør en vel heller ikke forsøke å forsvare frykten sin med logikk. Som når man sier at hunder kan skade en, så er ikke dette ett ubestridelig fakta, slik det legges frem her. De fleste hunder skader ikke mennesker. Og å si at barn ikke kan skade hunder er da også helt på jordet, da barn kan være rimelig stygge mot dyr. Og å overføre en slik frykt til ungene sine, uten å tenke på konsekvensene synes jeg er direkte uansvarlig. En ting er når man er så redd at man faktisk ikke greier å la være, men å gå inn for at ungen ens skal bli like redd som en selv er helt på jordet. Selv retter jeg meg selvsagt etter andre, og utendørs lar jeg aldri hunden min gå bort til noen, med mindre de gir tydelig klarsignal til det. Og mennesker som er redd hunder besøker jeg bare ikke med hunden. Men når noen besøker meg vet de på forhånd at vi har huset fullt av dyr, og da må de innrette seg etter det. Er de redd hunden kommanderer jeg henne til å holde seg unna dem, ned av sofaen osv, men slik vi bor har vi ike engang muligheten til å putte hunden på noe annet rom.
Jens Skrevet 29. september 2005 #20 Skrevet 29. september 2005 Jeg har ikke sagt jeg er mere redd for store hunder enn for små. Jeg er redd for alle, da jeg syns de er veldig voldsomme og pågående. Selv om 99% av alle hunder er snille, tar ikke jeg sjansen på att min sønn skulle møtt på den ene hunden som viste seg å bli aggressiv mot mitt barn. Den sjansen tar jeg bare ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå