Forhold med barn fra hver kant pluss 1 time reisevei til hverandre ? Liv laga?

[AnonymBruker]

Noen her som har startet opp på nytt hvor dere begge har barn og bor et stykke unna hverandre ?(min 1 time kjøring)

Hvordan går dette opp?

Har dere planer om å flytte sammen eller har dere allerede flytte sammen?

Og i såfall hvordan går dette ? 

 

Erfaringer ønskes ❣️

 

Anonymkode: fb47e...563

[Sokkar]

Vi flyttet sammen, er gift og har det faktisk fantastisk 😊

[Myrmel]

Ser ikke problemet. Men på sikt må jo en av dere være villig til å flytte. Hvis dere vil bli samboere da. Er mange voksne (40+ iallefall) som er kjærester, men ikke bor sammen har jeg inntrykk av. 

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min kjæreste da jeg var 40 og han 37. Hadde barn på hver vår kant i byen.

Det var snakk om å flytte sammen, men med barn i hver sin alder som skal ha samvær med den andre forelderen, fritidsaktiviteter, skoler, barnehage og barn som ikke likte hverandre og ikke ville tilbringe så mye tid sammen, hadde det blitt et sammensurium av logistikk og kaos.

Vi bor fremdeles i hver vår bydel nå 10 år etterpå, og tilbringer tid hos hverandre og ferier sammen.

Barna er større og tolererer hverandre bedre.

Trenger ikke å bo sammen alltid når det er barn i bildet.

Anonymkode: 36f39...1e3

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kjæreste med en mann som bor nesten 1 times kjøretur unna. Han har tre barn fra før, og jeg har to. Vi har snakket om å flytte sammen på sikt, og det blir i så fall jeg og mine barn som flytter til ham. Han har delt fast bosted for sine tre, mens mine bor fast hos meg og har lite samvær med faren uansett. Mine er i tillegg yngre og vil tåle en flytting lettere. 
 

Vi ventet lenge med å introdusere den andre for barna, men det går nå kjempefint. Barna våre har fortsatt ikke møtt hverandre, så om det å flytte sammen er mulig, kommer jo så klart an på hvordan de går overens. 

Anonymkode: 9dd1a...d07

[AnonymBruker]

Mye lengre reisevei enn en time på oss, får det til og har et bra forhold selv om det tidvis er veldig tungt å vite at det er år og dag til vi kan bo sammen. Dvs, vi har snakket om at barna kommer først, de skal slippe å flytte fra venner og miljø, så bor hver for oss til de en dag ikke bor hjemme lengre.

Vi forsøke å planlegge cirka når vi kan møte neste gang, møtes også med alle barna men ikke for ofte for de skal også få finne roen etter en lang uke og få slappeav hjemme.

Litt tungt å ikke være to om dagligdagse gjøremål, også økonomisk. Er jo dobbelt opp av alt av husarbeid, en del utgifter osv. Synes det er viktig å snakke om forventninger. Hvor mye alenetid trenger vi? Tid til venner,familie? Hvordan skal vi prioritere? Må jo ha tid til venner,men må også ofre noe for å få tid til å møtes.

Anonymkode: 2757c...f73

[AnonymBruker]

Vi bor nesten en time fra hverandre, men vi jobber «i midten». Vi bor sammen med barna våre annenhver uke, annenhver uke bor vi hos hverandre. Det fungerer jo godt, siden det er passe reisevei til begges jobb fra hverandre. 
Vi flytter ikke sammen før barna flytter ut om ca 6-10 år. (Bodd sånn vi gjør nå i to år allerede). Vi sees minimum annenhver uke og noen ganger blir det omrokkeringer på barnetiden, så da er vi hos den som har barna. 
Barna kommer først, de er for store ril å flytte (bytte skolekrets) dessuten er de annenhver uke hos den andre forelderen. 

Anonymkode: a0f73...0b3

[Ishavsrøya]

Alt går hvis man virkelig vil

[AnonymBruker]

Særboere her også på 7ende året med barn på hver vår kant. 
han har arvet barndomshjemmet og vil bo der, og jeg vil bo i leiligheten jeg eier. Blir bare kluss å kjøpe seg inn i noe sånt for min del. Og vil min datter skal gå på skolen sin og ha sine venner hun har kjent siden hun var liten. 
Vi krangler litt når vi stresser på hver vår kant med jobb og idrettsaktiviteter, dugnader osv at det blir lite tid sammen.. men det går fint. 
alt går om dere vil det, men lurt å snakke om prioriteringer og hva man ønsker. 

Anonymkode: b1b49...b70