Føler meg sær? Gutt 19

[AnonymBruker]

Hei!

Det har det siste året gått opp for meg at jeg kanskje ikke har like god sosial utvikling som jeg kanskje hadde trodd. 

Jeg har begynt å føle meg litt sær, og sliter litt med å komme til ro med dette. Jeg er en ganske sosial person, selvom jeg mesteparten av livet har slitt med dårlig selvtillit og nervøsitet. Jeg skal prøve å holde det kort.

Jeg har hatt veldig dårlig selvbilde mye av livet. Jeg er i grunn en veldig gjennomsnittlig fyr på 19 år som aldri har vært særlig unik verken positivt eller negativt. Jeg har gamet en god del i oppveksten, helt til jeg innså at dette skjermet meg mye fra den ekte verden, og kanskje ikke var så sunt. Siden begynte jeg å heller fokusere på å være sosial og finne flere venner. Det var da jeg merket at jeg ikke er så veldig erfaren sosialt. Jeg får ofte høre at jeg virker sjenert, og kjæresten min tuller ofte med at jeg har sosial angst. Begynner å tro at dette kan være tilfelle! Jeg hadde det man kanskje kan beskrive som "på grensen til sosial angst" mengde nervøsitet på videregående. Jeg slet VELDIG mye med kroppspress, og følte meg ofte stygg. Dette, kombinert med å sitte inne på rommet i timesvis hver dag førte til ekstrem nervøsitet, spesielt på skolen. Nå føler jeg at dette kanskje har gjort meg "sær".

Sliter fortsatt med å opprettholde samtaler med folk jeg er ganske komfortabel med (enda verre med folk jeg ikke kjenner så godt), siden jeg ofte tenker på hvordan jeg ser ut, og er veldig nervøs for at jeg ser stygg ut eller fremstå som klein. Jeg vet heller ikke alltid hva jeg skal si, og kan ofte virke rar fordi jeg sier ting jeg i ettertid innser kan være en litt forvirrende, urelevant eller rar kommentar. Dette er noe de fleste av vennene mine legger merke til, og det plager meg. Sliter ikke like mye med selvbilde nå som før, men merker det fortsatt sitter dypt inne, og er noe jeg sliter med til tross for at jeg relativt ofte (i forhold til tidligere i oppveksten) får komplimenter på utsende. Usikkerheten fra ungdomstiden sitter så dypt inne at jeg sliter med å tro på dette selv.

Håper noen kan komme med lignende erfaring og noen tips på hvordan jeg kan forbedre meg! 

Anonymkode: 5a07f...69f

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skal svare deg litt personlig, men først må du huske at alle tenåringer har det sånn som du har det, i en eller annen grad. Noen er bare flinkere til å skjule det enn andre, og noen gjemmer det bak en bråkjekk fasade. Det finnes selvsagt de som er fullstendig trygge og sosialt komfortable, men de tilhører ikke flertallet. Om noen år vil mange av de som er veldig utadvendte nå bli mindre interessant, mens de som er stille, nerdete eller sjenerte vil bli viktigere. De kule på skolen er sjelden de som blir kule senere.

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. På ungdomsskolen var jeg tjukk, utenfor og en som ble mobbet. Jeg hadde sære interesser, oppførte meg litt annerledes enn de andre, hadde nesten ikke venner og holdt meg for meg selv. Da jeg kom på videregående hang alt dette i. Jeg hadde dårlig selvtillit, kompenserte med å spille roller og å være en person jeg egentlig ikke var, og jeg oppfattet meg selv som lite attraktiv utseendemessig. Hun jeg ble gift med forteller at det bare var tull - hun sier jeg var kjekk. Men jeg opplevde det ikke slik selv.

Når jeg ble voksen skjedde mye bra. Jeg deltok i ting, var aktiv på ulike områder, gikk på skole, fikk jobber, videreutdannet meg, fikk bedre jobber. Gift, fikk barn, OK økonomi. Alt vel. Jeg burde vært strålende fornøyd og breddfull av selvtillit. Men det henger fortsatt i en frykt for ikke å være god nok. Jeg liker ikke å mingle, å være sosial og småsnakke med fremmede, og jeg blir nok ansett som sjenert av noen, uinteressert av andre og arrogant av andre igjen. Når jeg blir trygg på folk er jeg helt annerledes, men fortsatt ligger det en usikkerhet i bunn.

Jeg har etter hvert lært at ganske mange har det sånn, i noen grad. Folk bærer på en utrygghet, er litt sosialt usikre - i hvert fall litt. Ikke alle, men temmelig mange.

Mitt råd til deg er å bli klar over at du ikke er "sær", egentlig ganske vanlig. Men at du har godt av å jobbe litt med det, slik at det ikke tar for stor plass. Mange timer alene med gaming er ingen god oppskrift på et godt liv, ikke for noen.

Lykke til!

Anonymkode: f61b5...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei!

Det har det siste året gått opp for meg at jeg kanskje ikke har like god sosial utvikling som jeg kanskje hadde trodd. 

Jeg har begynt å føle meg litt sær, og sliter litt med å komme til ro med dette. Jeg er en ganske sosial person, selvom jeg mesteparten av livet har slitt med dårlig selvtillit og nervøsitet. Jeg skal prøve å holde det kort.

J

Anonymkode: 5a07f...69f

Du høyrest heilt normal ut! Alle ungdommer går gjennom slike periodar. Det er heilt vanlig! Du er i ferd med å finna ut av kven du verkeleg er. Så senk skuldrene og ikkje ver så streng med deg sjølv 

Anonymkode: be6d0...00a