Vi var enige om å ikke få barn - Samboer snur, han vil bli far..

[AnonymBruker]

Nå har jeg kommet opp i en vanskelig situasjon. Har en flott samboer som jeg ble sammen med under studiene og vi har vært sammen i 10 år nå. Vi har lenge vært enige om at vi ikke vil ha barn, at vi ikke vil være helt a4.

I de siste årene jhar både noen vennepar og kamerater av samboer blitt forelder. Han vil nå bli far selv. Jeg vil ikke bli mor og føler meg ført bak lyset av han. Han har vært enig med meg lenge, men plutselig endret mening.

Vi eier bolig sammen og har snakket om å realisere hyttedrømmen sammen. Nå er vel hytta lagt på is og jeg vet ikke hva som skjer videre i forholdet.

Det er altså ikke aktuelt for meg å bli mor. Jeg vil ikke og skal ikke ha egne barn. Vi har snakket om hund, men nå er det visst barn som gjelder for han.

Jeg tror dette ender med at jeg må sette et ultimatum: Fortsette slik som vi lever i dag, eller selge bolig og gå fra hverandre.

Jeg er rimelig frustrert på han og situasjonen hans har satt oss i nå...

Anonymkode: 0deb3...751

[AnonymBruker]

Du burde ikke gi noe ultimatum. Du burde bare velge å gå. Han ønsker noe du ikke kan gi han. Et så sterkt biologisk ønske er ikke noe han lett kan velge bort, uten å bli bitter mot valget du "tvang" han til å ta tidligere i livet. 

Dere er dessverre over. Håper du finner en flott ny fyr, som deler dine ønsker ❤️ Og ønsk det samme til din eks. Han fortjener også det, og det er lov å ombestemme seg. 

Anonymkode: 13789...d51

[Gjest ATLAS6]

Det er lov til å ombestemme seg. Hva hvis rollene var byttet om? Hadde du følt at du hadde ført han bak lyset?

Ikke sett et ultimatum. Det gjør ikke forholdet noe godt. Han vil ha barn, mens du vil ikke. Forholdet deres er nå derfor endret og dere bør ikke være sammen siden dere nå hindrer hverandre i å leve slik dere ønsker. Det er på tide å innse at det skal ikke bli dere resten av livet.

[AnonymBruker]

Å ombestemme seg er lov, og det betyr ikke at man har «ført noen bak lyset». Folk og deres ønsker forandre seg, slik er det bare.

Dersom du er fast bestemt på at du ikke ønsker deg barn så er nok forholdet over, da han lett kan bli bitter på deg i framtiden fordi du holdt han tilbake fra å skaffe seg en familie. 

Anonymkode: 5896c...5c6

[AnonymBruker]

Synes det er et ærlig valg, og at det er et valg som er helt tilgivelig og forståelig at kan endres gjennom livet. 

Anonymkode: a66f9...148

[AnonymBruker]

Han har ikke ført deg bak lyset. Han har vært ærlig. Så endret han mening og er ærlig om det. Man er ikke synsk og vet ønsker frem i tid. Man tror man vet, men man kan aldri 100% garantere noe. Lett å bli veldig subjektiv og lite reflektert når man står midt i en situasjon, men han har ikke ført deg bak lyset 

Anonymkode: 5ffe8...fa5

[AnonymBruker]

Han har ikke ført deg bak lyset, mange som plutselig ønsker seg barn når de bikker 30 år. 
 

Det eneste du kan gjøre er egentlig gå fra han om du virkelig ikke ønsker deg barn. Ikke still noe ultimatum, om han skulle velge deg risikerer du bare at han blir bitter med tiden. 

Anonymkode: dd890...8a2

[AnonymBruker]

Ultimatum er ikke innenfor her. 

Her er det bare å gjøre én ting, og det er å ta avgjørelsen for dere: Gjør det slutt. 

Hvis ikke vil dette gnage en av dere inn i evigheten, og det vil gi dere store problemer etterhvert. 

Beklager. 

Men husk at det er lov å ombestemme seg. Og det er et valg som må respekteres.

Anonymkode: 9b4b5...74e

[AnonymBruker]

Jeg var helt bestemt på at jeg ikke ville ha barn, men så endret jeg brått mening da jeg kom litt opp i 30-årene.  Jeg snakket sant da jeg sa at jeg ikke ville ha barn for den følelsen var både sterk og ekte.  Det samme var barneønsket da det brått kom.  Nå kan jeg ikke forestille meg livet uten barnet mitt. 
 

Anonymkode: 54401...c7e

[AnonymBruker]

Det er lov å endre mening. At han nå kjenner på et behov for å få barn er jo ikke noe han kunne forutsett når dere var studenter. Et slik biologisk behov er ikke noe som kan løses ved et ultimatum, jeg tror det er best om dere bare går hver deres vei. Du vil ikke ha barn, å han vil ha barn, det finnes ingen mellomting her. En hund er tull å tilby når man vil ha barn. 

Anonymkode: 90637...2fc

[AnonymBruker]

Det er vel strengt tatt han som evt skal gå evt stille ultimatum. Det er hans ønsker som er endret, ikke dine. Da er det han som får gjøre endringer i forholdet om det er så viktig for han. Du må bare huske på å være godt beskyttet mot graviditet. Om han maser for mye, så setter du han på plass. Funker ikke det, så går du. 
 

Det er lov å endre mening, det kan du ikke holde mot han. 
 

Ikke få hund sammen med han nå når deres situasjon ikke lenger er stabil. 

Anonymkode: fbe13...89e

[AnonymBruker]

For de aller fleste er det helt fantastisk med den friheten man har gjennom studietiden og i begynnelsen av arbeidslivet. Men når man har levd dette ''ung voksen'' livet i en 10-års tid, så kjenner de fleste en tomhet, og ønsker noe annet. 

Så anser det ikke noe spesielt i det hele tatt at noen ikke ser for seg å ha barn når de er 18, 22 eller 26, men at det gjerne forandrer seg når man nærmer seg 30. 

Anonymkode: b01f8...b43

[FantasDick]

Jeg tror dere ikke har en framtid sammen nå som dere ønsker så vidt forskjellige ting. 

Det er lov å ombestemme seg, han har ikke ført deg bak lyset eller gjort noe galt. Jeg skulle aldri ha barna, helt til jeg ble 28 år og plutselig ville det likevel. Det ble bare et sterkt ønske, ikke noe jeg bestemte meg for. 

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at menn i 20-årene tror de ikke vil ha barn. "Hele greia" føles nok veldig fjernt for mange av dem.

Men så går årene, hjernen modnes ferdig og de får et nærere forhold til unger ved at folk de kan identifisere seg med (som jevnaldrende kompiser) stifter familie. 

Samboeren din har altså ikke ført deg bak lyset, han har bare blitt eldre og mer moden.

Dere må rett og slett gjøre det slutt. Det finnes ingen annen utvei her.

Et brudd er selvfølgelig kjipt, og ekstra tungvint med bolig som skal selges, men sånn er det. 

Ønsker dere lykke til begge to!

Anonymkode: 44546...2d8

[Guppy88]

Jeg ønsker ikke barn, og vet at hvis mannen min ville hatt det, kunne vi ikke lenger vært sammen.

Jeg forstår den enorme skuffelsen av at det livet dere planla, er i fare fordi han har kommet til at han ønsker barn likevel.

Men han har ikke ført deg bak lyset. Det hadde han gjort hvis han visste dette mens han fortalte deg det motsatte. Det har han ikke gjort.

Det er ikke noe annet å gjøre enn å finne ut om det er slik at han ønsker barn, og du fortsatt ikke ønsker det. Hvis det er tilfellet, så er det ingen framtid i dette forholdet, og dere har begge best av å avslutte det nå. Jeg forstår at det er vondt, men det er ikke noe annet alternativ.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt vanlig at menn i 20-årene tror de ikke vil ha barn. "Hele greia" føles nok veldig fjernt for mange av dem.

Men så går årene, hjernen modnes ferdig og de får et nærere forhold til unger ved at folk de kan identifisere seg med (som jevnaldrende kompiser) stifter familie. 

Samboeren din har altså ikke ført deg bak lyset, han har bare blitt eldre og mer moden.

Dere må rett og slett gjøre det slutt. Det finnes ingen annen utvei her.

Et brudd er selvfølgelig kjipt, og ekstra tungvint med bolig som skal selges, men sånn er det. 

Ønsker dere lykke til begge to!

Anonymkode: 44546...2d8

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

[AnonymBruker]

Dette er jo ett av disse store spørsmålene i livet der ulike ønsker er uforsonlige. Det er ikke riktig at du får et barn du ikke ønsker for hans skyld og det er ikke riktig at han forblir barnløs mot sitt ønske. 

Anonymkode: c9c5b...356

[Eloise12345]

Det er lov å ombestemme seg. Å ønske barn er et sterkt ønske som veldig mange har i løpet av livet. Tror de fleste ønsker seg barn. 

Det er ikke riktig at du skal frata han ønske og muligheten å få oppnå det. Dersom du ikke ønsker/ vil ha barn må du gå med en gang, og ønske han lykke til videre. For skille mellom dere blir altfor stort. Du kan aldri bereide han for sitt barneønske. 

Endret 23. september 2021 av Eloise12345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig rart at dere drar inne dette med modenhet og barn. Det dere i teorien der sier er at de som frivillig ikke vil ha barn er umodne. En merkelig tankegang.

Samboer er 37 år, så det er ikke akkurat som om dette bikket over i det han ble 30... TS

Anonymkode: 0deb3...751

Det er en delvis sannhet i det, samtidig så kan man ta et modent valg at man ikke ønsker barn. En 20-åring vil gjerne ikke ha barn, men som 30-åring så har man gjerne ombestemt seg. 

Du er moden som står i ditt valg. Han er moden som nå innser at han har forandret mening. 

Anonymkode: bf9b2...2aa

[Gjest ATLAS6]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er en delvis sannhet i det, samtidig så kan man ta et modent valg at man ikke ønsker barn. En 20-åring vil gjerne ikke ha barn, men som 30-åring så har man gjerne ombestemt seg. 

Du er moden som står i ditt valg. Han er moden som nå innser at han har forandret mening. 

Anonymkode: bf9b2...2aa

Jeg skulle ikke svare som anonym