Gå til innhold

.


Silva Pluvialis

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg gråter over å tape i minigolf…( og det skjer nesten hver gang jeg gjør noe slikt eller linnende, som bowling også)

eller ikke engang å tape, bare 4-5 hull uti det fordi jeg føler meg sååå dårlig! Blir såå flau og så uvel og føler meg på en scene, dømt som verdiløs,  og det er helt overveldende. 
 

spiller bare med mannen og barna, og som oftest er jeg poengskriver. Men spiller noen ganger, for å Øve meg, så mannen hjelper meg og støtter meg. 

ikke gøy, bare flaut

Anonymkode: 8e574...e69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mange episoder. Det mest tåpelige er vel de gangene jeg har mistet et bestikk i gulvet eller at jeg bommet på søpla da jeg skulle kaste noe. Eller hvis jeg lager toast hvor jeg bruker to typer krydder, og jeg har fast rituale å ha det ene krydret på skina og det andre på osten. Krydrer jeg med krydret som skal på skinka, på osten i stedet, da har jeg begynt å gråte. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

 

Hvis jeg gråter er det ekte. Hvis jeg gråter av noe som ikke er viktig så ligger det mer bak. 
Mulig det er en forskjell på menn og kvinner her. At kvinner gråter lettere. 

Endret av Kågebruker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang da jeg var tenåring og bestilte et fint sengeteppe i en katalog, men skjedde en feil så fikk en lampe i stedet for. Det var litt tåpelig å gråte for, men heldigvis ordnet det seg.

Anonymkode: d92af...169

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Jeg har grått for så mye rart, men det merkeligste eller minste må ha vært da jeg var høygravid og mannen hentet posten med seg på vei hjem fra jobb. Jeg hadde tenkt å hente posten senere den dagen. 

Anonymkode: cdc66...f1e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har aldri grått for bagateller. Om jeg gråter er det fordi jeg enten er empatisk/sympatisk (føler med noen som har det virkelig vanskelig/tungt)  eller at jeg selv har blitt såret. Oftest det førstnevnte, heldigvis for meg.  

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stygge skader på jobb, skadde barn, døende mennesker, kreftpasienter - ingen problem. Jeg har aldri grått hverken på eller etter jobb. Men jeg gråter av INGENTING når jeg skal snakke om meg selv. Ikke har jeg traumer i bunn, ingen sykdom eller plager, men med en gang jeg skal forklare noe jeg synes er småkjipt så strømmer tårene. Å gå til legen er helt krise, jeg gråter bare jeg skal fortelle at jeg har vondt i hodet. Sist jeg var der skulle jeg bare be om en blodprøve fordi jeg pleier ha jernmangel.

Legen spør "har du hatt det lenge?"

Jeg *bryter ut i tårer* "jaaa" :grine:

Dette er. Så. Flaut. Jeg skjemmes i dagevis etter hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det har vært mye oppvask på kjøkkenbenken og jeg ikke har orket å rydde det inn i maskinen. Da har jeg også følt meg litt fortvilet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til legen… hater å gå til legen i utganspunktet så jeg er på tuppa fra før, da åpner tårekanalene seg i strie strømmer. Drit kleint…

Anonymkode: b86eb...23c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kågebruker skrev (12 minutter siden):

?

 

Hvis jeg gråter er det ekte. Hvis jeg gråter av noe som ikke er viktig så ligger det mer bak. 
Mulig det er en forskjell på menn og kvinner her. At kvinner gråter lettere. 

Ligger nok som oftest noe mer bak, om man lett tar til tårene. Eller så er man bare svært emosjonell.

Jeg er følsom av meg, og gråter ofte av fortvilelse, sinne og mørke tanker. Men er ikke noe problem å holde tårene tilbake i jobbsammenheng og tøffe situasjoner, selv om gråten ofte kommer etterpå. Kan også reagere med gråt når noen viser meg sympati og medfølelse, men det skjer ca. aldri. Og det er sikkert derfor jeg reagerer slik på det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på militærøvelse. Var helt utslitt, siste dagen og hadde en 25 kg sekk på ryggen. Mistet lua mi på bakken. Greide ikke å plukke den opp uten å måtte ta av sekken. Det var iskaldt. Da grått jeg..  flaut å tenke på 

Anonymkode: e20aa...23f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I morges så lagde jeg frokost til hunden. Min trege hjerne kortsluttet helt i et øyeblikk for jeg hadde dårlig tid og det var grytidlig i tillegg. Så fra 168 cm over bakken (ok litt lavere fordi hendene var rett frem), så slapp jeg matskålen på gulvet, bare slapp den, rett ned fra bryst-høyde uten å tenke meg om. Tørrfõr over alt. 
Jeg ble ikke en gang sint, jeg bare gråt og jeg gråt i godt over et kvart. Jeg bare gikk fra maten på gulvet. Ble en litt annerledes frokost på hunden, men hun fikk nå mat i alle fall. 

Jeg er et menneske som ikke fungerer før etter klokken 12:00. 

Anonymkode: a585d...55c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter når jeg blir skikkelig sint. Det er frustrasjonstårer og jeg er ikke lei meg på noen måte. Bare skikkelig irritert og sint. Men de som ser dette ser en som synes synd på seg selv, en stakkarslig og emosjonell person. Det er utrolig frustrerende.

Ellers gråter jeg av rørende historier, når andre gråter på film, og i begravelser.

Anonymkode: 7bdf5...9b1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har begynt å gråte av de merkeligste ting når jeg er helt på tuppa - typisk som det å miste noe ubetydelig i gulvet. 

Men det flaueste jeg kommer på, er da jeg begynte å gråte av ren angst fordi det krøp en meitemark opp på foten min da jeg gikk barfot i gresset! Fikk attpåtil kjeft av min kjære, som åpenbart syntes jeg var ekstremt tåpelig (forståelig nok), noe som bare gjorde alt verre.

Ellers har jeg veldig lett for å ta til tårene om jeg får oppmerksomhet av typen Tamsi beskriver over her. Megaflaut, det også. 

Anonymkode: 017f4...6c9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det ligger alltid noe mer tungtveiende bak som folk sier. Har masse episoder som virker tullete å gråte for om man bare ser akkurat det, men med hele historien bak så er det helt innafor. Jeg blandt annet gråt en gang forde telefonen min lå på kjøkkenbenken og ikke på stuebordet hvor jeg ville den skulle ligge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett etter at jeg fikk første barnet mitt herjet barseltårene. Da gråt jeg fordi klokken var 17.30. 

Anonymkode: d9626...2f5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter sjelden, men har grått for dumme ting; 

- har parkert og finner ikke igjen bilen. 

- når noen synger " tenn lys" (?)

- stress. Når ting blir mye og det går i stå for meg. 

- når jeg ikke har sovet på lenge. 

Anonymkode: 7afd7...589

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir rimelig hardt angrepet av barseltårer, og det varer lenge. Typ flere uker.

Så jeg begynte å gråte når mamma kom på besøk dagen etter at eldstemann var født, tenk at hun tok en times flytur bare for det! 

Noen dager etterpå gråt jeg lenge fordi at alle de andre hadde besøk og kunne gå i kantina med babyen, men jeg hadde ikke besøk fordi familien min bodde en time unna. (at mange andre var på besøk hadde jeg glemt..)

Jeg gråt fordi de glemte å ta ut veneflon.

Mange andre ting også med førstemann jeg ikke husker. 

Med andremann gråt jeg da han som ble storebror kom på besøk, da oldemor til barnet kom på besøk på sykehuset. (vi hadde flyttet hjem da)

Jeg gråt fordi eldste skulle i barnehagen. Osv osv. 

Og innimellom gråt jeg bare fordi. :knegg: 

Det at barseltårene er så kraftige og varer så lenge, er en av grunnene til at jeg fikk bare to barn. Såpass ille var det.

Anonymkode: 52dbe...2f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...