Bekymret for helsa til tantebarnet

[AnonymBruker]

Dette kan være melke og/eller glutenintoleranse. Det kan jo selvfølgelig også være en kombinasjon av flere ting.

Hun kan feks ha hatt matallergi hele livet. Jeg bare tenker på hvordan jeg selv var før dette ble oppdaget hos meg. Jeg var mentalt treg, hard i magen, dårlig hukommelse, slet på skolen, snakket tregt, energiløs, sov mye, tåkehjerne, følte som jeg levde i en virkelighetsfjern boble. 

Hun trenger kanskje å bli satt krav til? Det høres ut som om dette prøves stadig av foreldrene, men Kanskje det finnes en annen mer pedagogisk fremgangsmåte? 
Det høres ut som hun har gitt opp. 
Kan du ta en tur til din egen lege og spørre hvordan du kan gå frem med dette for å få henne til sin lege? 
Du kan ta henne med til privat lege? Finnes det er ordning med en lege som kan komme på hjemmebesøk? 
 

Kan det virke å sette et ultimatum? Hun trives hjemme hos dere, ultimatumet er at hun skal til lege. Bestemmer hun seg for å ikke dra til lege og heller bli hjemme hos foreldrene med alle konfliktene så kan det hende hun gir opp det også og ender med å bli med 

 

Anonymkode: 1572c...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg kan absolutt sjekke det ut. Først må vi lure ut av henne hvilken lege hun går til. 

Hun nekter å spise sunn mat 😔 vi spiser veldig sunt, men med mindre vi serverer drittmat gidder hun ikke å spise. Er helt håpløst 🙈

Ja, det er synd på henne 💔 Vi har holdt på noen år, men ingenting hjelper. Jeg kjenner det tærer veldig på og påvirker hele familien. 

Hun har alltid slitt siden hun var liten. Årsaken vet vi ikke helt, da hun aldri har fått hjelp. Så helt klart at foreldrene har sviktet.

Det virker også som hun ligger litt bak mentalt. Hun leser veldig tregt, kan ikke andre språk enn norsk, ser på barnetv, lite ordforråd, veldig treg med mattematikk og generelt veldig barnslig i oppførsel og virkelighetsoppfatning og forståelse.  Om det kommer av at hun har slitet såpass mye psykisk at det har tatt opp kapasiteten hennes eller andre grunner vet jeg ikke. 

Ts

Anonymkode: 9ddf6...839

Kanskje hun er psykisk utviklingshemmet og aldri fått utredning 

Anonymkode: 0fe8b...09d

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert du kan gjøre noe annet enn å være en støttende tante. Det høres ut som om hun har låst seg helt, og med null støtte hjemmefra (og muligens også hjemmet som ustabilt og en grunn til at hun er som hun er) blir det vanskelig.

Tough love fungerer ikke for alle og det høres litt ut som at hun heller kommer til å motsette seg alt og heller unngå dere framover. Det er jo heller ikke så heldig. 

Anonymkode: 19d44...988

[AnonymBruker]

Å stille krav til et barn er faktisk omsorg. Barn uten noen form for krav blir slik som det der. Det blir en ond sirkel. Dere bare duller med henne og tilpasser dere henne. Ikke rart hun vil til dere på FERIE. Still noen krav, ikke tillat henne å bruke dere som et gratis hotell! 

Anonymkode: 6f80b...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Å stille krav til et barn er faktisk omsorg. Barn uten noen form for krav blir slik som det der. Det blir en ond sirkel. Dere bare duller med henne og tilpasser dere henne. Ikke rart hun vil til dere på FERIE. Still noen krav, ikke tillat henne å bruke dere som et gratis hotell! 

Anonymkode: 6f80b...c6e

Helt klart at det er omsorg å stille krav til barn. Nå er ikke hun et barn lengre, men forstår hva du tenker. 

Situasjonen er at vi er nødt til å nå inn til henne og forstå hva det er som feiler henne og hjelpe utfra det. Slik jeg har forstått er hun likedan hjemme, forskjellen er at vi ikke krangler eller skjefter på hun samt snakker med henne som et medmenneske. Det blir veldig vanskelig, og ikke minst feil, å prøve å oppdra en 20 åring som åpenlyst sliter med flere ting uten å nå inn til henne, særskilt når hun ikke bor her. Hun er såpass gammel nå at alt hun gjør og ikke gjør gir en konsekvens, og det snakker vi en del om. 

Ts

Anonymkode: 9ddf6...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Helt klart at det er omsorg å stille krav til barn. Nå er ikke hun et barn lengre, men forstår hva du tenker. 

Situasjonen er at vi er nødt til å nå inn til henne og forstå hva det er som feiler henne og hjelpe utfra det. Slik jeg har forstått er hun likedan hjemme, forskjellen er at vi ikke krangler eller skjefter på hun samt snakker med henne som et medmenneske. Det blir veldig vanskelig, og ikke minst feil, å prøve å oppdra en 20 åring som åpenlyst sliter med flere ting uten å nå inn til henne, særskilt når hun ikke bor her. Hun er såpass gammel nå at alt hun gjør og ikke gjør gir en konsekvens, og det snakker vi en del om. 

Ts

Anonymkode: 9ddf6...839

Om hun bare vil ligge på sofaen og se på TV, skru AV TV. Den er jo din og du bestemmer over den, så får hun ligge der og stirre i ingenting. Om hun bare vil ha junk (som en annen skrev), server vanlig mat og hun får heller sulte om hun ikke vil ha. Slik kan du stille krav. Selv om hun ikke er et barn er hun et menneske, og vi kan stille krav til menneskene vi velger å ha rundt oss. Ikke bli en dørmatte. Du hjelper henne ikke ved å tilrettelegge for dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 6f80b...c6e

[AnonymBruker]

Jeg vet det også finnes noen digitale legetjenester, KRY eller noe sånt, kanskje verdt å sjekke ut?

Anonymkode: 2373b...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje hun er psykisk utviklingshemmet og aldri fått utredning 

Anonymkode: 0fe8b...09d

Jeg har jobbet med mennesker med PU, du merker det fort i samtale om de har det, selv de som har milde varianter.

Høres ut som noe depresjon eller mangel på motivasjon, så ville absolutt forsøkt å fått henne til lege for blodprøver og generell helsesjekk, samt utredning for depresjon og denslags. Å være overvektig i hennes alder er kjempebelastende og det kan være derfor hun ikke vil ut. Hadde en venninne i den alderen som også var i fedmekategorien, hun fikk aldri gå i fred uansett hvor vi dro. Så naturlig nok likte hun seg best hjemme. Hjalp ikke at jeg som jevnaldrende var med, da måtte det være en som synlig var godt voksen. Da ble det kun "diskrete" blikk.

Slet hun på skolen? Altså, la hun inn innsats uten å få resultater? Tenker ADHD, lærevansker(uten at det er snakk om PU). Kan det være noe av årsaken til at hun droppet ut? Venner, mobbing?

Anonymkode: 88e6a...1f2

[AnonymBruker]

Har hun sjekket synet sitt? 

Anonymkode: 2373b...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for råd ❤️

Ja, vi tilbydde henne å være med til fastlegen og betale for timen, men hun ville ikke det og mente hun ikke trengte det. 

Hun nekter for alt. Jeg vet liksom ikke hva mer vi skal gjøre. Vi har tilbudt henne det vi kan, prøvd å snakke med henne, men vi når aldri inn da hun mener at dette er helt normalt for folk i hennes alder 😔  vet ikke om det finnes noen teknikker til hvordan man når inn slik at hun forstår alvoret? 

Ts 

Anonymkode: 9ddf6...839

Da må du nesten si "vil du fortsette å besøke oss - og du er veldig velkommen - så MÅ du ta imot hjelpen"

Altså - sett vilkår. Si "du kan komme neste helg dersom du blir med til legen onsdag"

Anonymkode: e0705...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har jobbet med mennesker med PU, du merker det fort i samtale om de har det, selv de som har milde varianter.

Høres ut som noe depresjon eller mangel på motivasjon, så ville absolutt forsøkt å fått henne til lege for blodprøver og generell helsesjekk, samt utredning for depresjon og denslags. Å være overvektig i hennes alder er kjempebelastende og det kan være derfor hun ikke vil ut. Hadde en venninne i den alderen som også var i fedmekategorien, hun fikk aldri gå i fred uansett hvor vi dro. Så naturlig nok likte hun seg best hjemme. Hjalp ikke at jeg som jevnaldrende var med, da måtte det være en som synlig var godt voksen. Da ble det kun "diskrete" blikk.

Slet hun på skolen? Altså, la hun inn innsats uten å få resultater? Tenker ADHD, lærevansker(uten at det er snakk om PU). Kan det være noe av årsaken til at hun droppet ut? Venner, mobbing?

Anonymkode: 88e6a...1f2

Tror heller ikke hun er utviklingshemmet. Men muligens slitt såpass mye at det har tatt opp mye av konsentrasjonen, eller lærevansker som ikke har blitt tatt tak i eller lignende. 

I følge hun selv har hun hatt vansker med læring. Hun sier selv at hun ikke har blitt mobbet, hun har noen få, men gode venner som også har vært hos oss. 

Er så vanskelig når man ikke helt vet hva det er 😔 Kan jo også være mange ulike ting samtidig, og derfor vanskelig å vite helt hva man kan gjøre. Men ja, må jo være en enorm belastning å være stor også. Hun har ikke alltid vært stor. 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vet det også finnes noen digitale legetjenester, KRY eller noe sånt, kanskje verdt å sjekke ut?

Anonymkode: 2373b...a7d

Det er absolutt verdt å sjekke ut 🙏 Jeg tenkte jeg skulle ta en prat med legen min å høre litt hva vi kan gjøre. Han er veldig dyktig og kommer alltid med gode råd. 

Ts

Anonymkode: 9ddf6...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2021 den 14.15):

Tror heller ikke hun er utviklingshemmet. Men muligens slitt såpass mye at det har tatt opp mye av konsentrasjonen, eller lærevansker som ikke har blitt tatt tak i eller lignende. 

I følge hun selv har hun hatt vansker med læring. Hun sier selv at hun ikke har blitt mobbet, hun har noen få, men gode venner som også har vært hos oss. 

Er så vanskelig når man ikke helt vet hva det er 😔 Kan jo også være mange ulike ting samtidig, og derfor vanskelig å vite helt hva man kan gjøre. Men ja, må jo være en enorm belastning å være stor også. Hun har ikke alltid vært stor. 

Det er absolutt verdt å sjekke ut 🙏 Jeg tenkte jeg skulle ta en prat med legen min å høre litt hva vi kan gjøre. Han er veldig dyktig og kommer alltid med gode råd. 

Ts

Anonymkode: 9ddf6...839

Kan godt være at hun skulle vært utredet for ADHD, lærevansker og beslektede greier også. For om hun har slitt så skjønner jeg godt hun vegrer seg og ikke orker å gjøre en innsatts, for om det ikke fører til noe bedre resultat så er det klart hun ikke gidder.

Også godt mulig hun ikke helt vet hva det er selv heller. Jeg strevde masse i skole og jobbsammenheng, fikk diagnosen engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse da jeg var 30. Har det mye bedre nå:)

Masse lykke til! Håper det ordner seg!

Anonymkode: 88e6a...1f2