sliter med å finne plassen min, er snart i midten av 30 årene

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg synes det er tøft å innrømme, men jeg trenger tips råd og innspill. 

Jeg sliter med å finne meg til rette i det sosiale livet. Har vært i sosialt og samfunnsmessig utenforskap over en periode på flere år.

Har klart meg økonomiskt, så har vært for meg selv og har deverre ikke hatt en jentegjeng å tilhøre etter vgs.

Har heller ikke ønkset å studere hvasomhelst, så har jobbet hardt for å komme inn dit jeg ønsker.

Har nå klart å komme inn dit jeg ønsker, men sliter nå på andre områder i livet,som er mer alvorlig for meg. Guttene jeg liker, er veldig sosiale, og jeg merker at jeg er utsultet på sosial kontakt. Dette pluss at jeg ikke har flere venninner,opplever jeg som et problem for de guttene jeg liker.

Kan ikke huske sist gang jeg gjorde noe gøy. Var med på fadder uken,men det virker som at de jeg ønsker kontakt med,finner meg vanskelig å plassere?

Fritiden bruker jeg på trening, og står opp tidlig, legger dette ut på sosiale medier. Derfor har jeg ikke den typiske kontoen som folk flest har.Og har dessverre ikke helt muligheten til dette heller,slik ting er nå

Jeg finner ikke min type folk, og opplever at jeg havner på siden, og midt mellom barken og veden. Som person kan jeg kansje virke litt strassa og nervøs rundt andre, og derfor mer intens enn hva som egentlig er meg.

I bofellesskapet har vi et åpent miljø,men ikke like åpent som hva jeg trodde. Derfor at jeg dreit med litt ut da jeg sa at jeg ikke helt hadde funnet mitt miljø enda. Fikk høre at det var mitt eget ansvar.

Selv om de er hyggelige nok, er de to som er sosiale,mer sosiale sammen, enn med meg, og jeg opplver meg selv som en pensjonist som ingen husker på. ..

Jeg insjer med meldinger, spørsmål og er aktiv i timene og snakker med gjenger i pausene på forelseningene. Også når det kommer til gutter,så opplever jeg at jeg mangler å ha det kule morsomme livet. De jeg liker, virker til å ha ganske stort fokus på dette, og jeg vet ike hvordan ejg skal takle..

Har en jente i klassen på snap,men hun sier hun er opptatt og at de fleste ku ner studievenner.

Er innflytter og er avhenig av å finne noen her. Har prøvd privat typ nærområdet,over nettet men opplever at de fleste er litt spessielle og somregel er vi litt «off» derfor.

Har ganske a4 type liv, så jeg forstår ikke hvorfor jeg har så vansker med det sosiale,annet enn at jeg kan kasnje oppleves som litt urolig eller strassa.

Synes det ikke så rart når du ikke er invitert og blir holdt utenfor. Får kun høre om alt det morsomme som skjer, og jeg merker at det får ilinger av «smerte» gjennom meg når jeg hører om alt,for jeg skulle jo så gjerne vært med. Har spurt,men blir likevel ikke husket på, og det er så flaut å innrømme det.

Snap scoren min er lav, og for de to jeg har hatt kontakt med i det siste, over snap, så har jeg opplevd at hun ene har sendt snaps til ihvertfall en annen,bak min rygg, om meg. Hun er kuttet ut.

Opplever at jeg ikke blir husket på, og synes jeg blir litt glemt. For jeg opplever at de jeg prøver å bli kjent med ikke husker på meg. De lager planer, men ikke med meg. Jeg forstår at jeg er en bekjent og at andre prooriteres, men når det er gått flere uker, og vi fremdeles kun sitter bak skjermen, så blir jeg lei.

Jeg har så vondt inni meg, fordi jeg har slitt med dette hele livet, og har sagt til meg selv at alt vil være annerledes når jeg starter på universitetet. Og nå er jeg her, snart i midten av 30 årene og sliter mer enn noen gang..

Noen som har tips innspill og råd til meg?

 

 

Anonymkode: b8cf5...524

[AnonymBruker]

Kan du ikke finne deg en fritidsaktivitet og forsøke å få et sosialt nettverk via det? Hvis du liker å trene er det noen kurs relatert til treningssenteret e.l. som du kan melde deg på? Studentidrett? DNT om du liker friluftsliv? Kollektiv (jeg antar det er det du mener når du sier bofellesskap) er primært en måte å organisere billigere boform på, det er ikke slik at man automatisk skal være venner og bestisser fordi man bor sammen. Nå avhenger det jo litt av hva du studerer, men ettersom du er midt i 30-årene og mange andre sannsynligvis er tidlig i 20-årene, så kan du oppleves som for gammel til å henge med, hvis det er flere på din egen alder på studiet kan du jo forsøke å organisere en kollokvie for dere litt oppi årene. Kjenner folk som har studert jus og medisin som har gjort det med stort hell. Er det noe du kan melde deg inn i relatert til studentmiljøet, som en studentbar, studentavis, kor, korps (hvis du spiller noe da), arrangør av debatter og foredrag e.l.? Det er ofte en fin måte å komme inn i et miljø og bli kjent med folk på. Ellers er det nok slik at hvis du er veldig stresset og intens så skremmer det folk bort, og de rekker ikke å bli kjent med deg. Du trenger heller ikke legge ut alt du gjør på sosiale medier, det er det ingen grunn til. 

Anonymkode: 1f4c1...eba

[AnonymBruker]

Fadderuke, bofellesskap, gutter, jenter, snapscore... Dette høres jo unektelig ut som livet til en person på ca. 20, ikke midten av 30-årene.

Det er som regel enklere å være på bølgelengde med jevnaldrende. 

Anonymkode: d0295...564

[AnonymBruker]

Er det mulig du oppfattes som litt umoden? Jeg er et par år eldre enn deg og snapscore/sosiale medier generelt er ikke interessant. Og jeg snakker ikke om gutter jeg vil møte, jeg snakker om menn.

Har du mulighet til å finne medstudenter på din egen alder, og delta på aktiviteter hvor du møter mer jevnaldrende? Det tror jeg ville gjort det godt.

Anonymkode: 4147f...49a

[AnonymBruker]

Det høres merkelig ut at du skriver om "gutter" og "jenter", men så er du i midten av tredveårene? Virker som du prøver å passe inn blant folk som er minst 10-15 år yngre enn deg? Det blir naturligvis feil for de fleste. De er ikke din aldersgruppe, mesteparten av de vanlige studentene.

Slutt i alle fall å kalle menn for "gutter". De som er i passe alder for deg er ikke gutter lenger når man er i tredveårene.

Anonymkode: fc805...33f

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Fritiden bruker jeg på trening, og står opp tidlig, legger dette ut på sosiale medier.

Ikke stygt ment, men ingen bryr seg om dette. Hvorfor legger du ut slikt? Skal ærlig innrømme at mennesker i min omgangskrets/familie som oppdaterer SOME daglig med denslags skvip blir sett på som litt merkelige individer. De er slitsomme og jeg holder meg unna. 

Ut fra det du skriver virker det som at du prøver alt for mye. Du er 30+ og prøver å være 18-20. Du vet at du ikke må det? Når jeg bodde i kollektiv i studietiden så hadde jeg blitt veldig skeptisk hvis en på din alder hadde flyttet inn og holdt på som du gjør. 

Anonymkode: 13ce3...209