Hva gjør man når alt føles overveldende og ingenting forbedrer seg?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av meg selv. Lei av dette livet. Jeg får ikke til noe. Jeg gir opp så raskt noe kjennes krevende ut. Jeg syns det er pyton å måtte bruke hjernekapasitet på å tenke, løse, og utfordre. Jeg blir heelt utmattet. 2 år er gått, ingenting har blitt bedre. Jeg føler jeg aldri kommer til å få meg en jobb, aldri i verden om jeg klarer å studere heller. Jeg ønsker ikke å leve på nav, men samtidig ønsker jeg heller ikke å gi meg ut på krevende servicejobber som er det eneste jeg får uten utdanning. Jeg makter ikke mer. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor er alt så tungt?

Anonymkode: 7af09...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så lei av meg selv. Lei av dette livet. Jeg får ikke til noe. Jeg gir opp så raskt noe kjennes krevende ut. Jeg syns det er pyton å måtte bruke hjernekapasitet på å tenke, løse, og utfordre. Jeg blir heelt utmattet. 2 år er gått, ingenting har blitt bedre. Jeg føler jeg aldri kommer til å få meg en jobb, aldri i verden om jeg klarer å studere heller. Jeg ønsker ikke å leve på nav, men samtidig ønsker jeg heller ikke å gi meg ut på krevende servicejobber som er det eneste jeg får uten utdanning. Jeg makter ikke mer. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor er alt så tungt?

Anonymkode: 7af09...b74

Hei. Slik tror jeg vi alle kan ha det av og til.  Først ville jeg kanskje tatt en tur til legen og sjekket meg. Kanskje du mangler noen vitaminer eller mineraler som ville gitt deg mer overskudd. Også ville jeg startet med aktiviteter som gir deg mer overskudd. Og det er trening. Begynn å tren regelmessig. Ikke velg noe som er for vanskelig å gjennomføre, men gå for noe som kan være lystbetont. Og ikke gi opp om du synes det er tungt. Hold ut. Gå på trening selv om du er sliten. Om du klarer å gjennomføre dette så er jeg nesten sikker på at det vil hjelpe deg.

Når det gjelder utdanning så ville jeg kanskje fokusert på en yrkesutdanning. Det er ikke alltid et tungt studie på et universitet er det som er det rette å velge. Det kan du gjøre senere.  

Anonymkode: dac31...f35

[AnonymBruker]

Du må finne ut om den dårlige tiltakslysten er psykisk eller fysisk begrunnet. Noen ganger er det jo så enkelt at det handler om alt for lave verdier på diverse vitaminer eller jern. 

Anonymkode: 8f7c8...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må finne ut om den dårlige tiltakslysten er psykisk eller fysisk begrunnet. Noen ganger er det jo så enkelt at det handler om alt for lave verdier på diverse vitaminer eller jern. 

Anonymkode: 8f7c8...973

Det  er nok psykisk. Jeg sliter ikke noe med selve kroppen FYSISK, er 22 år, aldri slitt med noe med kroppen og spiser sunt og sover greit. Alt er psykisk. Det psykiske lammer det fysiske.

Anonymkode: 7af09...b74

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har hatt det sånn lenge, i større eller mindre grad. Har "half-ass"et meg gjennom utdanning og fått jobb, mann og barn. Men kjemper hele tiden i mot den følelsen av at alt i livet er slitsomt og meningsløst og ingenting er så godt at det er verdt strevet.

Anonymkode: f4e54...93a

[AnonymBruker]

Har slitt nede i gropa i flere år selv. For mitt vedkommende er det apatien og det store tomrommet på innsiden som ingenting klarer å fylle, som er det som tar rotta på meg. Det forventes visse følelser i ulike sammenhenger, men jeg evner ikke å føle annet enn tomhet. Har fått påvist og behandlet ulike mangler, men uavhengig av nivået på dem, har tomheten satt kloen i meg. Hva er det du, ts, synes er det vanskeligste på det indre plan?

Anonymkode: c6d32...185

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det  er nok psykisk. Jeg sliter ikke noe med selve kroppen FYSISK, er 22 år, aldri slitt med noe med kroppen og spiser sunt og sover greit. Alt er psykisk. Det psykiske lammer det fysiske.

Anonymkode: 7af09...b74

Får du noe støtte for tiden? Psykolog, støttekontakt, psykiatrisk sykepleier i kommunen? Tilrettelagt arbeid? 

Anonymkode: 26753...792

[AnonymBruker]

Hva har du gått av skole på videregående? Når du blir sittende hjemme og ikke gjøre noe blir en enda mer lat og tiltaksløs. Det blir en ond sirkel. Du er ung og har hele livet foran deg. Er enig i tråden over om å begynne å mosjonere litt regelmessig, da er du i gang med noe som vil gi deg energi og mestringsfølelse. 
kanskje du kan melde deg som ringevikar i en barnehage? Sykehjem? Hva er du interessert i? 
det vil bli bedre, en blir både tom og tiltaksløs og det føles som et ork når en går hjemme. 

Anonymkode: 46fff...a8d