Venneløs datter på 14 år

[AnonymBruker]

Hei dere. Nå er jeg skikkelig fortvilet og desperat her. Hadde aldri trodd at jeg skulle skrive et innlegg på Kvinneguiden, men i mangel på andre steder å spørre om råd, gjør jeg det allikevel. 

Har en datter på 14 år som har det veldig vondt for tiden fordi hun sliter med å få seg venner. Hun og bestevenninnen hennes var de to eneste fra klassen på barneskolen som begynte på samme ungdomsskole i 8. klasse. Første året ble det naturligvis vanskelig å knytte nye relasjoner pga. pandemi, hjemmeskole osv. Men nå er dette over, og hun sliter fremdeles. 

I takt med at hennes venninne har fått seg nye venner i den nye klassen, har hun gradvis kuttet ut min datter, og har nå begynt å ignorere henne totalt. Det i seg selv har nok gjort ganske vondt. At min datter heller ikke klare å få seg nye venner, gjør det hele enda verre. 

Det meste av kommunikasjonen foregår via Snap. De få gangene hun er sosial, er gjerne når "alle" blir invitert med på et eller annet. Om hun selv tar initiativet til noe, får hun i beste fall et "nei". Men som oftest gidder de ikke engang å svare henne. Samtidig sitter hun hjemme klistret til Snap-chat og ser på alle jentene i klassen som gjør sosiale ting sammen, går på fester sammen osv. Ingen tar initativ til å invitere henne med på noe av dette. Hun driver forøvrig med idrett, men treningene er på andre siden av byen. Hyggelige ungdommer der også, men vanskelig å få til sosiale aktiviteter utenfor treningen. 

Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor det er blitt sånn. Hun er en helt normal jente. Først og fremst er hun veldig snill. Alltid smilende og blid, og hører henne aldri si noe negativt om noen (unntatt om venninnen som har vraket henne. Merker at hun er sår der). Videre er hun  meget smart og skoleflink, idrettsglad, får ofte komplimenter pga. sitt vakre ytre. Hun er en slank og godt over snittet pen jente (Ikke at jeg mener at dette skal være avgjørende for sosial suksess, men... ja.... vi vet jo at slike ting kan være medvirkende til hvordan man oppfattes av andre). 

Nå har hun sittet hjemme alene i 2-3 uker uten noe som helst annen sosial kontakt enn lillesøsteren og oss foreldrene hennes. Vi har prøvd å pushe henne til å ta initiativ noen ganger, men med samme resultat hver gang: avvisning eller ignorering. Samtidig sier hun at det er helt ok å være på skolen. Der er hun passe sosial og omgås andre i klassen på en hyggelig måte. De vil bare ikke være sammen m henne på fritiden. 

Ser at dette er i ferd med å knekke selvtilliten hennes fullstendig, og hjertet mitt blør. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Regner ikke med at noen her inne sitter på fasiten. Men lurer på om det er andre som har samme erfaringer, evt. om de har funnet en vei ut av dette. Finnes det håp? 

Anonymkode: 4e7b8...c45

[AnonymBruker]

Kan det være aktuelt å bytte ungdomsskole? Kanskje til en skole med flere fra idretten hennes? 
 

Min ungdom på 16 var selv veldig ensom siste par årene på barneskolen og det meste av ungdomsskolen. Han har lærevansker som i sin tur har gitt noe sosiale vansker, men aldri i form av utagering, dårlig oppførsel eller lignende. For han har problemet vært å henge med på det sosiale når det blir mer enn en person, noe det naturlig nok ofte blir når de blir ungdommer. For han (og oss, det er helt fryktelig å sitte på sidelinjen å se på dette) ble redningen videregående skole. Her startet han med blanke ark, på en yrkesfaglig linje med forholdsvis små klasser og der han ikke skiller seg ut med å streve med det faglige. Han er en helt ny gutt, som stadig inviteres ut sammen med en liten gjeng. Hver eneste dag tenker jeg over hvor enormt takknemlig jeg er for at han ikke lenger er den som står på sidelinjen på Snap og ser hva alle de andre finner på. Å være ung i dag, med alt det sosiale medier bringer med seg, må være et helvete. 

Anonymkode: 5acc8...ffe

[AnonymBruker]

Har en søster selv på 15 år som ikke er stort mye fysisk med sine venner, for brorparten av kommunikasjon foregår på sosiale medier. Og hvor lang tid er det snakk om hvor hun ikke fysisk har vært med det hun definerer for å være venner av henne?

Anonymkode: 65174...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan det være aktuelt å bytte ungdomsskole? Kanskje til en skole med flere fra idretten hennes? 
 

Min ungdom på 16 var selv veldig ensom siste par årene på barneskolen og det meste av ungdomsskolen. Han har lærevansker som i sin tur har gitt noe sosiale vansker, men aldri i form av utagering, dårlig oppførsel eller lignende. For han har problemet vært å henge med på det sosiale når det blir mer enn en person, noe det naturlig nok ofte blir når de blir ungdommer. For han (og oss, det er helt fryktelig å sitte på sidelinjen å se på dette) ble redningen videregående skole. Her startet han med blanke ark, på en yrkesfaglig linje med forholdsvis små klasser og der han ikke skiller seg ut med å streve med det faglige. Han er en helt ny gutt, som stadig inviteres ut sammen med en liten gjeng. Hver eneste dag tenker jeg over hvor enormt takknemlig jeg er for at han ikke lenger er den som står på sidelinjen på Snap og ser hva alle de andre finner på. Å være ung i dag, med alt det sosiale medier bringer med seg, må være et helvete. 

Anonymkode: 5acc8...ffe

Har luftet tanken for henne, men da går hun helt i vranglås. Tror hun tenker at hvis det er vanskelig å få nye venner på denne skolen hvor hun allerede "kjenner" en del elever, vil det være helt umulig å få nye venner på en skole hvor hun ikke kjenner noen. 
 

Godt å høre at det går bedre for gutten din nå. Håper jeg kan se tilbake på denne perioden som et vondt kapittel om etpar år. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en søster selv på 15 år som ikke er stort mye fysisk med sine venner, for brorparten av kommunikasjon foregår på sosiale medier. Og hvor lang tid er det snakk om hvor hun ikke fysisk har vært med det hun definerer for å være venner av henne?

Anonymkode: 65174...af2

Tror sist gang hun var sammen med noen etter skoletid var for 2,5 uker siden. Da var det en jentegjeng på 5-6 som skulle på kjøpesenter etter skoletid. Hun spurte om det var greit at hun ble med, og det var det. Hun sier at det var hyggelig, og at alle behandler henne ok. Ikke noen negative kommentarer el.l. Så det virker ikke som at de har noe direkte imot henne heller akkurat. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror sist gang hun var sammen med noen etter skoletid var for 2,5 uker siden. Da var det en jentegjeng på 5-6 som skulle på kjøpesenter etter skoletid. Hun spurte om det var greit at hun ble med, og det var det. Hun sier at det var hyggelig, og at alle behandler henne ok. Ikke noen negative kommentarer el.l. Så det virker ikke som at de har noe direkte imot henne heller akkurat. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

Har du spurt datteren din hvem hun er venn med da? Litt for å få henne selv til å definere hva en venn er for nettopp henne, så du ikke innfortolker noe som ikke er sant i hennes verden

Anonymkode: 65174...af2

[AnonymBruker]

Ta kontakt med foreldre? Hvis hun stadig spør andre, men ikke får svar, så bør foreldrene ta en prat om sånt hjemme. 

Anonymkode: 63d45...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du spurt datteren din hvem hun er venn med da? Litt for å få henne selv til å definere hva en venn er for nettopp henne, så du ikke innfortolker noe som ikke er sant i hennes verden

Anonymkode: 65174...af2

Skjønte ikke helt spørsmålet. Hun har som sagt ingen (ekte) venner. Bare noen sporadiske og overfladiske sosiale omganger med jenter i klassen/på samme trinnet. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta kontakt med foreldre? Hvis hun stadig spør andre, men ikke får svar, så bør foreldrene ta en prat om sånt hjemme. 

Anonymkode: 63d45...437

Føler de er for gamle til at man kan ta den praten med foreldrene. Det funker på barneskolen, men på ungdomsskolen tror jeg fort man gjør vondt verre om man "sladrer" til foreldrene. Ikke kjenner vi de andre foreldrene i klassen heller noe særlig. De andre elevene sogner fra andre barneskoler. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har luftet tanken for henne, men da går hun helt i vranglås. Tror hun tenker at hvis det er vanskelig å få nye venner på denne skolen hvor hun allerede "kjenner" en del elever, vil det være helt umulig å få nye venner på en skole hvor hun ikke kjenner noen. 
 

Godt å høre at det går bedre for gutten din nå. Håper jeg kan se tilbake på denne perioden som et vondt kapittel om etpar år. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

Forstår godt at hun ser på skolebytte som helt grusomt. Det hadde garantert jeg gjort i hennes sko også. Det er så lett for oss voksne å se at en ny start hadde gitt henne helt nye muligheter, men det oppleves selvsagt ikke sånn for henne. Krysser fingrene for jenta di, og håper det løser seg. 

Anonymkode: 5acc8...ffe

[AnonymBruker]

Får tenke at det snart er vgs og at hund a kan velge seg til en annen skole, og at det da sikkert blir bedre da! Det var min eneste trøst hele ungdomsskolen. Men personlig ville jeg ikke latt mitt eget barn gå igjennom tre så kjipe år som jeg hadde da, så ville prøvd å reklamere litt for skolebytte. Kanskje der hun driver idrett om hun har venner der? 

Anonymkode: 398d1...929

[AnonymBruker]

Snakker hun når hun er sammen med de andre jentene, eller er hun stille og vanskelig å komme inn på? Jeg husker vi hadde ei venninne på ungdomsskolen som nesten aldri sa noe, selv om vi var sammen ofte over flere år, og sånn sett burde ha blitt trygge på hverandre, og da gidder man til slutt ikke mer, dessverre.. 

Har hun søsken? Søsken gir barn god sosial trening, så hvis hun er enebarn kan det jo være hun rett og slett ikke er så god sosialt - ikke forstår sosialt samspill og sosiale koder for eksempel? 
 

Anonymkode: 4e33f...fe9

[AnonymBruker]

Beklager, ser nå at hun har en lillesøster, så stryk det siste avsnittet mitt over👆🏼

Anonymkode: 4e33f...fe9

[AnonymBruker]

Jeg tenker jeg ville oppmuntret til- og tilrettelagt for at hun kunne være mer sammen med venninnene fra idretten på andre siden av byen. Kjør og hent henne og inviter dem hjem til dere

Anonymkode: 4e33f...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ta kontakt med foreldre? Hvis hun stadig spør andre, men ikke får svar, så bør foreldrene ta en prat om sånt hjemme. 

Anonymkode: 63d45...437

Det er det verste du kan gjøre med tenåringer! Å begynne og blande inn foreldrene, og de liksom skal diktere hvem ungdommen skal være hyggelig mot og venner med.... nei, det har stikk motsatt effekt. "Der er hun som sladret til foreldrene sine, så de tok kontakt med mine foreldre for liksom at vi skal være sammen med henne!"

Anonymkode: 588d6...61a

[AnonymBruker]

Ungdomskolen er de verste årene. Da handler alt om å passe inn og de riktige vennene, med de samme meningene, klærne osv. Så kommer vgs og man starter på nytt. Tipper din datter vil blomstre da.

Dette hjelper jo selvsagt ikke henne nå. 

Hva sier skolen om dette? Skulle tro de også ser dette på skolen. 

Jeg tror jeg hadde kjørt hardt på med vennene innen idretten. Andre siden av byen er jo ingen avstand i en alder der de kan ta kollektiv selv. Jeg skjønner det ikke blir den daglige sosialoseringen, men en avtale i uka og noe å se frem til kan bety mye. 

Hva man gjør med kjipe jenter som er blottet for inkludering aner jeg faktisk ikke, men håper det er noen i gjengen med empati som din datter kan prøve å bli kjent med. 

Anonymkode: a2346...855

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med helsesykepleier på skolen om helsesykepleier kan fremsnakke inkludering overfor hele den klassen hennes, hvis hun skal forbli på den skolen? 

Anonymkode: 28e9b...71b

[AnonymBruker]

Det er jo en form for mobbing å utestenge noen. Du bør ta det opp med skole og foreldre.

Anonymkode: 0e48e...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler de er for gamle til at man kan ta den praten med foreldrene. Det funker på barneskolen, men på ungdomsskolen tror jeg fort man gjør vondt verre om man "sladrer" til foreldrene. Ikke kjenner vi de andre foreldrene i klassen heller noe særlig. De andre elevene sogner fra andre barneskoler. 

Anonymkode: 4e7b8...c45

Kan du kontakte lærer? Så kan det nevnes på foreldremøte og elevsamtaler/foreldresamtaler. 

Anonymkode: 8981e...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo en form for mobbing å utestenge noen. Du bør ta det opp med skole og foreldre.

Anonymkode: 0e48e...91e

Jeg synes ikke dette høres ut som mobbing i det hele tatt. Det høres ut som ei jente dom dessverre har falt litt utenfor og sliter med å finne sin plass. 

Anonymkode: 4e33f...fe9