Jeg er så misunnelig/sjalu på exen min.

[AnonymBruker]

Og det er så teit, jeg vet det! Jeg trenger egentlig noen oppmuntrende ord, ikke pes. For det handler ikke om det dere sikkert automatisk tror. Det kan bli langt, så om du orker å lese; tusen takk. 

Vi var kjærester i 3 år, og har det siste året etter det ble slutt vært gode venner. Vi er hverandres beste venner, møtes ofte, snakker sammen etc. 

Det ble slutt fordi de romantiske følelsene bare ikke var der lenger, og det ble vanskelig å være god med hverandre uten den driven. Etter det ble slutt har vi valgt å fokusere på det gode vennskapet vi hadde og fortsatt der. 

En stund etter det ble slutt startet vi begge i terapi av forskjellige grunner. Det fremkom at mye av mine issues bunner i en traumediagnose jeg ikke var klar over. Mye av oppførselen min fikk en forklaring. 

Samme hos han, men at det lå en depresjon der som han hadde maskert og nektet å ta tak i. 

Nå, vel halvannet år etter så har vi begge fortsatt terapi, vi vet hva som skjer hos den andre og er åpne. Jeg har startet på SSRI for PTSD-symptomer, som mareritt på natt, generell angst, depressive symptomer som ikke er klar depresjon. 

Han har startet Wellbutrin for blant annet sine plager.

Jeg er så lei meg for at han har så god effekt av sin medisin, mens jeg fortsatt ikke opplever bedring. Jeg er glad på hans vegne, ikke misforstå! Jeg skulle bare ønske jeg og kunne føle på det. 

Jeg har terapi ukentlig for å bearbeide traumer, samt kognitiv terapi og hjemmelekser. Jeg gjør en jobb altså, men ønsket medisin som støtte. 

Det er mulig min medisin eller dose ikke er riktig enda, men å se at andre omtrent bare trenger å se på tabletter så føler de seg bra er så utrolig frustrerende. 

Jeg har trekt meg unna exen en periode nå, og vil ikke at mitt humør skal gå utover han. Likevel spør han jo daglig hvordan det går, om jeg har det bra, og om det er en grunn for at jeg ikke vil møtes. Det er jo ikke egentlig det. Jeg vil bare ikke dra han ned. 

Jeg syns det er så vanskelig å høre han si at "så det er sånn det føles å være lykkelig?" Var han ikke det med meg? Vi hadde det bra altså, følelsene bare avtok. Vi har ikke krangla en eneste gang. Men liksom...var han ikke lykkelig tiden med meg? Jeg var det. Lykkelig, trygg og rolig. Nå er han lykkelig, trygg på egen person og rolig. Jeg har komplette kaos i meg. 

Det er jo ikke hans feil! Og jeg skjønner st både traumeterapi og bevisstgjøring på egen opplevelse spiller en stor rolle her. Jeg vet bare ikke om jeg kan oppnå det samme. Medisiner fikser det ikke, men ønsket det som støtte. Nå er jeg bare konstant lei meg, sliten og dårlig humør. 

Så ja. Jeg er misunnelig for at hans terapi og medisiner virker, mens min ser ut til å ta lang tid. 

 

Anonymkode: c2b5d...1f0

[lillevill]

Vil du at han også skal ha det vondt?  Det er jo det du skriver. Kom deg over det.. Det blir bedre for deg og. 

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg synes ikke det er naturlig å ha et så tett og nært forhold til en ex. Jeg tror du gjør veldig lurt i å trekke deg unna.

Anonymkode: 21b13...a36

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet du hva? Jeg synes ikke det er naturlig å ha et så tett og nært forhold til en ex. Jeg tror du gjør veldig lurt i å trekke deg unna.

Anonymkode: 21b13...a36

Helt enig. Det er ekstremt sjeldent at det fungerer. Og i ts' tilfelle vil det aldri fungere.

Anonymkode: 29f70...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Og det er så teit, jeg vet det! Jeg trenger egentlig noen oppmuntrende ord, ikke pes. For det handler ikke om det dere sikkert automatisk tror. Det kan bli langt, så om du orker å lese; tusen takk. 

Vi var kjærester i 3 år, og har det siste året etter det ble slutt vært gode venner. Vi er hverandres beste venner, møtes ofte, snakker sammen etc. 

Det ble slutt fordi de romantiske følelsene bare ikke var der lenger, og det ble vanskelig å være god med hverandre uten den driven. Etter det ble slutt har vi valgt å fokusere på det gode vennskapet vi hadde og fortsatt der. 

En stund etter det ble slutt startet vi begge i terapi av forskjellige grunner. Det fremkom at mye av mine issues bunner i en traumediagnose jeg ikke var klar over. Mye av oppførselen min fikk en forklaring. 

Samme hos han, men at det lå en depresjon der som han hadde maskert og nektet å ta tak i. 

Nå, vel halvannet år etter så har vi begge fortsatt terapi, vi vet hva som skjer hos den andre og er åpne. Jeg har startet på SSRI for PTSD-symptomer, som mareritt på natt, generell angst, depressive symptomer som ikke er klar depresjon. 

Han har startet Wellbutrin for blant annet sine plager.

Jeg er så lei meg for at han har så god effekt av sin medisin, mens jeg fortsatt ikke opplever bedring. Jeg er glad på hans vegne, ikke misforstå! Jeg skulle bare ønske jeg og kunne føle på det. 

Jeg har terapi ukentlig for å bearbeide traumer, samt kognitiv terapi og hjemmelekser. Jeg gjør en jobb altså, men ønsket medisin som støtte. 

Det er mulig min medisin eller dose ikke er riktig enda, men å se at andre omtrent bare trenger å se på tabletter så føler de seg bra er så utrolig frustrerende. 

Jeg har trekt meg unna exen en periode nå, og vil ikke at mitt humør skal gå utover han. Likevel spør han jo daglig hvordan det går, om jeg har det bra, og om det er en grunn for at jeg ikke vil møtes. Det er jo ikke egentlig det. Jeg vil bare ikke dra han ned. 

Jeg syns det er så vanskelig å høre han si at "så det er sånn det føles å være lykkelig?" Var han ikke det med meg? Vi hadde det bra altså, følelsene bare avtok. Vi har ikke krangla en eneste gang. Men liksom...var han ikke lykkelig tiden med meg? Jeg var det. Lykkelig, trygg og rolig. Nå er han lykkelig, trygg på egen person og rolig. Jeg har komplette kaos i meg. 

Det er jo ikke hans feil! Og jeg skjønner st både traumeterapi og bevisstgjøring på egen opplevelse spiller en stor rolle her. Jeg vet bare ikke om jeg kan oppnå det samme. Medisiner fikser det ikke, men ønsket det som støtte. Nå er jeg bare konstant lei meg, sliten og dårlig humør. 

Så ja. Jeg er misunnelig for at hans terapi og medisiner virker, mens min ser ut til å ta lang tid. 

 

Anonymkode: c2b5d...1f0

Dere har et ekstremt nært forhold til og være hverandres ekser. En smule spesielt må jeg si. Hadde forstått det bedre om det var barn inn i bildet, men ikke på denne måten.

Anonymkode: 0388a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dere har et ekstremt nært forhold til og være hverandres ekser. En smule spesielt må jeg si. Hadde forstått det bedre om det var barn inn i bildet, men ikke på denne måten.

Anonymkode: 0388a...a46

Dette, skal man videre i livet så kan man ikke drasse på exer gjennom livet. Tvert i mot så kutter man de ut for at man skal få distanse slik at man kan gå videre i livet!

Anonymkode: 19562...b92

[AnonymBruker]

Ja, dere må gjerne syns det er rart. Men jeg klarer ikke å forstå hvorfor standarden skal være å kutte kontakt med en person i livet sitt bare fordi man har vært kjærester. 

Vi var venner, ble kjærester og hadde det fint sammen, men gjorde det slutt når de romantiske følelsene ikke var der, nettopp for å ikke bli gående i et dårlig forhold. Slik kunne vi bevare vennskapet. Han er like mye min bestevenn, som to av mine barndomsvenninner er. Han har også to barndomsvenner, i tillegg til flere venninner, inkludert en tidligere ex (som også jeg er venninne med nå).

Og til deg som lurte på om jeg vil at han skal ha det vondt. Nei, og det skrev jeg tydelig også. Jeg ønsker han bare godt. Det jeg føler er jo på alle måter irrasjonelt, det vet jeg. Likevel er jeg skuffa over meg selv som ikke merker bedring, men ser at han klarer det og livet ser ut til å være så lett for han nå. Jeg er misunnelig på effekten han har, som jeg ikke har. 

Om vi fjerner x fra HI og skriver bestevenn, endrer det noe for dere? For jeg tenker på han som bestevenn. Ikke en jeg vil noe med igjen, men ha i livet. 

Han er glad i mitt barn, jeg er glad I hans barn, og vi møtes både alene og med barn. 

Anonymkode: c2b5d...1f0

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at din medisinering med SSRI gir tilsvarende effekt som wellbutrin, det er jo ikke det samme i det hele tatt. Jeg har brukt begge deler selv og wellbutrin var det eneste som virkelig fungerte.

Anonymkode: d43f8...05c

[AnonymBruker]

On 9/20/2021 at 10:02 AM, AnonymBruker said:

Ja, dere må gjerne syns det er rart. Men jeg klarer ikke å forstå hvorfor standarden skal være å kutte kontakt med en person i livet sitt bare fordi man har vært kjærester. 

Du forstår ikke dette, samtidig som du skriver innlegg her om hvor vanskelig det er å forholde seg til eksen 🤦🏻‍♀️

Seigpining kalles dette

Anonymkode: 29f70...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 15.06):

Du forstår ikke dette, samtidig som du skriver innlegg her om hvor vanskelig det er å forholde seg til eksen 🤦🏻‍♀️

Seigpining kalles dette

Anonymkode: 29f70...5a5

Det er ikke vanskelig å forholde seg til han generelt. Og det er ingen seigpining når det ikke er følelser involvert. 

Vi kan egentlig bytte ut alle ord fra ex til bestevenn, for det er sånn det er. 

Det som er vanskelig er mine irrasjonelle følelser rundt det at jeg bruker så lang tid på å merke effekt av medisinen, mens han som også sliter med depresjon har så sjukt god effekt. Jeg føler meg direkte mislykka nær ikke en gang medisin hjelper meg, mens hos han tok det knapt ei uke. 

Det som er vanskelig er å se at noen andre får det bedre. Derav sjalusien. 

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 12.52):

Du kan ikke forvente at din medisinering med SSRI gir tilsvarende effekt som wellbutrin, det er jo ikke det samme i det hele tatt. Jeg har brukt begge deler selv og wellbutrin var det eneste som virkelig fungerte.

Anonymkode: d43f8...05c

Ja, jeg vet jo egentlig dette. Det er bare tøft mens det står på, og skal vente på en effekt når jeg føler jeg jobber så innmari hardt i både terapi og alene for å få oppturen. Og så får noen andre den, lett som bare det. 

Wellbutrin har ikke vært et alternativ i min situasjon, da hovedproblemet er PTSD, og den ikke har godkjent indikasjon for PTSD. Depresjonen min er en, forhåpentligvis, forbigående negativ konsekvens av store belastninger i tillegg til traumatiseringen. Håpet var at SSRI skulle dempe angsten, marerittene og den konstante frykten. Foreløpig har ikke det skjedd. Energien er helt på bånn også. 

Anonymkode: c2b5d...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 12.52):

Du kan ikke forvente at din medisinering med SSRI gir tilsvarende effekt som wellbutrin, det er jo ikke det samme i det hele tatt. Jeg har brukt begge deler selv og wellbutrin var det eneste som virkelig fungerte.

Anonymkode: d43f8...05c

Enig!

Jeg tenkte forøvrig at hvorfor kan ikke TS også få prøve Wellbutrin?🤔

Anonymkode: 1a5d9...09a

[AnonymBruker]

Er ofte ikle hvordan man har det men hvordan man tar det. Om du fokuserer på at ting er urettferdig så er det selvforsterkende og du får det bare dårligere 

Anonymkode: a6ee1...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig!

Jeg tenkte forøvrig at hvorfor kan ikke TS også få prøve Wellbutrin?🤔

Anonymkode: 1a5d9...09a

Den har ikke godkjent indikasjon for behandling av PTSD. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ofte ikle hvordan man har det men hvordan man tar det. Om du fokuserer på at ting er urettferdig så er det selvforsterkende og du får det bare dårligere 

Anonymkode: a6ee1...01e

Ja! Jeg er helt enig! Og jeg jobber hardt for å snu det, jeg gjør det! Men tankene er ganske altoppslukende og mørke for tiden. Derav hyppig oppfølging. Jeg vet jo det blir bedre, jeg er bare enormt utålmodig og vil helst ha det bedre NÅ. 

Anonymkode: c2b5d...1f0