Tidligere bestevenninne er nå min kollega

[AnonymBruker]

Hei alle.

Jeg møtte min tidligere bestevenninne i forbindelse med felles hobby. Hun var raskt veldig "på" meg og jeg følte at vi klikket godt. Vi hadde flere felles interesser i tillegg til hovedhobbyen vår. Hun er selv singel og uten barn, men har tatt godt imot min sønn og min mann, og vært ei god tante. For nesten et år siden startet jeg på kurs på arbeidsplassen hennes, for å etterhvert kunne starte å jobbe der selv. Det var hun som fikk meg inn, og som til og med fikk forandret synet mitt litt på arbeidet, for jeg var allerede i samme bransje et annet sted. Alt var positivt og flott.

Men så skjedde det. Hun ble bestevenninne med ei anna. Det svei. Helt grusomt. Ei nabo av henne, ble hun plutselig hengende med hele tida. Plutselig var det flere måneder siden vi hadde gjort noe sammen. Jeg inviterte henne med på noen ting i forbindelse med hobby, og hun kom, men inviterte aldri tilbake. Jeg snakket med henne og spurte henne om denne nye bestevenninna, og hun svarte at de kun var mye sammen fordi hun var naboen hennes og at det var praktisk. De begynte å trene sammen tre ganger i uka, og de var mye sammen hver helg. Jeg følte meg bytta ut. Men det er ei kjempesøt jente, hun naboen, selv om hun er mye yngre enn oss. Og jeg tenkte, ok, jeg må unne mi bestevenninne dette nye vennskapet.

Men så var jeg ferdig kurset og startet for fult i min nye jobb på hennes arbeidsplass. Og jeg elsker det! Vi er ikke bestevenner lengre, hun later som, sender meldinger, sier jeg er så god, men for meg så trenger jeg kvalitetstid og å bli prioritert for å kunne kalle noen for mi bestevenninne. Hun har flere ganger sagt at vi må finne på noe snart, også ser jeg på insta at hun er sammen med naboen.

Så min utfordring, hvordan kan jeg ha det ok på arbeidsplassen og samtidig fase henne mer og mer ut? Jeg har prøvd å snakke med henne om at jeg ikke kan være så nær venninne med henne lengre når hun ikke prioriterer meg og velger meg bort. Hun skal alltid ha meg der når hun trenger noe, men hun er aldri der for meg. Hun er nr 1 til sjefen, og har stor innflytelse på arbeidsplassen. Hvordan unngå sur stemning? Hun har såret meg så grusomt at jeg ikke orker å være der for henne på lik måte lengre, men jeg elsker jo jobben min.

Anonymkode: d8312...179

[AnonymBruker]

Jesus. Er du 14 år? 

Anonymkode: 905de...cef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jesus. Er du 14 år? 

Anonymkode: 905de...cef

Ja når hun velger meg bort og går til naboen samme dag hun sa hun ikke orket å være med meg likevel så er jeg vel det.

Anonymkode: d8312...179

[AnonymBruker]

Oi.. dette høres mer ut som et forhold enn bare en venn? Har du mer enn vennskapelige følelser?

Anonymkode: d46d5...a0d

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var vanlig å vokse fra bestevennkonseptet. Som voksen har jeg flere venner på ulike nivåer. Jeg har venninner på samme plass som meg i livet, single venninner, gamle venner fra barndommen. Alle gir meg ulik innsikt og verdi i vennskapet. Bestevenn har jeg ikke hatt siden ungdomsskolen. 

Anonymkode: 66e52...d39

[godfisk]

Du forventer vennskapsekvivalenten av å date eksklusivt? Jeg har noen få gode venner, men det er kun hos mannen min jeg forventer å ha førsteplass (muligens bak ungene).

Jeg tror det er sunt å ikke ha for høye forventninger til vennskap, for vennskap må ofte prioriteres bak andre ting når man er voksen.

[tangent]

Du skriver du har familie og hun ikke. Hvis naboen også er singel er det veldig naturlig at de tilbringer tid sammen fordi de er i samme livssituasjon. Jeg skjønner at det er veldig viktig for deg at vennskapet er på en bestemt måte, men det er ikke sikkert at hun tenker at dere ikke er venner lengre fordi hun har en annen venn. 

Men det med at hun ikke er der for deg (hvis det faktisk er snakk om at hun ikke stiller opp når du har et reelt problem) skjønner jeg at du reagerer. Men fordi det er jobb og kollegaskap som påvirker her hadde jeg bare distansert meg emosjonelt, og fokusert på andre venner og familie. Så behandlet henne vennlig, men vært mye opptatt og ikke latt henne ta særlig space i hverdagen min. 

[AnonymBruker]

Går fint an å være gode venner selv om dere ikke er helt close hele tiden. Kanskje er det en fordel når dere også skal jobbe sammen? Tror ikke det er så lurt å være super bestevenn med en kollega. Kanskje hun føler dere ser hverandre nok på jobb? Finn deg andre venner du også. Hvis du ser på henne som din bestevenn og ikke takler at hun får nye venner er ikke dette bra, kanskje hun føler seg litt kvelt ? 

Anonymkode: a211f...48a

[AnonymBruker]

Du må akseptere at dine venner også har andre venner. Og at du ikke skal ha full kontroll over hva de gjør når med hvem. Voks opp. Fokuser på det vennskapet dere har, pass på at det er givende og interessant. Ikke på de gangene dere ikke er sammen. Og det er helt naturlig at voksne vennskap bølger litt mtp hvor ofte man treffes.

Anonymkode: 40fed...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja når hun velger meg bort og går til naboen samme dag hun sa hun ikke orket å være med meg likevel så er jeg vel det.

Anonymkode: d8312...179

Du må rett og slett skille mellom jobb og privat. Nesten uansett hvor man jobber så er det alltids noen det skurrer med. Så det blir feil for alle om du lar dette gå ut over jobben iallfall. Om hun kommer med komplimenter iht jobben så bare si takk. Trenger ikke å gjøre mer ut av det. Hvis det er så ille at det går ut over din psyke og jobb, så bør du muligens vurdere  se etter en annen jobb. Skjønner jo at du føler deg sviktet av din veninde. Og det er både normalt og lov. Men når du begynner på hennes arbeidsplass, så må du også la det ligge. Så bedre om du er mer bevisst på hva du fokuserer på. 

Anonymkode: 3e72f...fbc