Jeg har kun 1 venn

[AnonymBruker]

I alle år har jeg alltid vært den som tar initiativ. Inviterte venner på middag, kaffe, byen, gåtur, shopping. Hva en det måtte passe dem. Men innsatsen var aldri gjensidig. Nå har jeg innsett at jeg rett og slett ikke orker mer. Jeg orker ikke være den eneste som tar initiativ, orker ikke mase eller tilpasse meg etter deres kalender. Jeg har nå holdt meg hjemme 7 helger på rad, og ingen har invitert meg på noe som helst. Har begynt å innse at det kommer til å bli sånn framover. Min bestevenninne flyttet nylig tilbake til hjembyen sin, utenom henne har jeg ingen å finne på ting med. Jeg er i slutten av 20-årene og synes dette er litt trist. Men igjen, så tenker jeg tilbake på den tiden jeg hadde "masse venner". Ingen av dem er ekte venner. Kun festvenner som bare var ute etter å ha det gøy for en kveld. Nå som jeg har blitt litt eldre og ikke gidder å feste hver helg, så tar de selvsagt ikke kontakt. Flere som har det slik som meg? Litt ufrivillig venneløs? Men jeg vil heller være alene, enn å henge med folk som åpenbart ikke bryr seg om meg

Anonymkode: 80d20...98b

[AnonymBruker]

Jeg har null venner.

Anonymkode: 098d7...917

[Michaelhe]

Min eneste venn i livet har fire bein. Han er dermed dobbelt så god som andre.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (3 minutter siden):

Min eneste venn i livet har fire bein. Han er dermed dobbelt så god som andre.

En sånn venn hadde jeg også før. Nå har jeg ingen.

Anonymkode: 55bb5...692

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En sånn venn hadde jeg også før. Nå har jeg ingen.

Anonymkode: 55bb5...692

Vel, de er fine, men de lever ikke evig. De sitter derimot og venter på deg hos dyrebeskyttelsen.

Endret 12. september 2021 av Michaelhe

[Bos43]

Hvordan definerer man en venn? For meg er en venn en som er helt fortrolig, en jeg kan fortelle de innerste tanker, opplevelser og meninger, en som vet (nesten) alt om meg. Jeg kjenner mange mennesker, men har kun to venner, etter min definisjon av venn. Det er nok. 

Endret 13. september 2021 av Bos43

[bunny_94]

Jeg har også få til ingen "skikkelige" venner. Har en venninne jeg kjenner fra barndommen av men hun bor i et annet land. så der blir det facetime hver 3. mnd men det er fint  ellers har jeg en venninne fra studiene som nesten aldri tar kontakt selv, kun jeg. en annen kompis er likedan. Har nylig blitt kuttet ut av en venn jeg anså til å være min bestevenn. Grunnen for det var basert på at jeg har en annen mening på et område som han ikke klarte å respektere og heller valgte å kaste bort hele vennskapet over (det har egentlig ingenting å si for vennskapet). 

Jeg er derimot så heldig som er gift med en fantastisk person som også er min bestevenn og har slått meg til ro med at dette holder for meg. 

Har også noen flitte kollegaer som gjør at jeg er nok sosial på jobb og på arrangementer arrangert av jobben. 

[AnonymBruker]

Virker som Norge har alt utenom vennskap. 

Anonymkode: b94aa...fae

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner, men jeg har hund og katt ❤️

Anonymkode: 3e487...314

[Supersmurf]

Kan det være at vennene dine tror at du alltid er opptatt, og ikke tar kontakt fordi de er vant til at du er initiativtaker? Når folk blir litt eldre så blir en jo gjerne mer opptatt med jobb og familie. Ikke alle folk er gode på å ta kontakt med andre, men blir alltid med hvis de blir invitert… 

[AnonymBruker]

jeg er også ufrivillig - nesten-vennløs. bikker 30 nå neste uke faktisk. før korona opplevde jeg meg endel alene og slet med dette at jeg egentlig ikke hadde andre å snakke med utenom min samboer. jeg måtte også tenke litt om disse følelsene egentlig var fordi "samfunnet" mener vi skal være sånn eller om det var mine behov. korona har sånn sett vært bra, fordi da er det ikke uformelt press til å gjøre noe sosialt i  fritiden. 

det viktigste for meg er min samboer. vi har det gøy og fint sammen. han har en venn, men han har liksom ikke det behovet for å være sosial/skravle.vi trives veldig godt sammen og gjør mye gøy sammen i helger. 

de to siste årene har jeg  opparbeidet meg en venn. vi studerte sammen, og fikk noen år uten kontakt. så tok vi opp kontakten igjen. har nå brukt to år på å komme over fra bekjente - studievenninner til faktiske venninner. nå kan vi ringe impulsivt etc. vi er travle begge to. da er det godt å vite at vi kan snakkes litt på snap og litt i telefonen, men er ikke krise om det går en Mnd uten å treffes. 

jeg har samtidig venner på jobb.  alle mine kollegaer utenom sjefen er i min aldersgruppe. Det kan nesten bli litt vennegjeng. den ene anser jeg som nær. vi har masse gøy på jobb, og kan snakke om alt og ingenting. vi er jo sammen så å si hver dag, og vet og at hun hadde stilt opp om det var noe - likevel vet jeg ikke om vi beholder vennskapet om hun får ny jobb eks. 

 hadde mange venner i barndommen/ungdomstiden, og var alltid den som var ute og gjorde noe sosialt. hadde 3 store brudd med veldig nære bestevenner i 5 klasse (vi flyttet) vg1 (dette var nok det vanskeligste da hun flyttet til utlandet) og etter Vgs (vokste ifra +flytting). disse  bruddene har nok også gjort meg sårbar og at jeg i mindre grad har turt å investere like mye for et nært vennskap. 

vemnslapene etter dette innså jeg var mer sånn overflatiske - som at jeg var en de hang med på fest/filmkveld. disse kuttet jeg ut - det skjedde ting i mitt liv og fant ut at de faktisk ikke brydde seg personlig om meg. venner fra studietiden mistet jeg etter denne.  holder litt kontakt med et par da de har samme jobb som meg i andre kommuner. (treffes litt på konferanser/kurs etc) 

 

Anonymkode: 4e8ad...abb

[stAre]

jeg kjenner meg litt i samme båt som deg (har noen få). jeg er også i slutten av 20 årene,ikke barn.  mann som er min bestevenn.  jeg opplever at det i slutten av tyve årene er en endring av behov og hvordan man bruker tiden :

-de aller fleste i vår alder er gift /samboer og flere har barn. mange er i fulle jobber i hverdagen. tidligere var hverdagen å være sosiale med venner, mens nå er flere mer opptatt av hus/hjem/familie og jobb. helger har gått fra fest og sosialt, til å slappe av, nyte, bruke tiden med familie (med eller uten barn) eller arbeid i hus/hjem. det er da man har fri. 

Vi er feks mye mer opptatt av oss som par, er med familie, båttur med familie og det vi må gjøre I hus etc. personlig synes jeg det blir styr med alt sosialt med andre, og nå i korona synes jeg heller ikke det er riktig at jeg er mye sosial og evt blir smittespreder.

opplever det hyggeligere å gjøre noe sosialt av og til enn mange ganger i mnd. jeg opplever at de som tar mye kontakt kan være slitsomme. jeg orker ikke alltid ta stilling til om vi kan gjøre noe. et er heller ikke noe gøy å bare si ja fordi man ikke ønsker å såre den som spør. fordi egentlig har jeg ikke noe i mot den personen,men veldig ofte hadde jeg kanskje bare mer lyst til å sitte hjemme  med mannen og kose meg med god mat og TVen. 

så mitt råd til deg:

er det noen måter du kan begynne å date og muligens treffe noen? . denne personen kan kanskje være en du kan finne på ting med, når andre kanskje har mer enn nok med sitt. 

Endret 14. september 2021 av stAre

[AnonymBruker]

Jeg har en skikkelig venn nå, pluss mann og barn og annen familie jeg er fortrolig med. Og masse bekjente. Jo, og en venn til som jeg treffer sjelden. Det går fint det.

Anonymkode: 439b2...181

[AnonymBruker]

Vil anbefale «hey girl» gruppe på Facebook. Jentegruppe for å skaffe seg flere venner. Den største er i Oslo, men tror det finnes flere til de større byene også. Det finnes også en tilsvarende gruppe for menn. 
 

Jeg endte tilfeldigvis på en 17 mai frokost for noen år siden med en gjeng fra den gruppa. Mange forskjellige personligheter og man passer ikke sammen med alle men alle oppførte seg og det var en hyggelig dag. Har kontakt med en av de nå som er blitt en av mine nærmeste og blitt en del av min vennegruppe 

Anonymkode: 670f9...fa2

[Acer]

Bedre med 1 god venn eller 2 dårlige venner !🙂

[Lea]

Min eneste venn har pels og fire bein og en hale🐶

[Acer]

Lea skrev (2 minutter siden):

Min eneste venn har pels og fire bein og en hale🐶

Kanskje ikkje utan grunn at mange etterhvert  har fått venner blandt 4- beinte 😄

[AnonymBruker]

Jeg har også bare 1 venn, og det holder i massevis. Har riktignok samboer og firbeinte også da, så livssituasjonen bli kanskje litt annerledes.

Vet dette høres klisje ut, men har du noen interesser du kan dykke dypere i? Melde deg på et kurs? Da vil du jo møte andre med samme interesse, og om du ikke bli bestevenn med noen der så har du allefall noe sosialt og interessant å se frem til en kveld eller to i uka 😄

Anonymkode: 0e37a...38f