Dating som ufør

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen på dette forumet i slutten av 30 årene - midten av 40 årene som har opplevd å bli uføre men som fant kjærligheten. Er det mulig? Jeg er mann som er uføre, men hvordan i allverden skal man komme i kontakt med noen uten å skremme dem bort? Det vil jo bli spm om man møter noen "hva jobber du med", hva gjør du på fritiden osv osv. 

Mitt problem er at jeg frastøter mange damer med tanke på at jeg ikke har egne barn, ikke er i jobb, ikke har noen hobbyer bortsett fra å gå turer i en turløype for helsen sin del, ikke drikker jeg heller (pga blir så dårlig av alkohol). Hva bør man gjøre? Har ingenting i mot å møte noen som er uføre selvfølgelig. 

Anonymkode: a5a46...f4c

[norw]

Som mann er det dessverre ikke lett, med mindre du er kjekk, har litt materielle verdier osv. Kan kanskje i beste fall finne deg en dame som er trygdet, men disse vil jo merke pågang fra mer attraktive menn og ofte velge deg bort. Så skjevt og urettferdig er sjekkemarkedet (nei, jeg er ikke trygdet selv, men i jobb).

[AnonymBruker]

Jeg var i slutten av 30 årene da jeg fant min mann. Vi traff hverandre gjennom en felles interesse, gaming. Ingen av oss så etter en kjæreste, men etter hvert så var det det vi ble. Nå er vi gift på 10 året. Jeg var ufør, han hadde en dårlig betalt jobb og bodde hjemme på gutterommet. Jeg falt for personligheten hans. Han får meg alltid til å le, han er alltid i godt humør, og som sagt vi har flere felles interesser. 

Anonymkode: cda2b...9a0

[AnonymBruker]

Du må bare vente og lete etter riktig fisk i sjøen 😅 Det finnes kvinner som tar stabil inntekt over høy inntekt, Det finnes kvinner som ikke ønsker barn. Og det finnes kvinner som syntes en rolig tur er mer enn nok. Og det finnes kvinner som er alle de 3 nevnte over, Jeg er en av de 😊

Du kommer nok til å møte mye motstand, men du må ikke gi opp! Du må kanskje lete lenger enn andre, men jo flere du møter, jo høyere går statistikken opp for at du møter ei som meg! 

Anonymkode: e7cea...0a7

[Gjest Lilleluring]

Jeg fant kjærligheten etter 6 år som ufør... Han jeg ble kjæreste med sleit den tiden men han har også blitt ufør... Så det er fult mulig ❤️ 

Men det er vannskleigere for menn sikkert og være ufør og date. 

Jeg ble ofte avvist på tinder osv når jeg sa jeg var det. Men fuck dem... 

[Gjest Lilleluring]

Lilleluring skrev (Akkurat nå):

Jeg fant kjærligheten etter 6 år som ufør... Han jeg ble kjæreste med sleit den tiden men han har også blitt ufør... Så det er fult mulig ❤️ 

Men det er vannskleigere for menn sikkert og være ufør og date. 

Jeg ble ofte avvist på tinder osv når jeg sa jeg var det. Men fuck dem... 

Btw... Jeg har ei veninne som er singel og vil ha en bra mann som ønsker barn 🤪

[AnonymBruker]

norw skrev (3 timer siden):

Som mann er det dessverre ikke lett, med mindre du er kjekk, har litt materielle verdier osv. Kan kanskje i beste fall finne deg en dame som er trygdet, men disse vil jo merke pågang fra mer attraktive menn og ofte velge deg bort. Så skjevt og urettferdig er sjekkemarkedet (nei, jeg er ikke trygdet selv, men i jobb).

Jeg er ufør kvinne, og lurer på hvor de attraktive mennene er, for ingen av de vil ha meg. Er svært få menn som vil ha meg, og de ytterst få som vil, vil ikke jeg ha.

Anonymkode: 1b763...e4f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange uføre, og trikset slik jeg skjønner er å ha et aktivt liv med hobbier og annet, innen de rammene som helsa tillater. 

Feks foto, sport, turer, matlaging, husdyr, frivillig arbeid etc. Mange har hund eller er engasjert i foreninger. 

Et vennepar av meg møttes da begge var veldig opptatt av foto. 

Anonymkode: 33f27...20e

[AnonymBruker]

Er ufør mann selv, så føler med deg. Opplever ofte at samtaler stopper og matcher blir stoppet umiddelbart etter at jeg nevner det.

Ellers er jeg enige med de andre. Du har lav inntekt og lav sosial status, så da må du kompensere for det på andre måter. Vær den beste utgaven av deg selv utseendemessig, ta kontroll over økonomien din, still opp for folk, engasjer deg sosialt. Personlig synes jeg "har ikke noen hobbyer, men går turer iblant" gir et inntrykk av at du er en utrolig kjedelig person, men jeg tar sikkert feil. Er det virkelig ikke noe du driver med? Ikke engang interessert i musikk, film eller spill?

Anonymkode: 8dd22...8e0

[AnonymBruker]

Jeg kunne fint datet noen som var ufør, men det kommer selvsagt an på hvorfor.

Det samme gjelder dem som er i jobb, har den en sykdom eller et personlighetstrekk jeg ikke liker, så dater jeg dem selvsagt ikke.

Anonymkode: 196b1...89d

[norw]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ufør kvinne, og lurer på hvor de attraktive mennene er, for ingen av de vil ha meg. Er svært få menn som vil ha meg, og de ytterst få som vil, vil ikke jeg ha.

Anonymkode: 1b763...e4f

Kommer an på hvor pen og ålreit du er. Hvis man er middels pen og ufør, så vil jeg tro at mange ålreite menn vil vise interesse. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er du ufør? Det er det som kan være avgjørende, ikke nødvendigvis at du er ufør. 

Anonymkode: 6f6c0...d8d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er du ufør? Det er det som kan være avgjørende, ikke nødvendigvis at du er ufør. 

Anonymkode: 6f6c0...d8d

Som mann holder det ofte å være ufør for å bli valgt bort, siden kvinner ofte er opptatt mannens inntekt, status og yrkesidentitet. Disse tingene er mindre viktige for menn, så da blir årsaken til at hun er ufør hovedproblemet, ikke AT hun er det.

Intens angst, vil aldri være med på noe og krever at mannen skal tilpasse seg heller stadig skiftende følelsesliv? Det kan være en dealbreaker for mange. Mye smerter, lite energi og stort sett sengeliggende? Det utelukker nok også veldig mange.

Anonymkode: 8dd22...8e0

[AnonymBruker]

Jeg skal innrømme at det sannsynligvis hadde vært uaktuelt for meg å date en ufør mann ja..

Jeg hadde i første omgang vært nysgjerrig på hvorfor du var det. Kan ikke på stående fot komme på en eneste grunn som jeg kunne akseptert som gyldig grunn, men det kan jo hende jeg kunne ha byttet mening, så jeg hadde vært åpen for din historie.

Jeg hadde også vært nysgjerrig på hvem du er som menneske, men når du skriver at du verken har jobb eller hobbyer, så får jeg følelsen av at du ikke brenner for noe, eller er lidenskapelig opptatt av noe. Det er i alle fall viktig for meg. 

Om du hadde vært ufør, men veldig aktiv med forskjellige hobbyer, så hadde jeg nok også undret meg over hvorfor du orket hobbyene, men ikke orket å jobbe, skal jeg være ærlig å si.

Folk er jo forskjellige, og alle er ikke som meg, så det finnes sikkert damer for deg også. Jeg personlig er ei dame som nekter å ta imot sykemelding fra legen, selv om jeg kanskje burde noen ganger, og er en evig optimist som tenker at ting ordner seg, så tror det hadde blitt et for stort gap mellom oss personlighetsmessig til at det kunne ha gått. Du hadde sikkert irritert deg over meg også!

Det finnes garantert damer der ute for deg,  men det spørs hvor du legger lista. Ikke så mange damer jeg kjenner som jobber selv, ville blitt sammen med en ufør mann, men det finnes jo også uføre damer som heller ikke har noen hobbyer som tenker at du er drømmemannen for akkurat dem.

Anonymkode: d235b...9e1

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på om det er noen på dette forumet i slutten av 30 årene - midten av 40 årene som har opplevd å bli uføre men som fant kjærligheten. Er det mulig? Jeg er mann som er uføre, men hvordan i allverden skal man komme i kontakt med noen uten å skremme dem bort? Det vil jo bli spm om man møter noen "hva jobber du med", hva gjør du på fritiden osv osv. 

Mitt problem er at jeg frastøter mange damer med tanke på at jeg ikke har egne barn, ikke er i jobb, ikke har noen hobbyer bortsett fra å gå turer i en turløype for helsen sin del, ikke drikker jeg heller (pga blir så dårlig av alkohol). Hva bør man gjøre? Har ingenting i mot å møte noen som er uføre selvfølgelig. 

Anonymkode: a5a46...f4c

For meg er alt det du ramser opp , positivt. 🙂

Anonymkode: c5d41...310

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skal innrømme at det sannsynligvis hadde vært uaktuelt for meg å date en ufør mann ja..

Jeg hadde i første omgang vært nysgjerrig på hvorfor du var det. Kan ikke på stående fot komme på en eneste grunn som jeg kunne akseptert som gyldig grunn, men det kan jo hende jeg kunne ha byttet mening, så jeg hadde vært åpen for din historie.

Jeg hadde også vært nysgjerrig på hvem du er som menneske, men når du skriver at du verken har jobb eller hobbyer, så får jeg følelsen av at du ikke brenner for noe, eller er lidenskapelig opptatt av noe. Det er i alle fall viktig for meg. 

Om du hadde vært ufør, men veldig aktiv med forskjellige hobbyer, så hadde jeg nok også undret meg over hvorfor du orket hobbyene, men ikke orket å jobbe, skal jeg være ærlig å si.

Folk er jo forskjellige, og alle er ikke som meg, så det finnes sikkert damer for deg også. Jeg personlig er ei dame som nekter å ta imot sykemelding fra legen, selv om jeg kanskje burde noen ganger, og er en evig optimist som tenker at ting ordner seg, så tror det hadde blitt et for stort gap mellom oss personlighetsmessig til at det kunne ha gått. Du hadde sikkert irritert deg over meg også!

Det finnes garantert damer der ute for deg,  men det spørs hvor du legger lista. Ikke så mange damer jeg kjenner som jobber selv, ville blitt sammen med en ufør mann, men det finnes jo også uføre damer som heller ikke har noen hobbyer som tenker at du er drømmemannen for akkurat dem.

Anonymkode: d235b...9e1

Mange uføre er tilnærmet funksjonsfriske mye av tiden, men har dårlige dager og er ikke pålitelige nok for en arbeidsgiver. Min sykdom gjør at jeg kan være avhengig av smertestillende og stort sett måtte sitte eller ligge den ene dagen, men fint marsjere noen mil med full oppakning dagen etter.

Jeg kan se for meg at en som er ufør pga. psykisk sykdom kan ha det tilsvarende, men kanskje i lengre perioder. Det er sikkert også de som er i god fysisk form, men ikke klarer å forholde seg til grupper med mennesker, eller prestasjonspress på jobb.

En annen ting er også at mange opplever å bli mye bedre med årene, men oppleve at etter ti år som ufør, vil ingen arbeidsgivere ha dem. Store CV-hull, gammel utdanning, ingen referanser og lite erfaring gjør at mange opplever stengte dører i arbeidslivet, og blir værende uføre, selv om de egentlig er relativt funksjonsfriske og kunne vært i jobb om noen ville gi dem en sjanse.

Anonymkode: 8dd22...8e0

[AnonymBruker]

Jeg er en ufør mann i 30-årene. Har god økonomi, utdannelse, har hatt gode jobber, ser rimelig greit ut og har egentlig aldri hatt et problem i livet med å få meg en kvinne. Har også vært i 2 lange og gode forhold, der ett varte 8 år, så jeg faller liksom ikke i kategorien "loner" heller. Har heller ikke barn, som skulle tro var til min fordel. Er ikke nedsyltet av sykdom, og har ambisjoner om å komme meg ut i jobb igjen på sikt.

Men etter at jeg ble ufør så sa alt stopp. Det var som å slå av en bryter. Tindermatchene fjernet matchen så snart jeg sa jeg var ute av jobb, selv om matchene mine også var uføre! Single bekjente kvinner som vet at jeg er ufør avviser meg momentant. Ingen tar spontant kontakt heller, slik jeg opplevde før i tiden. Men det har vel folk sluttet med uansett kanskje.

Folk rundt meg forstår liksom ikke at jeg er singel fordi man skulle tro jeg hadde det greit i meg å finne noen. Jeg for min del har resignert. Slettet både Tinder og Sukker. Får heller bruke tid på å bli bedre og finne meg en deltidsjobb på sikt. Det virker som om at jobbstatusen veier svært tungt, uansett hvem jeg matcher med, så da er neste steg å få til det. Om det går 5, 10 eller 15 år får så være, selv om jeg skjønner at jeg har "dårlig" tid med å etablere meg med noen igjen. Og fungerer ikke det så får det bare stå seg til. Jeg lever fint alene også, det var ikke det, men jeg kjenner på det emosjonelle og fysiske tomrommet i livet, samt mangelen på nærhet og intimitet. Jeg overlever nok uansett. 

Vet ikke om jeg svarte deg TS, men budskapet mitt er at som mann så er det uhorvelig vanskelig, og du må ha mer flaks enn noe annet for å få det til. Kanskje du er heldig. Du bør kanskje ikke gi opp som meg, men det å gi opp gir deg en mer ro og aksept for situasjonen. Å lete til du blir gal og være tilgjengelig overalt kan forsterke den negative følelsen din og frustrasjonen rundt din egen situasjon hvis du ikke lykkes over tid. Du får se det an, men resignasjon kan være et godt valg hvis du ikke lykkes.

Anonymkode: 79268...e19

[AnonymBruker]

Jeg tror hver femte kvinne her i landet er ufør. Like barn leker best sies det.

Uføretrygden er i utgangspunktet ikke noe som definerer deg.

Anonymkode: 0c1cd...016

[AnonymBruker]

jeg lyver og sier jeg er i arbeid en plass. funker bra.

Anonymkode: 92aa3...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror hver femte kvinne her i landet er ufør. Like barn leker best sies det.

Uføretrygden er i utgangspunktet ikke noe som definerer deg.

Anonymkode: 0c1cd...016

Men så er realiteten slik at uføre menn vil gjerne ha uføre kvinner, men uføre kvinner vil ikke ha uføre menn. Uføre kvinner ønsker liksom ikke å leke med like barn. Jeg snakker av erfaring, og med tanke på hva flere uføre kvinner har sagt på KG oppigjennom årene. 

Anonymkode: 79268...e19